Helene Fosse

Veganske produkter vs veganske personer

Veganere er ganske enige og konsekvente på hva som kan kalles vegansk og ikke. Dessverre lar vi ofte dette blø inn i kritikk av personer for hvorvidt vedkommende er «veganer nok». For meg blir det helt feil å stille de samme strenge kravene til veganere som til veganske produkter.

Før jeg ble ordentlig veganer selv, spiste jeg helt vegetarisk, men vegansk når jeg kunne velge det, som når jeg lagde mat selv. Jeg regnet meg ikke som veganer da, og når jeg først ble ordentlig veganer var jeg veldig streng og pugget e-nummer, sendte masse mail til produsenter og sa nei takk til alt jeg ikke visste 100% sikkert at ikke hadde noe som helst uvegansk i seg.

 

Dette var i 2012, men nå 7 år etterpå, fremdeles veganer, er jeg blitt langt mindre streng og mer pragmatisk. Jeg husker fremdeles noen e-nummer som ikke er veganske (f.eks. e120 som er kokte insekter) og unngår disse for det meste, ihvertfall hvis det er noe jeg kjøper jevnlig. Et unntak til dette har f.eks. vært når jeg har vært på innlagt på sykehus og det mest veganske pålegget jeg kunne få, var syltetøy med insekter i.

Jeg mener at til tross for at jeg fra tid til annen, i situasjoner hvor det er veldig upraktisk å være veldig konsekvent på de siste ingrediensene i listen, er jeg veganer. Det er her forskjellen på veganere og veganske produkter kommer inn. Før vi fortsetter, la oss først se på den originale definisjonen på veganisme:

«En filosofi og livsstil hvor en ønsker å eksludere—så langt det lar seg gjøre og er praktisk—alle former for utnyttelse av, og mishandling av dyr til mat, klær og andre hensikter; og som forlengelse, promotere utviklingen av å bruke dyrefri alternativ til fordel for mennesker, dyr og miljø. I forhold til kosthold betyr det å ekskludere alle produkter som komme helt eller delvis fra dyr.»

The Vegan Society sin definisjon på veganisme, oversatt av meg

Denne definisjonen er grunnen til at veganere er enige om at en skal ta medisinene en får fra legen ens (inkludert f.eks. P-piller), til tross for at disse nok er testet på dyr og av og til inneholder laktose eller annet animalsk. Dette kommer av den «så langt det lar seg gjøre»-biten i definisjonen over.

Dette kan også trekkes til andre ting, som da jeg kollapset i trappen på Tøyen T-banestasjon, og noen løp og kjøpte vann og en Tine Go’ Morgen energi-bar som opplagt ikke er vegansk. Jeg spiste så klart denne. (Hvis du er Tøyen-helten min, tusen takk. Jeg hadde akkurat operert og hadde for lavt blodtrykk, ikke gelatinmangle, bare så det er klart.)

De fleste er enige i at i akkurat slike situasjoner er det OK å konsumere noe uvegansk. Hva med om noen er veganere, utenom akkurat når det kommer til mormors bakst? Eller julaften, fordi de har et vanskelig forhold til familien og ønsker ikke konfrontere dem med veganisme? Eller spiser produkt med honning innimellom?

I hvert av disse tilfellene vil disse personene spise noe som ikke er vegansk (nei, honning er ikke vegansk), men jeg mener de kan likevel kalle seg veganere. Når det kommer til om spesifikke produkter er veganske, er det viktig at vi er kjempe-strenge. Vi må jobbe hardt for at matindustrien skal skjønne hva som er vegansk og ikke, sånn at når en veganer går på restaurant eller kjøper et produkt merket «Vegansk,» skal en kunne stole på at den ikke inneholder noe som helst animalsk (husk at insekter faktisk er dyr).

 

Når det kommer til å merke personer veganere, er det en helt annen sak. I mitt hode kan en person kalle seg veganer når vedkommende konsumerer minst 96% vegansk, eller noe sånt. Så lenge vedkommende sørger for at deres litt mer liberale holdning til veganisme ikke går utover andre veganere, ved å la karnister rundt seg tro honning eller spesifikke produkter som inneholder myse eller karmin er vegansk. Det viktigste for dyrene, for jorden, for rettferdig ressursfordelig og for vår egen helse, er at det aller, aller meste vi bruker er vegansk, men også at veganisme er overkommeligPå denne måten kan vi som veganere være mer inkluderende, og få flere med oss på laget.

Det er viktig å være streng når en snakker om hva som er vegansk og ikke, men ikke når det kommer til hvem. Veganske produkter og veganske personer er to forskjellige diskusjoner. En kan, og bør, være mer rund i kantene når en snakker om sistnevnte, ihvertfall om vi ønsker at flere skal spise plantebasert og unngå dyretestede produkt. Vi vet jo alle det er umulig å være 100% veganere, så hva med å sørge for at det ihvertfall føles mer oppnåelig å bli med i klubben?

03.03.19 | Veganisme

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.