Helene Fosse

Verdensdagen for selvmordsforebygging

Hvert 40. sekund dør et menneske av selvmord. For hver person som dør, er det 20 personer som forsøker. Jeg er en av dem.

Jeg har ved to anledninger nesten dødd. Det som er viktig å forstå er at selvmord er noe en dør av, ikke noe en på egenhånd bestemmer seg for. Når en faller så dypt som jeg og mange andre har gjort, føles ikke selvmord som ett valg. Det føles som den eneste utveien en har fra de enorme psykiske smertene en lever i.

En hører ofte at når en vil ta livet sitt, tror en at livene til de rundt seg bare vil bli bedre. Dette stemte delvis, men ikke helt, ihvertfall for meg. Jeg var fult klar over, og det tror jeg mange i min situasjon er, at det kom til å følge en enorm bølge av sorg som ville ramme alle som er glad i en. Men når en har det så vondt, føles det nesten egoistisk at de rundt en krever en skal måtte leve når det er så opplagt at en bare vil dø. En klarer å overbevise seg selv om at de rundt en kommer jo til å komme seg over det, og vil slippe den byrden en er. Å fortelle seg selv dette tror jeg nesten er en forsvarsmekanisme for at en ikke skal kjenne like sterkt på de smertene en vet en vil utsette familie og venner for.

Hvis du har problemer med å forstå hvordan det føles å være suicidal, se for deg du har vært i en forferdelig ulykke, og hele kroppen din er full av brannskader og åpne sår. Se for deg at det er ubeskrivelig vondt, og at du vet du aldri kommer til å bli bedre, du kommer å leve med disse smertene resten av livet ditt. Du klarer ikke lenger å faktisk se for deg en fremtid, og ihvertfall en uten at hver centimeter av hele kroppen din skriker. Se for deg at alt dette, og likevel krever de som er glad i deg at du skal leve for dem, uansett hvor vondt du har det.

I fjor hadde jeg en så dyp depresjon at den fikk psykotiske trekk. Jeg begynte nemlig å genuint tro at de rundt meg, spesielt helsepersonell mente som meg at det var best for meg å dø. Eneste grunnen til at de hjalp meg, var fordi de måtte holde opp illusjonen om at det alltid er best å leve. Det føltes som det mest rasjonelle i verden at jeg burde få slippe å være i live lenger.

Hvis du lever med suicidale tanker nå, husk at det blir bedre, det vil si, det blir bedre om du er her for å se det skje. Selvmord er aldri løsningen, men jeg tror det er enormt viktig at flere forstår hvordan det føles, for jeg skjønner det kan virke helt ulogisk at noen selv skulle velge å ville dø, når dette er noe de fleste er redd for. Men igjen, det føles ikke som et valg. Det føles som eneste utvei. Det å leve videre, å holde ut smertene, og føle at disse smertene vil vare for evig, tanken på dette gjør en helt kvalm og det er veldig tydelig at det bare er én måte en kan slippe. Da er det så viktig at de rundt kan forstå hva som skjer og klare å snakke med oss om det. Det er den beste måten en kan komme seg ut av mørket.

Hvis du sliter med tanker om selvmord, ta kontakt med noen for hjelp. Dra på legevakten, dra til akutteamet, ring hjelpetelefonen til mental helse (116 123). Du kan også kontakte meg dersom du bare trenger noen å lytte, men husk at selvmordstanker er alvorlige nok til at du burde kontakte ordentlig helsepersonell. Ettersom det er Verdensdagen for selvmordsforebygging i dag, del gjerne denne videoen, med informasjon om hvor en kan få hjelp. Kanskje legg til en liten oppfordring til vennene dine om å snakke med deg om de sliter. Hvis du lever med selvmordstanker, og ikke har tatt imot hjelp enda, la dette være den dytten du trenger til å komme deg til fastlegen for å henvisning til psykolog. Du fortjener hjelp.

11.09.19 | Mental helse

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.