Helene Fosse

Jeg bare lurer jeg, på hva du syns. Har roboter fri vilje? Hvis ikke, har vi noe mer fri vilje enn det de har? Eller er fri vilje bare en illusjon?

De fleste vil nok påstå at vi har fri vilje. «Jeg kan gjøre absolutt som jeg vil jeg!» Men kan du egentlig det? Tenk på det. Hvem er du egentlig? Jo, du er en sum av de biologiske og genetiske forutsetningene dine, blandet med alle minner du har fra du ble født til i dag. Skjønner?

Tenk om du egentlig er en robot?

Ok, si du lager en muffin. Det kan virke litt tilfeldig om muffinen blir veldig, veldig god, eller om den bare blir helt vamlig god, selv når du følge samme oppskrift. Men likevel så betyr ikke det at muffinen har bestemt seg for å smake ekstra godt eller ekstra ikke fult så godt akkurat i dag. Muffinen smaker slik den smaker på grunn av alt det som ble stappet oppi bakebollen når du bakte den. Og slik er det med deg også.

Tenk på det. Grunnen til at vi oppfører oss slik vi oppfører oss, er fordi vi er «programmert» slik fra naturens side. Vi føler redsel når vi ser noe stort og skummelt, fordi dette hjelp oss å overleve når det kom en stor tiger og prøvde å flå oss. Grunnen til at du kanskje ikke løper av gårde er fordi du vet at den store skumle mannen på TV ikke kommer til å gjøre deg noe, fordi aldri før har noen stor skummel mann på TV klart å fysisk skade deg.

Men, ja, nå forstår du forhåpentligvis hva jeg mener med at du ikke har fri vilje (om du er enig er irrelevant). Hvis jeg programmerer en robot til å bli redd når han ser noe stort og skummelt noe nærme seg, men også lære av tidligere erfaringer, akkurat slik vi gjør, er det egentlig noen forskjell? La oss si jeg får roboten til å se akkurat ut som et menneske, ville du klart å skille den fra en haug andre mennesker, hvis den oppførte seg helt likt?

For hva er egentlig forskjellen? Begge deler er jo «maskiner» som blir styrt av programmvare og det det lærer. Kan du egentlig vite at du ikke er en robot? Tenk om de tankene som fyker gjennom hjernen din er bare 001001111001010 som prøver å ressonere seg frem til hva du skal gjøre nå?

Og om dette er så, og vi er som roboter, er det egentlig noe galt med det? Jeg mener det ikke er det. Jeg føler meg ikke noe mindre verdt, og følelsene, minnene mine, erfaringene mine er akkurat som de alltid har vært. Kriblingen jeg får i magen når jeg ser kjæresten min, og gleden jeg føler når jeg er sammen med vennene mine er fremdeles like ekte og overveldende.

Sånn ellers er vi mennesker kommet et lite stykke når det er snakk om kunstig intelligens. Det er bare til å se på Leo her:
(Du kan se Leo fra 2:14, men jeg anbefaler å se hele greia)