Posts tagged with: seksuell legning

Jeg er bifil

Etter å ha hørt Ellen Page, et stort forbilde for meg, komme ut som homofil, og å sett Disneys «Frozen» med sangen «Let it go», har jeg bestemt meg for at det var på tide for meg å komme ut som bifil. Nei, jeg er ikke egentlig lesbisk og nei, det er ikke en fase. 

bifil (‘biːfiːl)  adjektiv
person tiltrukket til sitt eget og et annet/andre kjønn, f.eks. tiltrukket til kvinner og menn.

Det har tatt lang tid for meg å akseptere at jeg faktisk er bifil. Det er et ord som de færreste, inkludert meg frem til for et år siden, tar seriøst. De fleste tenker, bevisst eller ikke, at bifil er noe homofile gutter kaller seg før de tørr å komme «skikkelig ut», eller jenter er når vodka-flasken er halvtom. Du er enten hetro eller homo; det er ingen som er noe imellom, ikke egentlig. «Bifil» er mer et feriested hvor du kan sette fra deg bagasjen mens du krysser grensen, eller hvor du drar for å ha det litt gøy mens du er ung, før du vokser opp og bestemmer deg for det ene eller det andre.

Disse stereotypene er det som gjorde at jeg følte jeg måtte jo være hetrofil. Jo, jeg hadde følelser for jenter… men jeg hadde også følelser for gutter. Da jeg var 16år ble jeg hodestups forelsket i en gutt som jeg endte opp med å være i et fast forhold med i halvannet år. Jeg vet at følelsene jeg hadde for ham var ekte, og det ikke hadde noe som helst å gjøre med å skjule «hvem jeg egentlig var». Det var også på denne tiden jeg første gang snakket med noen som helst om det at jeg av og til ble tiltrkket av jenter. Likevel kunne jeg ikke nekte for at de samme sommerfuglene som fløy rundt i magen når jeg så en gutt jeg likte, også begynte å flakse rundt enkelte jenter. Jeg kom frem til at selv om jeg fint kunne se for meg å være i et forhold med en jente, og kunne føle meg seksuelt tiltrukket til en, kom det sikkert til å føles helt feil dersom jeg faktisk kom i et romantisk forhold noen. «Hetrofil» passte meg kanskje ikke helt, men hva annet kunne jeg være?

Spol frem til påskeferien for omtrent et år siden da jeg og familien min dro på sydentur til Tyrkia. Omtrent halvveis ut i uken ble en håndfull ungdommer, inkludert meg og søsteren min, fra hotellet vårt tatt med på en tur til en lokal nattklubb. Mens en av de andre jentene, som jeg senere fant ut het Jackie, og jeg danset sammen, var alt jeg klarte å tenke «Kyss meg, kyss meg, kyss meg!» og det samme må hun ha tenkt, for plutselig smeltet leppene våre sammen. Dette var starten på fire av de beste dagene i mitt liv. Vi satt på taket, under en stjernefull himmel, med utsikt over hotellområdet og byen rundt hele nettene. Mens vi gikk hånd i hånd, utforsket vi labyrinten av ganger, vi tok en spontan svømmetur midt på mørke natten, danset sammen på hotellets diskotek, delte yndlingsserier og musikk samt våre innerste følelser og tanker. Ingen andre mennesker har før eller siden blitt kjent med meg så intenst som det Jackie ble på disse fire dagene. Det var som å truffet av en orkan, og bare det å mimres hvor glad jeg var får tårene til å presse på.

Jackie
Meg og Jackie på stranden i Tyrkia, morgenen etter at vi møttes.

Bildet ble tatt av Jackies søskenbarn.

På vei tilbake til flyplassen, etter å ha sagt farvel til Jackie, lå jeg i fanget til søsteren min og gråt hele veien frem. Jeg hadde fortalt Jackie at jeg ikke ønsket noe lang-distanse-forhold, og siden hun budde i Canada og jeg i Norge, ble vi enige om å ende det der. Vi fortsatte å snakke sammen hver dag i flere måneder fremover, og vi holder fremdeles kontakt.

Når jeg kom tilbake til Trondheim, hvor jeg studerte da, føltes det naturlig å dele hva som hadde skjedd med vennene mine. Likevel var det noe som stoppet meg. De fleste antok jeg var hetrofil, så det kom jo uten tvil til å få folk til å stille spørsmål ved legningen min. Hva skulle jeg ha svart isåfall? Det føltes så feil at jeg ikke kunne snakke om personen som hadde betydd så ubeskrivelig mye for meg, med de menneskene som var meningen at skulle kjenne meg, bare fordi hun var en jente. Selv moren min, som jeg vanligvis kan dele alt med, var jeg redd for å snakke med om hvor glad jeg hadde vært, og hvor hjertesjærende det hadde vært å si hade, stengte jeg meg bort fra (selv om mamma er en veldig omsorgs- og forståelsesfull kvinne).

Jeg begynte å tenke over om jeg kanskje faktisk var lesbisk? Men nei, jeg visste jeg likte gutter (det var bare å se noen episoder Firefly med Nathan Fillion dersom jeg trengte å få det bekreftet). Det var ikke før på denne tiden, 19 år etter at jeg kom skrikende ut i denne verden, at jeg for alvor begynte å tenke over dette ordet «bifil». Jeg begynte å lese alt jeg kom over om det å være bifil, av historier over å komme ut, blogginnlegg om «bisexual erasure», wikipedia-siden over kjendiser som er bifile, feministiske artikler, buzzfeed-lister, kort sagt, alt som er der ute. Etterhvert som jeg ble mer og mer venn med dette ordet, tok jeg det til meg. Når jeg i høst flyttet her til London for å studere, bestemte jeg meg for å være åpen om min seksuelle legning helt fra starten av, etter at jeg noen måneder tidligere hadde kommet ut til meg selv. Jeg var veldig heldig og fikk en god, stor vennegjeng hvor alle aksepterte hva jeg var helt fra starten av. Joda, jeg har fått noen bifobiske kommentarer slengt i meg fra nå til da, selv om de sjeldent har vært vondt ment.

Det å komme ut som bifil, føles veldig rart. Det er liksom ingen som snakker om det, så det føles litt som å si veldig seriøst til noen «Jeg har noe jeg må si. Jeg håper du ikke blir skuffet men, altså… jeg liker pizza.» Det føles som om jeg gjør et stort nummer ut av ingenting. Kanskje det er derfor det var enklere å komme ut til folk jeg aldri hadde møtt. Jeg hadde også tanker rundt det å være den jenten, som ikke bare er veganer og tørr å kalle meg feminist, men nå også bifil, av alle ting! Jeg tenkte egentlig at jeg ikke trengte å gjøre dette, og at dersom jeg kommer i et seriøst nok forhold med en som ikke er mann, så kunne jeg heller si det da, men det føles likevel som om jeg lyver. Så istedet skal jeg fra nå av eie legningen min. Jeg er bifil, og fra nå av er det min legning, min identitet, og ingen stygge stereotyper eller bifobiske utsagn kan skade meg lenger!

Ellen Pages «coming out speech» (ha lommetørklet klart!)


Noen tilståelser om seksuell legning

Bisexual

Denne tegneserien er laget av Kate or die (klikk her for tumblr, her for å se tegneserien full størrelse). Jeg er utrolig glad i alt hun lager, om det er angående seksuell legning, nerde-greier (hun jobber i en tegneserie-butikk), psykisk helse og depresjon eller sminke. Selv om hun kan skrive om mørke og tunge tema, gjør hun det på en lys og vittig måte, uten å bagatelisere det. Jeg anbefaler alle å ta en titt på siden hennes, siden dette er bare et eksempel på hva hun tegner om.