Bloggsloganet jeg har er jeg glad i. Jeg vet ikke helt hva du tenker når du leser det… Og det syns jeg er veldig kult. Denne setningen kan nemlig bety så mange ting! En så enkel og kort sammensetning av ord og bokstaver. Likevel er så kraftig. Det er spesielt to ting jeg tenker på når jeg leser det.
For deg på baerste rad der; Sloganet er både i headeren og i tittelen på siden. Når skal du begynne å følge med?!?
Først det kjedelige. Som egentlig er kjekt. Med mindre du er en llama. Mordierllama.
Det som er, det må være. Dette er et argument som blant annet kan brukes for det at liv oppsto på jorden. Uansett hvor usannsynlig det er at liv skulle oppstå av seg selv (noe som egentlig er veldig sannsynlig, med tanke på hvor stort universet er), så må det ha skjedd en gang, for her er vi jo. Dette virker kanskje som et ganske svakt argument, men når du virkelig skjønner akkurat hva det egentlig betyr, når hodet ditt folder seg rundt denne sannheten, ja, da vil du nok skjønne hvor kraftfullt det egentlig er.
Så, da kom det som også er kjekt. En hverdagslekse. Vent litt, lekse? Wtf?
Noen folk sitter i evigheter og tenker på hvordan ting kunne vært. Hva de kunne gjort. Hva de burde gjort. De skulle ønske ting var anderledes, men istedet for å gjøre noe med det, så sitter de bare der og depper. Når jeg sier «de» så mener jeg selvsagt «oss», for jeg er uten tvil en av dem. Derfor skal jeg bli mye flinkere til å bare tenke at «Herlighet, det er slik det er. Uansett hvor lenge jeg sitter her og gråter, så må jeg bare ta meg sammen og skjønne at verden er slik den er!».
Hva tenkte du når du leste setningen «What is is what must be.»?
Jeg tenkte: Åh herlighet, enda en fjortis blogger med en «kul, engelsk sloag»…
Neida, den er veldig kul, når jeg endelig fikk den forklart! :D Er ikke så lett å henge med for oss i 2SE vet du ;)
Og og fjortis passer sjeldent sammen :P Ok, headeren er jo tatt i et speil da, men likevel xD
Jeg tenkte på det som en slags setning for å forklare en deterministisk tankegang. Jeg kan forklare videre:
Grunnlinjene bak determininsmen er at alt som skjer, skjer av en grunn. En variant er kaosteorien sommerfugleffekten, at det at sommerfuglenes vingeslag kan påvirke luftstrømmene akkurat nok for å skape en tornado etter så og så lang tid, altså at i et system vil små forandringer tidlig i utviklingen føre til store forskjeller over lengre tid. Men determinismen er mye mer grunnleggende enn det, den går helt ned til hvordan subatomiske partikler beveger seg, og hvordan sommerfugleffekten har påvirket oss helt siden big bang, og at akkurat hvordan det var ved big bang låste fast hvordan hele universet ville være for all framtid.
Tanken er at hvis du var i stand til å oppfatte hele universet i kun ett sekund, og hadde den usannsynlig gigantiske mengden hjernekapasitet til å forstå de matematiske formlene for hvert enkelt atom i hele universet, ville du hatt muligheten til å regne ut formelen for all fremtid, ettersom atomer har blitt bevist å bevege seg etter deterministiske prinsipp. Selvfølgelig ville det krevet en hjerne som var større enn universet er i utgangspunktet, men det betyr at absolutt alt som skjer kan kobles direkte til hva som har skjedd før.
Hva det betyr i praksis er at vi ikke har en egentlig fri vilje. Og si hva du vil, men som sagt, atomer og subatomiske partikler beveger seg ut fra et deterministisk utgangspunkt, og hjernen vår består da av atomer og signaler bestående av elektriske impulser? Altså betyr det at hjernene våre er deterministiske, og at til tross for hvor kompliserte og tilsynelatende tilfeldige tankene våre virker, så er absolutt alle tankene vi har basert på tidligere opplevelser, tidligere erfaringer, tidligere inntrykk og ting vi anser som «tilfeldigheter» (men som strengt tatt også har en grunn for å skje, siden det er resultatet av noe annet som skjedde, på et eller annet tidspunkt).
Det påvirker oss likevel ikke på noen måte. Det er noen som bruker determinisme som en unnskyldning for å mene at de ikke trenger å tenke gjennom ting, men dette er helt feil. Til tross for at vi ikke har fri vilje, i den forstand, så har vi det i en annen forstand, siden ingen kan vite hva tankene våre er før vi har tenkt dem, siden de er for kompliserte til å forstå. Derfor burde du la deg påvirkes til å være klar over determinismen, og la deg påvirkes til å tenke godt gjennom alt du gjør. Vår frie vilje er riktignok en illusjon, siden alt vi tenker er basert på hvordan vi har blitt påvirket, men det betyr ikke at vi ikke skal følge ideen om en fri vilje, da determinismen ikke har noen ting å si for noe som helst med mindre vi lar den påvirke oss.
Du, som bevisst ateist, vil muligens klare å forstå prinsippet enklere enn mange andre, i og med at det er så vitenskapelig basert, men for all del, determinisme er alt annet enn en skjebne. Skjebneteorien er tanken om at uansett hva som skjer, kommer man til å ende opp på det samme punktet til slutt, uansett. Determinismen tilsier at det kun er en eneste mulig vei, siden alt er dømt til å påvirke de tingene de kommer til å påvirke, fordi de har blitt påvirket av ting på en måte som gjør så de oppfører seg på denne måten. Kun ved å lese dette blir du påvirket på et eller annet nivå, og det vil ha en betydning for livet ditt videre, og siden du nå leser det, er det jo ikke noen mulighet for at det ikke har det.
Likevel kan man ikke bruke determinismen som et argument mot religion. En person vil kunne bestemme seg for å påvirke f.eks. et eple som faller ned fra et tre, ved å fange det i luften. Vår bevissthet om oss selv og verden gjør at vi kan påvirke ting i en mye mer bestemt retning enn andre ting som er tilsynelatende tilfeldig. Altså vil vi kunne anta at om det fantes en skapning med uendelig mye mer makt enn oss, ville den kunne påvirke oss på samme måten som vi kan påvirke det fallende eplet. Den vil ha da en evne til å gripe inn og velge å påvirke oss på et nivå vi ikke kan forstå. Merk deg at jeg ikke er religiøs, i hvert fall ikke i en tradisjonell forstand, og at jeg kun sier dette for å forklare at jeg er jævlig nerdete og ekstremt opphengt i å tenke gjennom ting litt VEL mye. Hobbyfilosofi blandet med subatomisk fysikk for the win. Jeg mener bare at determinismen er sann, og at alt kun har et mulig mønster å utvikle seg på, men at den ikke påvirker oss, siden vi ikke har evne til å forstå noe som helst godt nok til å utnytte dette. Ennå. Burde vi utnytte det, om vi kunne? Jeg vet ikke, men jeg mener at vi ikke burde det.
Det jeg mener er at «What is, is what must be» betyr at det som er, er det eneste mulige resultatet for hvordan verden kan være, er hvordan det har blitt, siden alt har påvirket andre ting på den ene måten det har gjort helt siden den første stund, og det vil kun være en mulig vei videre. Var det forståelig, eller må jeg prøve å forklare på en annen måte?
Aww, gawdness, jeg har lyst til å kjenne deg! Jeg har hatt en skikkelig «diskusjon» med en annen person som har cirka samme livssyns osm meg og som også kan snakke om ting slik du også tydeligvis kan. Desverre ble samtalen avbrutt av at han var for sen til neste pasient. Kan ikke la tennene vente.
Jo, jeg skjønner så absolutt hva du mener. Jeg også ser egentlig på «fri vilje» som noe som egentlig ikke eksisterer, i hvertfall ikke i noen betydelig grad. Likevel, vi må leve som om det gjør, hvis ikke hadde hele samfunnet kollapset og alle hadde bare sittet i hver sin krok og vugget frem og tilbake.
Jeg er på en måte litt uenig i at det ikke er et argument mot religion. Ta for eksempel kristendommen; Den hevder jo at fri vilje er en gave vi har fått fra Gud. Det er jo derfor vi er en eneste stor gjeng med syndere. Vi bruker den frie viljen vår til å synde. Hvis den frie viljen ble tatt bort fra kristendommen hadde det endt opp med at Gud skapte oss så syndige og ondskapsfulle som vi er, og hvilken god og perfekt gud ville vel egentlig gjort det? Selvsagt, det kan jo finnes en gud forde, men det ville isåfall ikke vært den guden som f.eks. kristne tror på.
Nei uff. Skal ikke diskutere noe mer på det, haha, for der er vi nok enige. Nå er jo som sagt determinismen logisk og vitenskapelig, og da stiller jo kristendommen, og de fleste andre religioner også for den del, svakt i utgangspunktet. ;D
Bare en lei tendens fra en rekke ateisters side å ikke tenke gjennom muligheten at eventuelle guder ikke er så konkrete som vi absolutt skal ha det til. Kunne tatt den diskusjonen på Noah-innlegget ditt, men jeg skjønte at der gikk du ut mot den typen religiøse som tar alt ved sin tro bokstavelig, og ikke generelt sett alle religiøse folk. Men ja, kan godt tenke meg å diskutere religion og filosofi med deg mer.
Haha, enig der ^^
Nei, religiøse folk kan være skikkelig smarte de, jeg kjenner flere som jeg anser som mye mer inteligent enn meg selv. Likevel, en del fundamentalister og kreasjonister, de klarer jeg bare rett og slett ikke å ta seriøst.