Helene Fosse

Hvem er det som alltid har vært der for meg? Som kjenner meg ut og inn og opp og ned? Hvem er den jeg føler jeg kan fortelle alt og alltid er klar til å snakke (selv om hun egentlig er opptatt)? Hvem er det som alltid har litt ekstra tid til den lille jenta si?

Mammaen min er min store superhelt. Uansett hva det er jeg trenger så har mamma det. Det ka være alt fra en skulder å gråte på til sofa til fellestua på internatet.

Mamma er den her i verden som er mest opptatt av å forstå meg, selv når hun egentlig er uenig med meg. Dessuten er hun min største stalker, både her på bloggen og på facebook (men forståelsesfull som er skjønner hun heldigvis at det ikke er alle statusoppdateringer det er meningen hun skal kommentere på).

Jeg og mamma har selvsagt hatt en del krangler, men heldigvis så ender de alltid godt. Selv om jeg nå ikke lenger tar absolutt alt hun sier som åpenbaringer fra gud, så har jeg fremdeles masse jeg føler jeg kan lære av henne.

Selv om jeg nå føler jeg har mer et venninne-forhold til mamma enn det jeg hadde før, så vet jeg at jeg alltid kan legge meg i armskroken hennes å være liten pike igjen om jeg trenger det. Det er ganske herlig, og det får den voksne verdenen som nærmer seg fortere og fortere til å virke litt mindre skummel.

Mamma og jeg satt på lørdag og klippet ut omslag til 50 DVD-cover.
Jeg ville selvsagt ha litt bilder av dette til bloggen, men etterhvert fikk
mamma panikk å rømte bort fra kameraet.

Tusen takk for at jeg har deg mamma. Jeg er utrolig glad i deg, og det kommer jeg alltid til å være!