Helene Fosse

I den headeren jeg har nå kan du se en laaang rekke med tall. For de fleste ser de kanskje tilfeldige ut? Vel, det er de ikke. De som har fulgt med i mattetimen og som leser Nemi kan ihvertfall kjenne igjen de 8-9 første tallene.

Ved første øyekast ser det bare ut som noen tilfeldige tall sortert i stigende rekkefølge. Hvis du syns det, stirr litt lenger på dem. Etterhvert legger du kanskje merke til at det er et mønster her. 0 + 1 = 1, 1 + 1 = 2, 1 + 2 = 3, osv. Hvis du legger sammen to av tallene som står ved siden av hverandre får du det neste tallet som svar.

«Aha, kjempekult…» tenker du kanskje «Men hva er egentlig poenget med dette?». Vel, poenget, min kjære venn, er at disse tallene egentlig er ganske spesielle. For ca 800 år siden gjenoppdaget (den egentlige oppdageren var indiske Pingala, 500 f.kr.) den italienske matematikkeren Leonardo Fibonacci at disse tallene var å finne veldig mange plasser i naturen.

En av plassene er i solsikkens «hode». Solsikkefrøene i en solsikke er nemlig plassert i et spiralformet mønster, og antallet spiraler i én retning og antallet i motsatt retning vil være to Fibonacci-tall.

Om du ikke har hørt om Fibonacci-tallene har du kanskje hørt om det gylne snitt? Det gylne snitt, eller phi, blir mye brukt innen kunst. Phi er det samme som 1,618. Om du tar to naboer i fabonaccitallfølgen og deler dem på hverandre vil du få tilnærmet lik phi.