Helene Fosse

Det ble plutselig litt julaften. Jeg vet ikke egentlig hvorfor, for jeg har jo besøkt deg mange ganger før. Likevel. Noe var anderledes.  Kanskje det var alt maset fra lillebror om julaften som flettet seg inn i nedtellingen til neste gang jeg skulle få se deg.

Julaften er ikke lenger hva den pleide å være, men til gjengjeld har jeg deg å glede meg til. Når jeg hører skrittene dine nærmer seg døren, er det som da julenissen gikk opp trappen. Når du åpner døren, føles det som når jeg river av papiret på barbiehestene jeg hadde ønsket meg så uendelig lenge!

Det beste er at med deg så er det julaften hele året. Og du er hovedpresangen.Uansett hvor mange ganger jeg river av papiret, kommer jeg likevel til å kjenne den deilige edderkoppkriblingen i magen, høre melodien spille i bakgrunnen. Rødt, hvitt, blått, hjerte.

Lillebror Jørgen. Største optimisten jeg kjenner.
Seriøst. // Helene Fosse

Sånn ellers har vi pyntet juletre i dag. Det er bare tapere som venter helt til lille julaften!