Ungdommer er blitt ordentlig flinke i dag. Det har blitt skikkelig trendy å være sunn, og jeg blir helt varm og fussy inni meg når jeg ser hvor flinke vi er blitt til å trene og være bevisst å spise sunt. Problemet er at altfor mange assosierer «sunn» med «tynn.»
Forskning.no har fått med seg noe vi ungdommer har visst lenge: det er ìn å være sunn. Mote- og ungdomsmagasiner har mange tips til hva du bør spise og hvordan du bør trene. Vegetarmat blir mer og mer normalt. Likevel, å tro at så lenge en person er tynn, så er han eller hun sunn, eller motsatt, er helt feil.
Jeg selv har alltid blitt kalt tynn. Likevel har jeg lenge være utrolig usunn, spist masser av sjokolade og chips og fett og ekle ting. Jeg kjenner mange mennesker som er så smått kraftige som er utrolig mye flinkere enn meg til å trene. Om en hadde satt meg og en av de andre to i et rom og en rosa, uvitende tenåring skulle ha gjette hvem av oss kom til å ende opp med diabetes eller lignende livsstilssykdommer, hadde de nok ikke pekt på meg, selv om det hadde vært helt feil. Blodårene mine ble polstret av sukker, og hjertet mitt lå i en vake av rett fett, det er jeg helt sikker på, selv om jeg fikk spørsmål om jeg hadde anoreksi. Det eneste som gjorde meg tynn er at jeg tydeligvis har en helt litt for ivrig forbrenning, mens de flotte jentene som gjorde alt rett, er litt annerledes genetisk anlagt.
Slik jeg så ut i 2008, og slik jeg burde ha sett ut som sunn betydde tynn.
Dette med sunnhet burde ikke fokusere på at en bør være tynnest mulig eller at en skal ha den «perfekte kroppen.» Det bør være fokus på at en skal føle seg bra, at en skal være lykkelig, få bedre selvtillit og mer utstråling. At en får en finere kropp, om den er formfull eller bare veldig slank, burde bli sett på som en bonus. Jeg vet at dette er et vanskelig mål, siden det er mye enklere å holde motivasjonen oppe om en kan se for seg noe konkret, som en flott kropp.
Likevel, så lenge denne sunnhetsbølgen bare legger vekt på at vi skal være tynne, kan den fort føre med seg mer negativt, som fordommer og spiseforstyrrelser, enn positivt.
Kilde: Forskning.no
Dette er noe jeg prøver å innse hver eneste dag. Jeg har hatt anoreksi. Går per dags dato i behandling for ikke å falle tilbake. For meg finnes det vare to ting: Tynn og tykk. Ingenting i mellom. Hvorfor? Fordi ingen av modellene har naturlige former, som str 36 eller 38, men heller 32 og 34. Det finnes drøssevis med folk som spiser lite, men usunt. Som spiser sjokolade og chips til frokost, men kun i små mengder, slik at de ikke blir fete. Og motsatt: Folk om er tjukke, men som spiser sunt, og trener. Hva er da sunnest? Å være tynn, kanskje utvikle benskjørhet og i tillegg diabetes, eller ha mer fett på kroppen, men lavere kolesterol?
Du har helt rett i det. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg er ikke sunn i det hele tatt. Jeg spiser så å si det jeg vil, selv om jeg ikke har et direkte usunt kosthold, og jeg trener ikke andre ganger enn i gymtimene. Grunnen til at jeg ikke gidder er fordi jeg aldri legger på meg og aldri blir syk. Men det som irriterer meg er at jeg har en venninne som er litt kraftig bygd, men som er kjempeflink til å trene og alle tror jeg er så utrolig mye sunnere enn henne. De kommer opp til meg og spør: «Åh, du har så fin kropp, trener du mye?»
Jeg: «Eh… Nei, jeg trener aldri!»
Kraftige, sunne mennesker får alt for lite credit!
Enig med deg! Godt eg ikkje er sunn i det heila tatt :) hehe