Helene Fosse

Det er egentlig nesten litt rart, hvor utrolig opptatt jeg er av å spre budskapet. «Det er ingenting galt med å være homofili.» og «Det handler om kjærlighet.»

Så vidt jeg vet, kjenner jeg ingen homofile eller lesbiske, og jeg har aldri lurt skikkelig på om jeg selv var lebisk eller bifil. Likevel ligger denne saken så utrolig nærme hjertet mitt. Det er en av de viktigaste tingene jeg står for. Jeg kjenner jeg mister helt respekten for folk når de bruker «homse» som skjellsord. Er vi ikke kommet noe lenger?

Jeg tror kanskje det er det som gjør det. At det er derfor jeg bryr meg så veldig. Vi tror vi er så smarte, hele bunsjen, som har funnet opp lyspæren, varmeteppet og tørketrommelen, at vi har demokrati og alle har stemmerett, at vi er helt blinde for denne utrolig ignorante holdningen vi fremdeles har ovenfor andre mennesker.

At vi kan mislike andre mennesker på grunn av hvem de elsker… det er noe så intenst feil med det.

Av og til, når jeg sitter og snakker med folk om dette, så føler jeg at jeg har blitt kastet tilbake et århundre eller to og må sitte å forklare slavehandlere at svarte folk er også mennesker, og at de også fortjener å bli behandlet med respekt og medfølelse.

Jeg tror det er derfor jeg bryr meg sånn. Det er derfor jeg nesten tar det personlig. Det er så utrolig urettferdig, og jeg takler bare ikke når ting er så åpenbart urettferdig, uten at alle klarer å se det.