Helene Fosse

Jeg kjenner jeg blir litt irritert. Alt handler om drapsmannen på Utøya. Det ser ut til å være alt alle tenker på nå som rettssaken er igang. Hva skjedde med å glemme terroristen, men heller fokusere på det som skjedde? Hva skjedde med å ikke bruke navnet hans? Istedet har folk latt ham bli en slags superkjendis!

Jeg kan forstå at folk er interessert i denne rettssaken. Det er noe vi kommer til å snakke om i år. Likevel, i sommer virket det som om hele Norge samlet seg rundt tanken om at selv om vi skulle huske alt det grusomme som skjedde på Utøya, skulle vi glemme ham. For meg virker det som om vi istedet ikke klarer å snakke om annet enn denne terroristen. Jeg hører stadig bort at folk bryter ut i skrekkfilmer om mannen med motorsagen at «Åh, han ligner på [terroristens navn]!» eller får kommentarer på at buttonen på blårussbuksen min «Heller rød enn død» minner om terroristen. Personen trenger ikke være lik engang, og den ganske uskyldige buttonen min får plutselig en helt annen betydning.

Vi husker vel alle sitat «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.» Jeg hørte på radioen i dag tidlig, hvor en AUF’er fortalte at alle i hennes gjeng så på rettssaken, men når de var sammen snakket de ikke om det. Terroristen hadde allerede tatt nok av tiden deres. Burde vi ikke, istedet for å behandle drapsmannen fra Utøya som en kjendis, hvor vi vil vite alle detaljer av hele hans liv (som at han var dårlig til å lærekjøre, eller at han likte å spille WOW), men heller bare slutte å snakke om han og konsentrere oss om å la dette istedet styrke demokratiet vårt. La heller Utøya og terroristen være en påminnelse på hvor viktig det er at vi passer på hverandre og sørger for at vi kan snakke åpent om hvordan vi mener samfunnet kan være, slik at vi ikke opplever disse små gruppene med ekstremister som ligger og heier på hverandres galskap til en av dem faktisk gjør alvor utav det.

Monica Bøsei, også kjent som «Mor Utøya», hentet herfra.

La oss heller huske navn på heltene fra Utøya, som Monica Bøsei som mistet livet under denne tragedien. Hun bygget opp Utøya gjennom nesten 20 år, og var blant de første som ble drept, når hun skal ha prøvd å stoppe terroristen, fordi hun fattet mistanke. La oss huske mennesker som Frank Frøshaug og Terje Gundersrud, som var to av de som tok med seg båtene ut for å hjelpe ungdommene som forsøkte å svømme fra øya. La oss huske Helle Gannestad, som var jenten som postet sitatet over på twitter. La oss huske alle som døde og alle som overlevde, men la oss glemme ham. Er det virkelig bare jeg som syns det er feil at etter et år, er navnet hans fremdeles på annenhver avisfremside?