Helene Fosse

Jeg har en sånn underlig følelse. Noe inni meg gjør vondt, en slags knute. Likvel, det gjør litt godt også. Som om jeg har vunnet noe. Som om jeg klarer å kjempe mot noe som egentlig burde tatt knekken på meg. En tsunami har rast igjennom meg. Alt ble kaos. Skrik, gråt og løping. Likevel, noe grep fast i noe, gjorde seg klar for å kjempe. Og kjempe gjorde det. Hjertet mitt sitter igjen med en hel del krigssår, men følelsen av at jeg vant, den overdøver smerten. Striden, skytingen, blodet, alt er glemt. Alt jeg sitter igjen med nå er veteranarr. Bevis på at jeg overlevde. Jeg klarte det.

I_Heart_You_av_Helene_Fosse

Men arrene minner ikke bare om gode ting. De minnder meg også på de vonde. De vonde minnene som jeg helst ville vært for uten. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, er det så? Bullshit! Det som ikke dreper deg, dreper deg bare litt senere. Hver gang tsunamien kommer dør en liten bit inni meg. Visner bort og råtner. Det går greit så lenge det bare skjer av og til. Da har landsbyen tid til å ygge seg opp igjen. Men hva med når tsunamien herjer over øyen om og om igjen? Da ser landsbybeboerene seg, de som er igjen, nødt til å rømme. De løper opp på fjellet og gjemmer seg i skyene. Det kan se ut som om de er i himmelen, men egentlig føler de seg helt fortapt.

Uansett, nå sitter jeg her. Gulvet på rommet mitt. Jeg kan kjenne browniesmullene grave seg inn i leggen min. Soundtracken er Hallelujah, covret av Sysan Boyle. Hvorfor søren føler jeg meg så alene akkurat nå egentlig? Verden er så sykt unødvendig komplisert av og til, og følelser, ja, de er sykt oppskrytt.

Jeg har redigert bilder hele helgen, noe som egentlig er ganske herlig og avslappende. Det er så mye mer meningsfullt enn å bare sitte her. Det er virkelig en herlig følelse når jeg får et bilde i hodet for så å klare å skape det på nytt på skjermen forann meg. Det blir bare enda bedre når jeg, med en gang jeg legger bildet ut på deviantART får 8 feedback-messages (vi snakker sånn etter 30 sekund). Selv om det sikkert bare er snakk om folk som prøver å få folk til å komme til sitt eget galleri, så tennes det et koselig, lite telys inni meg (og det selv om det ikke er lov med telys her på internatskolen min!)

Nå skal jeg sette på Fringe og så sove. Fringe er noe meningsløst tull, så det passer perfekt til å holde annet meningsløst tull utav hodet mitt.

Hva er det du har gjort i helgen da, lille venn?
Burde jeg starte å blogge på engelsk også(i en separat blogg på remingu.com)?