Helene Fosse

Så lenge jeg kan huske, har jeg opplevd å få akkurat samme karakter, uansett hvor mye eller lite innsats jeg gir. Dette har ført til at jeg i dag har en tendens til å gi opp før jeg begynner.

Ja, jeg vet: «Men Helene da, du kan ikke bare klage på læreren for at du ikke gidder prøve!» Joda, jeg er forsåvidt enig… Tingen er, jeg har ikke gitt helt opp hele tiden. Jeg har hatt mine små perioder hvor jeg plutselig får et slik lite hissig «kick», der jeg plutselig blir mye mer aktiv og gjør alt jeg kan for å få bra karakter. Likevel får jeg akkurat like dårlig. Grunnen er ofte helt teit. Det er som om jeg er blitt satt i bås av læreren, og istedet for å faktisk se på prøven og så bestemme seg hvilken karakter jeg fortjener, ser hun på navnet, setter karakter, og leser gjennom prøven for å se hvorfor jeg ikke fortjente bedre.

Grr, jeg kjenner jeg blir så irritert!

Og, ja, jeg har faktisk litt bedre enn «Jeg føler» til å støtte opp under teorien min (hvis ikke hadde det bare vært en hypotese, remember?). Du skjønner, en liten tid tilbake hadde vi en nokså tung oppgave i et fag jeg ikke vils skrive navn på. På grunn av denne oppgaven lå hver og en av oss i sengen og vred og ynket oss, svett og og redd for å få stryk. Flere av elevene vred seg dermed unna ved å stjele den samme oppgaven fra de som hadde hatt den et år før oss. Flere lot seg «inspirere», men han ene kompisen min bare leverte den rett inn, uten å lese igjennom. Samme oppgave, samme lærer, samme fag. Eneste forskjellen var eleven. Han fikk to karakterer mindre enn personen som leverte den inn året før.

Er det rart jeg tror på trynefaktor?

Hvordan kan vi egentlig bli kvitt denne trynefaktoren? Jeg tror nemlig ikke det er bare jeg som merker den på kroppen. Faktisk, tror jeg det er en stor grunn til at så mange ungdommer er så umotiverte på skolen, sammen med det at det er umulig å relatere seg til mye av det stoffet vi må lære.

Likevel, i det siste har jeg hørt fra flere at «Helene, når du først bestemmer deg for noe, da gjennomfører du det. Det er det ikke tvil om det! Du kan sjonglere, du er vegetarianer og du studerer japansk. De fleste hadde gitt opp på slike prosjekt.» Jeg må bare si at slike ord som det gjør faktisk ganske godt. Spesielt når det kommer til det med å være veggis, for jeg etterhvert blitt passe lei av alle de «Å herlighet, du kødder nå?»-blikkene når jeg sier at jeg ikke spiser kjøtt. For det andre, har jeg bestemt meg for å virkelig bruke dette til min fordel.

Du tenker kanskje «Aha, så du skal jobbe for å få bedre karakterer. Flott for deg»

Nei, feil! Som sagt er jeg fint plassert i en bås, og samme hva jeg gjør tviler jeg på at jeg kommer utav den. Istedet skal jeg jobbe for meg selv, og tenke at jeg tar disse fagene som privatist. Hvis jeg klarer å ignorere karakterene, og bare fokusere på å lære, så har jeg faktisk tro på at det i det lange løpet kanskje er en liten sjangs for at jeg også vil merke det på karakterene mine.

Kanskje jeg ikke kan gjøre noe med trynefaktoren, men det skader jo ikke å lære, selv om det ikke får noen uttelling i karakterboken.

Hva tenker du om trynefaktor?
Merker du mye til det?