Helene Fosse

Nå er ikke dette en veldig fitness-blogg, og det kommer den aldri til å bli heller. Likevel, mangel på fysisk aktivitet er blitt et ordentlig problem i dag, sammen med dårlig kosthold. Etter oppfinnelsen av sofaen, samt cheeseburgeren, har vi mennesker sunket mer og mer sammen til TV-zombier. I veldig mange jobber som en kan finne på dagens arbeidsmarked krever minimalt med fysisk aktivitet, og skoleelever brenner minimalt med kalorier når de sitter på skolebenken og skriver av fra tavlen. Dette står i sterk kontrast med hvordan kroppen vår tilpasset seg å leve under tøffe kår i steinalderen og tidligere, når mennesker virkelig måtte jobbe hardt og fysisk for maten de trengte. For å veie opp for denne mangelen på bevegelse, må moderne menn og kvinner gjøre opp for dette gjennom trening om.

Helsedirektoratet anbefaler alle voksne minst 30 minutter trening hver dag. Merkelige nok ser det ut til at selv om mange sier de «ikke har tid» til trening, bruker gjennomsnittsnordmannen over to timer (141 minutter) foran TV’en hver dag. Her trengs tydelig en orden på prioriteringer. Mens fysisk aktivitet har flere gunstige effekter på helsen, som bedre blodsirkulasjon, gunstigere blodfettprofil, styrker immunforsvaret, reduserer risikoen for enkelte typer kreft, god effekt på hormonsystemet og mental helse, er det veldig vanskelig å finne positive effekter av å se på TV. Dette gjelder spesielt når en ser oppblomstringen av reality-show som Paradise Hotel og         serier som CSI: Miami (den siste liker jeg egentlig ikke bare på grunn av den kvalmt selvgode karakteren i hovedrollen). Nå kan selvsagt TV klare å føre til mer fysisk aktivitet, slik som jeg mistenker «Ingen grenser» kanskje klarte å få til blant mange rørte nordmenn, men min erfaring er at TV som regel fører til mer TV.

Heldigvis ser det ut til at mer trening fører til mer trening.

Den beste tingen ved trening er nemlig, i mine øyne, ikke det at en kommer til å leve lenger og ha bedre helse (selv om det siste spesielt er grunn nok i seg selv). Å komme seg opp av sofaen for at du kanskje skal klare å unngå et kanskje kommende hjerteinfarkt en gang om ti år, er ofte ikke en god motivator. Nei, den mest positive effekten en får fra fysisk aktivitet og trening er den kunstige effekten på vår mentale helse. Når en beveger seg og pulsen stiger, setter dette i gang en rekke kjemiske reaksjoner i kroppen som blant annet fører til økt produksjon av dopamin, serotonin og phenylethylamin, som for normale folk ganske enkelt vil si: «Du blir glad!»

Selv om det kanskje kan virke som et ordentlig tiltak å komme seg opp og ut, vil det likevel gjøre deg gladere, både mens du trener og i det lange løp. Trening øker nemlig søvnkvaliteten som er viktig for at hjernen skal kunne fungere optimalt, det forhindrer depresjoner og stress og det kan øke selvtilliten.

En del mennesker ser på det som sløsing av den korte tiden vi har her på jorden når en bare løper rundt i tights og T-skjorte. Jeg for min del ser mer på det slik som dette: For at livet skal være verdt å leve, må jeg være lykkelig. Ikke hele tiden, men så ofte det lar seg gjøre. En kan ikke bare regne med at lykken kommer løpende bort til deg og hopper i armene dine, og en kan heller ikke tenke at det som virker mest behagelig her og nå (film og sjokolade), er det som vil gjøre deg lykkelig i fremtiden. Trening alene kan gjøre deg lykkelig, men en annen viktig forutsetning for å kunne være glad og ha det bra, er en god helse. Om du ikke er i fysisk aktivitet, er du nesten garantert å få dårlig helse. Nei, å leve lenge er ikke veldig verdt det om en ikke gjør litt smarte investeringer med de årene vi har fått tildelt.

Kilder:
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger/Sider/default.aspx
http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/art-2004-04-21-01.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fysisk_aktivitet
http://www.sykkelnytt.no/Internasjonalt/Forside/Trening-gj%C3%B8r-deg-glad-1537