Helene Fosse

Å lage en drømmeprins er krevende og tar lang tid, men med en haug med tålmodighet og en ordentlig stekepanne skal du nok klare det. Du må bare vite hvordan du gjør det.

Begynn med å ha en god del selvtillit i bakebollen. Pass på at det er kvalitetsselvtillit, ikke den du kan kjøpe på Seisson og Moods of Norway. Da vil du ende opp med et skuffende resultat som står en time forann speilet hver morgen for å få håret til å se akkurat passe caretryne ut. Nei, kjøp heller selvtillit på JC eller H&M. Ha gjerne i et øye for klær, slik at han automatisk kan plukke noen plagg som ser bra ut sammen. Hvis du har i to vil han kanskje til og med kunne legge frem klær han mener du passer? Rett og slett en personlig stylist.

Etter klesstil og selvtillit er det attraktivitetens tur. Her kan du jo bare øse på med sixpack og fint hår, men vær forsiktig. For mye, og dere vil ende opp som skjønnheten og udyret. Det vil du vel ikke ha noe av? Se for deg at du går ned kirkegangen seende ut som en kloakklump ved siden av en menneskelig reinkarnasjon av Langfossen med regnbue på. Derfor, hold litt tilbake på nydeligheten og ha bare i litt mer enn det du selv har.

Nå kommer den vanskeligste delen. Personligheten. Gutten skal kunne snakke for seg, men det er alltid en fordel om du selv er litt mer velltalende. Han må kunne spille instrument, men du vil ikke ende opp med å ende opp som erstatningsmoren til en 40 år-gammel ”Jeg skal bli rockestjerne når jeg blir stor!” og som spiller metal-sanger så høyt at naboen ringer politiet fordi de frykter at 3. verdenskrig er her, og at den blir ledet av en tonedøv og midlertidig sinnsforvirret Michael Zombie-Jackson.

Hva med andre kunsteriske evner? Skal han være flink til å male? Tegne? Lage dinosaurer i plastelina? Dette kommer jo selvsagt litt ann på dine interesser. Hvis du selv liker å fotografere, er det kjekkest om han er flinkere til noe annet. Egoisten i deg vil takke deg senere. Likevel, så er det jo kjekt å leke modell også, og om du har i nok fotograf, vil han kunne få deg til å se ut som Jessica Alba, Smurfine eller kanskje Jude Law. Det er nå du må finne ut hva du skal ofre. En fordel er jo å gjøre ham skikkelig flink til noe du selv ikke har noe talent for, men kanskje skulle ønske du hadde.

Hva med omsorg? Empati? Barnetekket? Du vil selvsagt at mannen din skal være snill, men her må du også tilpasse hans med din egen. Han kan nemlig ende opp som en eneste stor evigvarende moralpreken som får deg til å føle deg som en mutantblanding av Hufsa og Voldemort med kviser på, og det er jo ikke ønskelig. Barnetekket ville jeg hatt omtrent to spiseskjeer av, kanskje litt mer, men om du tar for mye sitter du plutselig med den rødhårede sjefen over alle sjefer, og det er ikke noe du vil tilbringe resten av livet med. For mye barnslighet og det vil rett og slett gå utover ansvarsligheten, og mannen vil ikke gjøre annet enn å steke vafler med syltetøysmil mens du må betale alle regninger og andre… voksenting.

IQ er det bare til å pøse på med. Eller kanskje ikke? Å ha en for smart ektemann kan føre til at han vinner alle diskusjoner på walkover, rett og slett fordi du vet du aldri kan slå hans argument. Og hva som han blir så smart at han finner opp en maskin i søvne som ødelegger all sjokolade i verden? Vil du virkelig være sammen med han som sendte jordens befolkning ut i en kollektiv depresjon?

Når du har blandet alt dette sammen, hell det i en valgfri form, alt etter hva du foretrekker (Den vanlige fitness-formen, eller kanskje du er mer glad i Lots to love?). Topp alt sammen med hans avhengighet for deg. Hvis du trenger mye egopleie kan det være smart å ha et tykt lag av dette på toppen. Hvis du har gjort alt rett, vil du nå sitte med et stykk drømmestud forann deg som du kan leve lykkelig med alle dine dager.