Helene Fosse

…og med det mener jeg selvsagt at lokavore (locavore) ble, i det gylne 2007, kåret til årets ord i Oxford American Dictionary. Hva betyr det egentlig?

Om du kan engelsk, så sier det nesten seg selv: En som spiser «lokal mat», altså mat som helst er dyrket så nærme hjemme som mulig. Lokavorer er en voksende bevegelse, spesielt nå når bærekraftig og øko-vennlige livsstiler blir mer og mer vanlige. Ved å spise lokalt, vil det sapres mye CO2 på at en slipper å frakte maten vår langveisfra.

Jeg må innrømme at jeg elsker ideen. Du føler liksom at salaten din er litt mer friskende om den ikke er pakket ned, fraktet, kjørt på, flyttet, flydd, flyttet, kjørt på, i klamme, små bokser (dette siste er det jeg forestiller meg) på en måte som slipper ut utrolig mye forurensning. Det jeg har lyst til å se for meg når jeg spiser maten min er grønne enger, fugler som flyr, blå himmel og alt som er godt. Istedet blir detaltfor ofte forurensende fly, oppkastsyke biler og sprayemiddel.

Tenk å kunne kjøpe maten sin her!

Problemet med å være en lokavore er… det går ikke ann. Ikke her i Norge ihvertfall. Ihvertfall ikke når en har lyst til å leve på noe annet enn poteter. Likevel, vi har absolutt noe å lære. Ved å kjøpe lokalt sparer vi miljøet, grønnsakene kan ligge lenger (siden de ikke har brukt mye tid på transport) og du støtter oppunder lokalmiljøet. Enda bedre blir det jo, for både smaksløkene, helsen og miljøet, om du kjøper økologisk.

Siden det kan være ganske vanskelig å finne ut hvor produktene dine kommer fra, hjelper det kanskje å se etter «Nyt Norge»-merket, så lenge du holder deg unna kjøttet. Ops, sa jeg det? Vel, Nyt Norge får bare komme å saksøke meg, slik de gjorde med Christoffer Biong da han kritiserte merkeordningen med b.l.a. disse bildene: