Helene Fosse

Året 2012 er det året jeg skal bli veganer. Veganisme er bedre for miljøet, for helsen, for å bekjempe sult og fattigdom og ikke minst for dyrene. Det er egentlig noe jeg har hatt lyst til veldig lenge, men slik jeg lever nå er det litt for vanskelig å bytte til en vegaansk diett for meg av en rekke grunner.

A substantial reduction of impacts would only be possible with a substantial worldwide diet change, away from animal products.
Rapport fra FN

Grunner til at jeg må legge om dietten min seeent:
– Det er utrolig upraktisk for meg å lage skikkelig mat hvor jeg bor nå.

– Jeg er for avhengig av familien min, som er veldig skeptisk til at jeg skal bli veganer

– Til sommeren skal jeg til Japan, og i søknadsskjemaet og brevet til kommende vertsfamilie, skrev jeg at jeg er lakto-ovo-vegetarianer (det vil si jeg spiser egg og drikker melk). Slik jeg har forstått det vil bare det å være en vegetarianer i Japan by på problemer (overraskende nok), så her har jeg ikke mye valg

– Det er så utrolig mye mat som har mye mat som inneholder animalske produkter, og i motsetning til det meste jeg måtte kutte ut som vegetarianer, er det produkter jeg kommer til å savne (i begynnelsen)

Dette er ganske enkelt en liste over unnskyldninger, jeg er fult klar over det, men det er uansett dette med Japan som er det viktigste. Å bo i et helt annet land hvor veldig få forstår hva jeg sier kommer til å bli veldig spennende, men jeg har nok utfordringer fra før av, med tanke på helsen min, så her har jeg ganske ikke noe valg.

Likevel, jeg har allerede kuttet helt ut å spise og drikke egg og melk for seg selv, selv om jeg fremdeles spiser en del mat som har melk og egg som ingrediens (samt sikkert en del andre ikke-veganske ingredienser i form av e-stoffer o.l.). Dette kommer jeg gradvis til å kutte ned på frem til sommeren, og skaffe meg så mye kunnskap som mulig av hvilke produkter som er dyrevennlige, og eksprimentere for å finne ut hvilke jeg liker best. Når jeg har vært i Japan, skal jeg prøve å kutte helt.

Da jeg ble vegetarianer, skjedde det bare plutselig. Det var nesten som om jeg bare plutselig ikke klarte tanken på å spise kjøtt lenger. Da jeg snakket med en vegetar-venninne, som forsikret meg om at hun ikke trengte noe kostilskudd eller lignende (ja, jeg var såpass misinformert jeg også, en gang i tiden), var det ikke noe spørsmål lenger – jeg skulle bli vegetarianer. Denne gangen har jeg tenkt å ta det litt roligere og litt skikkeligere.

Ønsk meg lykke til.