Helene Fosse

Du har et tog. Neida, jeg vet du ikke har det, det er en måte å snakke på. Poenget er at det står et tog på jernbanen foran deg.

Dette toget kjører kjempefort, og det er helt umulig å stoppe det. Toget må enten kjøre til høyre eller til venstre. På venstre side ligger en person, på høyre ligger fire mennesker.

Du har en spak foran deg, og må velge: Skal toget kjøre til høyre, eller skal det kjøre til venstre?

Ok, den var ganske enkel: Det etiske korrekte her er nesten selvsagt å la toget kjøre til venstre, siden det er verre at fire personer dør, enn at en gjør det.

Dette er en veldig enkel set-up med uendelige muligheter for å skape vanskelige, etiske situasjoner. For hva om denne ene personen er Mozart? Eller favorittartisten din? Eller søsteren din? Eller hva om de fire personene er narkomane med AIDS, mens personen til venstre er Bill Gates, på vei til en eller annen veldedighetsorganisasjon for å gi bort noen millioner?

Som du skjønner, uendelige muligheter.

Men det er en sammenligning jeg syns er veldig mye mer interessant enn de andre.

Hva om disse fire personene trenger hvert sitt organ, og den ene personen, som vi i tog-scenarioet ble enige om at måtte ende opp med å ofre livet, sitter på venterommet med en brukket tå? De fire personene kommer til å dø om de ikke får hvert sitt organ, og denne brukket-tå-personen er helt perfekt for denne oppgaven, med rett blodtype og greier.

Akkurat som i stad, så vil dette og ende opp med at personen til venstre dør, og de fire lever. Ingenting er endret.

Så hvorfor virker dette veldig mye mer feil?