Posts tagged with: selvbilde

Hvorfor jeg elsker selfies

Selfies! Folk elsker å hate dem. De som liker å se på seg selv som intelektuelle mener de er et tegn på hvor narsisistiske vi har blitt. Men hva er det egentlig som gjør at selfies har fått et så dårlig rykte på seg? Hvorfor er det å ta bilder av seg selv så galt?

Så lenge mennesker har hatt former for kunst, har vi også hatt former for selvportrett. Figuren under med navn Venus fra Willendorf har enkelte forskere hevdet at kan være et eksempel på selvportrett fra over 25000 år tilbake. Siden dette var tiden før speil, er kanskje dette en representasjon av hva den eventuelle kvinnen som lagde den så når hun så ned på seg selv? Uansett må det ha tatt mengder med tid. Det gjorde det nok også for Van Gogh når han malte sine selvportrett, samt for Frida Kahlo, osv. Selv når kameraet kom til, var det først og fremst rike mennesker,eller kunstnerne selv, som hadde mulighet til å få portrettet sitt laget eller tatt. Smarttelefonen og digitale lommekameraer har endret dette til at vi ALLE nå kan portretere oss selv i ett enkelt klikk. Vi kan gjøre det når vi vil og hvor ofte vi vil, og jeg for min del er kjempeglad for at dette nå ikke lenger bare hører adelen til. *

Venus fra Willendorf

Det viktigste når det kommer til å sette pris på selfies, er likevel ikke å få frem det faktum at “selfies” faktisk har eksistert så lenge mennesker har laget visuelle former for kunst, og at dette dermed er helt normal menneskelig oppførsel. Det i seg selv er ikke nok til å argumentere for at selvportrett i seg selv er bra. Grunnen til at jeg virkelig kan si jeg elsker selfies, uten å overdrive, er måten selfies kan brukes som et redskap for representasjon og kropps-positivitet! Vi er alle konstant omringet av media som bare aksepterer en form for skjønnhet, nemlig hvite, ciskjønnede, helst blonde, unge, tynne hetrofile menn og kvinner. Ikke bare er disse “definisjonen på skjønnhet”, men de blir fremstilt som normalen i det at de er sterkt overrepresentert i reklamer, TV-show og filmer. Selfies gir makten tilbake til oss mediabrukere, og lar oss vise verden at det finnes mer enn en måte å være vakker på.

Enda viktigere, selfiesene gir oss makten til å vise at vi eksisterer.

Det kan være vanskelig for de av oss som er hvite, slanke og ciskjønnede (dette er tre kategorier jeg passer inn i) nordmenn å forstå viktigheten i det å bli representert, så hvis du som meg har disse, eller andre, privilegier, vær bevisst dem når du tenker over viktigheten av å bli sett, og av å se andre som seg selv. Lupita Nyong’o, som nylig vant Oscar for “Best supporting actress” for filmen “12 years a slave”, fikk dette veldig godt frem i en tale hun holdt for ikke lenge siden, hvor hun fortalte at hun selv om hvordan hun følte seg bent frem stygg som ung, og det var ikke før hun så en modell som “til og med Operah sa var nydelig!” med like mørk hud som Lupita selv ble populær, at hun skjønte at hun selv kunne være pen.

Selfies
Fra øverst til venstre: treydoesntcare, transgirltumblingwaitingcantlastforever,
chantaletc, g0lddustwoman, illestkai, leanneswardrobewonderland, butchbikinikill,
hijabishijab, zainsbirditsjosehoeextraordinary-elite-n-ebony

Tenk så mye lettere det hadde vært om Lupita, og for alle andre også for den saks skyld, om vi fikk vokse opp i et samfunn hvor selfies ble feiret! Hvor det å føle seg komfortable, ja kanskje til og med stolt i sin egen kropp, var noe som ble sett på som en god egenskap, så lenge en også hadde evnen til å sette pris på alle andres kropper også.

Min reise inn i verden av selfies begynte etter at jeg oppdaget at som siden jeg er svært entusiastisk for fotografering, endte jeg som regel opp med å ha mange, gode bilder av alt og alle rundt meg, men veldig få, og da sjeldent særlig gode bilder av meg selv. For å rette opp i dette, begynte jeg, når jeg sist høst flyttet her til London, å ta såkalte selfies, og voila! Nå har jeg plenty av bilder av meg selv, med alt fra når jeg er ganske fornøyd med hvordan jeg ser ut, til bilder hvor jeg ikke tar meg noe særlig bra ut i det hele tatt, men som sier noe om hvordan jeg hadde det der og da. Jeg har bilder av meg selv sammen med venner jeg kanskje aldri kommer til å se igjen, bilder av meg i situasjoner jeg kanskje aldri kommer til å befinne meg i igjen.

Ikke bare har selfiesene gitt meg plenty av gode minner som nå vil bli forvart for alltid, men de har også gjort at jeg ikke lenger tenker så mye over hvordan jeg ser ut. De har lært meg at det er så mye mer enn bare naturlig utseende som spiller inn på hvordan jeg ser ut, men også lys, kameravinkel, osv, og når alt kommer til alt, så er det ikke hvor bra jeg ser ut som gjør en selfie bra. Det er de tusen ordene, og mer, som selvportrettet har å si.

Har du noen flere grunner, til å elske selfies? Hva syns du om selfies, og gjør det å tenke på selfies som et verktøy for bedre selvbilde og for representasjon at du nå ser på selfies i et nytt lys?

*Det at det nå er noe alle kan gjøre, uansett talent eller økonomisk bakgrunn (ihvertfall blant de fleste i Norge), er kanskje litt av grunnen til at så mange kritiserer selfies, noe som blir diskutert nærmere på “The IDEA-channel” her.


17 ting jeg «hater ved menn»

Edit: Poenget med dette innlegget er faktisk at jeg ikke hater menn (derav gåsøynene)

Vi feminister blir jo alltid beskyldt for å hate menn, så jeg tenkte hei, jeg får vel lage en liste over noa av det jeg hater ved menn.

1. Jeg hater at dersom noe tungt skal løftes, er det en selvfølge at det er mennene i rommet som må gjøre det, uavhengig av hvor sterke de er.

2. Jeg hater at menn har lært at de alltid må være bedre enn damer, spesielt hvis det er noe som blir sett på som noe typisk maskulint. En kan til og med høre damer håne med med «Ble du slått av en jente?!»

3. Jeg hater at spesielt unge menn ofte ikke vet særlig mye om hvordan de skal gi nytelse til en kvinne når han har sex, fordi porno bare viser hva menn liker, og vi damer ofte ikke klarer å snakke om sex på en åpen og naturlig måte.

4. Jeg hater at menn som har opplevd å bli voldtatt av en kvinne ofte ikke blir tatt seriøst fordi de selvsagt ville det. Menn er jo alltid være klar for å være villige til å ha sex, så da kan det vel ikke egentlig kalles voldtekt, eller hva?

5. Jeg hater at menn som viser empati blir sett på som mindre «mandige».

6. Jeg hater at menn ikke lærer å vise følelser på en sunn måte, fordi de helt fra de er små blir fortalt at de skal «manne seg opp». Den eneste måten å vise følelser for en mann på er gjennom sinne.

02 - Mann Deg Opp - small

7. Jeg hater hvordan hele voldtektsdiskusjonen handler om hvordan menn er ukontrollerbare monstre som ikke klarer å ta ansvar for sine egne handlinger og stoppe seg selv fra å utføre vold dersom de ser litt hud eller en hjelpeløs person. Jeg beklager, men har bare null tro på at det ligger i kompisene mines «natur».

8. Jeg hater hvordan voksne ofte ikke stopper små gutter fra å utføre ufølsomme og destruktive handlinger fordi «gutter er gutter». Alle har rett på en god oppdragelse og å lære empati, og en del av det er å bli skjennet på når en gjør noe som skader andre.

9. Jeg hater at dersom en mann blir født med en vagina, er det lite sannsynlig han vil bli tatt som «ordentlige menn», og at transmenn må jobbe ekstra hardt for å vise at de er maskuline!

10. Jeg hater at menn lærer at maskulinitet handler om å ikke være feminin på noen måte, og at å bli kalt kvinne (eller ting som skal hinte om at en er feminin, f.eks. «homse!») er den ultimate fornærmelsen.

11. Jeg hater at menn ikke får ha på seg skjørt og kjole, selv når det er laget for menn!

12. Jeg hater at menn lærer det er en del av det å være mann å syns at mensen er det ekleste og mest motbydelige som finnes.

13. Jeg hater hvordan gutter blir oppfordret til å ikke leke med dukker. Hva er det folk frykter, at de skal ende opp som gode pappaer? Huff!

14. Jeg hater hvordan seksualitet er med på å definere hvor «mann» en er.

15. Jeg hater hvordan vold i hjemmet blir sett på som en kvinnesak når hei, det er overhvelmende mange flere menn som mishandler kvinner de er gift med. Friske, mentalt stabile mennesker bestemmer seg ikke for å komme hjem fra jobb og slå den de er gift med. Disse mennene kan umulig ha det bra med seg selv, så hvorfor later vi som om det er kvinner som trenger å endre seg for ikke å bli offer for vold?

16. Jeg hater at menn blir sett på som mindre kompetente foreldre. De er forventet å overlate alt barnestell, som jo er viktig i å skape et bånd med barna sine, til moren (i mor og far-familier)

17. Jeg hater hvordan menn er forventet å like idrett, og at de selvsagt burde følge med på sport på TV!

Som feminist hater jeg ikke alle menn (og å tro det er det feminisme handler om viser en fundamental misforståelse av ordet «likestilling»), men jeg hater hvordan det patriarkiske samfunnet vårt forteller menn at de skal være. Selv om menn får mange fordeler ved å bo i et samfunn som setter menn over kvinner, skader det dem også direkte på så mange måter.

Denne listen kunne lett vært mye lenger, så del gjerne hva du hater med hvordan menn er forventet å være under.


Du er vakrere enn du tror

Jeg har lenge vært fan av Doves reklamer, slik som Dove Evolution. I en verden med media som er ment til å føle at du ikke er god nok (hvordan skal du ellers føle du trenger å bruke penger på ikke-livsnødvendige produkter?), er det godt å se at noen har plukket opp på at det å få mennesker til å føle seg bra, kan også selge.

Det jeg likte best ved denne filmen, er fokuset på indre skjønnhet som trenger forbi det du ser i speilet. En av personene fortalte «She had nice eyes. They lit up when she spoke» De små tingene du aldri selv kommer til å se. Skjønnhet handler ikke om å ha perfekt nese, eller cakre kinnben. Det handler om å være komfortabel med den du er, selv om du bare syns du er OK, for med en gang du slapper av og lar deg selv være den du er, vil dette gjøre deg til et mye bedre menneske.