Posts tagged with: legning

Vlog: Er du bifil?

Som dere sikkert alle vet, så betyr 23. september Bifiles dag! Hva sier du? Har du ikke hørt om den? Vel, dagen går også under navnet «Bi visibility day», og den handler om å gjøre bifile mer synlige*. Vi som identifiserer oss som bi blir ofte oversett i media og samfunnet generelt. Det kan gjøre det vanskelig for mange skap-bifile å komme ut, siden myter rundt bifile sjeldent blir tatt opp og kritisert. Forhåpentligvis 

* Er det ironisk at mens jeg skriver dette, er bifile det enste ordet som får rød strek og ikke blir gjenkjent av ordboken min?

Fun fact: Grunnen til at Bi Visibility Day er i september, er fordi det er samme måned Freddie Mercury ble født. Freddie Mercuy (Queen) hadde mange meningsfylte forhold med både menn og kvinner.


Den «bifile testen»

En ting jeg oppdaget etter at jeg bestemte meg for å være åpen om det å være bifil, er at folk ser ut til å prøve å teste meg fra tid til annen. Det er ikke nok at jeg sier jeg er bifil, og at jeg blir tiltrukket til både samme kjønn og andre kjønn. Jeg må selvsagt bevise at jeg er det jeg sier jeg er.

Et typisk spørsmål jeg får er “Hva liker du best egentlig? Gutter eller jenter?” Dette kunne vært et legitimt spørsmål. Som bifil trenger en ikke føle akkurat 50/50-attraksjon til to eller flere kjønn. Det kan godt hende noen lener mer mot det ene kjønnet enn det andre, kanskje til og med så mye at andre med de samme atraksjonene velger å kalle seg hetro/homo. Likevel, hvis du føler attraksjon til mer enn et kjønn, er det nok til at en kan kalle seg bifil, ferdig med det. Likevel, når folk stiller meg dette spørsmålet, er det sjeldent av faktisk interesse for akkurat min opplevelse av det å være bifil, men heller det å kunne sette meg i en boks. I et svart-hvit-samfunn som vårt, virker det somom folk ikke er tilfreds med at jeg kan befinne meg en plass midt på spekteret.

Jeg pleier som regel å svare at jeg liker gutter og jenter like mye, selv om det egentlig svaret er at dette varierer. For meg går det kanskje en måned hvor jeg er mest interessert i gutter, så en måned hvor jeg er mer interessert i jenter, og så en måned hvor jeg kanskje er mest interessert i folk som verken kaller seg gutt eller jente. For meg er kjønn litt som hår. En måned legger jeg kanskje ekstra merke til jenter med søt pixie-klipp, men det betyr ikke at jeg ikke kan få en liten crush på den langhårede jenten på undergrunnsbanen med Harry Potter-t-skjorte.

En annen ting jeg blir spurt om som bifil er hvor mange jenter versus gutter jeg har vært med. Dersom noen sier de er bifile, er det av en eller annen grunn helt greit å spør noen om å legge frem hele dating-historien som bevis på om de er hva de påstår å være. Hvis du som jente har vært med flere gutter enn jenter, så er jo det klart og tydelig bevis på at du egentlig er hetrofil, og at forholdene dine med jenter bare var eksperiment, eller for å virke mer attraktiv ovenfor menn. Kan du se for deg noen stille en homofil mann det samme spørsmålet? “Ehm… ok, vel, jeg var sammen med noen jenter før jeg kom ut som homo, og etter det har jeg vel bare vært seriøs med en ma-” “AH- AH- AH! Du har vært sammen med flere kvinner enn menn sier du? Vel, da må jo det bety at du egentlig er hetrofil!”

Jeg for min del hadde først “vært sammen med” (definert av flørting og et første kyss, pluss) flest gutter (vel, 1), så flest jenter, og så flest gutter. Betyr det at jeg først var hetro, så homo, så hetrofil igjen? Og hvorfor er det flest folk en har vært sammen med som teller? Jeg har bare hatt én faktisk kjæreste (gutt), men har hatt flere lenger forhold med jenter, som ikke helt nådde å bli offisielle forhold på facebook. Uansett er det selvsagt ikke dette jeg svarer når noen prøver å få tak i dating-, eller enda verre, sex-historien min. Svaret mitt er mer i retning av “Piss off!”

Igjen, det eneste som teller er at en føler tiltrekning til to eller flere kjønn, og at en velger å identifisere seg som bifil. Alt annet er irrelevant. Det er tross at mye enklere å finne noen som er hetro-/bifile av et annet kjønn, enn å finne noen som er homo-/bifile. Det er også mye tryggere, spesielt for oss jenter, siden jeg har faktisk hatt en venn av henge og klå på meg og en (lesbisk) jente jeg danset med, nettopp fordi han var klar over min orientering, som for han betød at vi tre jo burde hatt trekant. Det var en svært ubehagelig opplevelse, og jeg kuttet i ettertid helt kontakt med ham, spesielt siden han faktisk ble svært sur for at vi ikke ville ha ham med.

Jeg håper virkelig at denne “testingen” av bifile kan ta slutt snart, for jeg har selv kjent på presset om å klare å holde en 50/50-score for å “bevise” den seksuelle orienteringen min. Når en stadig blir bombadert av negative stereotyper og spørsmål som de over, samt mangel på faktisk representasjon og positive forbilder, ender en desverre opp med veldig mye unødvendig internalisert bifobi, og det kan virkelig ødelegge en. 


Bifil vs Panfil

Hvorfor blir panfili og bifili sett på som to forskjellige legninger? Hva har så mange panfile imot bifile? Er jeg det ene, det andre, eller begge deler, og hva er egentlig dette panfili-greiene for noe?

I et tidligere innlegg kom jeg ut som bifil, og jeg startet hele innlegget med definisjonen av denne legningen som ‘en person som er tiltrukket til sitt eget og andre kjønn’. Dette er den definisjonen vi bifile foretrekker å bruke om oss selv. De fleste andre ville ganske enkelt sagt «noen som liker både menn og kvinner», uten å se problemet med eller forstå forskjellen på disse to setningene. Den sistnevnte definisjonen er den som har gjort at mange som velger å identifisere seg som «panfile» ofte tar avstand fra bifile, både ordet og menneskene. Men hva betyr egentlig panfil?

Wikipedia definerer det som følger:
Panfili er å tiltrekkes følelsesmessig og/eller seksuelt av en person uavhengig av vedkommendes biologiske kjønn eller dens kjønnsidentitet.

Laci Green er selv panfil/panseksuell, og jobber med å lære bort sex-positivitet.
Sjekk ut  filmen hun lagde om det å være panseksuell her!
(resten av kanalen her, anbefales!)

Når jeg begynte å tenke seriøst over hva min seksuelle legning egentlig var, gjorde jeg som de fleste andre i min generasjon gjør når de lurer på noe: Jeg googlet det. Det tok ikke lang tid før jeg kom over ordet «panfil», og det var dette jeg først kom ut som meg selv som. Det var perfekt! I motsetning til bifil, kom det ikke med en haug med negative stereotyper, først og fremst fordi de fleste ikke aner hva det betyr.

Det var likevel noe som plaget meg med å kalle meg panfil, som gjorde at det ikke tok lang tid før jeg bestemte meg for å første og fremst identifisere meg som bifil først og fremst. Den første av disse grunnene var at en del panfile* kritiserer bifili for å være transfobisk, og at en ved å si en var bifil, eksluderer en transeksuelle menn og kvinner. Hang on there a sec, sa jeg høyt til meg selv mens jeg satt der forann PC’en min. Er det ikke ganske transfobisk å si at når en blir tiltrukket av kvinner og menn, så vil det si at transseksuelle kvinner og menn ikke er med i de to kategoriene? Betyr det også at hetrofile kvinner, for eksempel, ikke kan føle seg tiltrukket til transseksuelle menn?

Det andre som plaget meg, var at panfile ofte brukte sin egen definisjon på bifili, fremfor den bifile selv brukte for å beskrive seg selv og sin opplevelse av seksuell og romantisk tiltrekkelse, når det kritiserte bifili. Det stemmer at historisk sett, er det ofte definisjonen «tiltrukket til både menn og kvinner» som har blitt gitt til bifile, men det er fordi historisk sett, her i Vesten, så har vi bare regnet at det eksisterte to kjønn. Når samfunnet endrer seg, gjør også ord det. Tidligere betydde kanskje en «prest» som en mann som snakket i kirken, men ettersom kvinner også fikk snakke i kirken, endret definisjonen seg.

Som bifil er en allerede vant med at andre snakker som om de vet bedre enn en selv hva en snakker om. «Du er bare i en fase» «En dag kommer du til å finne ut at du er homo eller hetro» «Jeg tror ikke at bifile egentlig finnes», så det at panfile kommer og gjør akkurat det samme, og dermed sier «Her, la meg definere legningen din for deg, på en måte som gjør at den er diskriminerende». Det at panfile, som bifile jo har veldig mye til felles med både i det at vi begge ikke er monoseksuelle (føler tiltrekning til bare et kjønn) og i det at mange bifile også definerer seg som panfile, gjør det, gjør da ekstra vondt, når disse to gruppene så enkelt kunne ha jobbet sammen. Det er ikke noen logisk plass for bifile å trekke til, siden vi ofte føler oss utenfor i både hetrofile miljø, men også LHBT+-miljø, selv om B’en står for bifil.

Det tredje problemet mitt var først og fremst et personlig et, og det er dette som er hovedgrunnen til at jeg velger å kalle meg først og fremst bifil, selv om jeg også identifiserer meg som panfil. Grunnen til at jeg en periode ønsket å kalle meg panfil, var for å rømme bort fra alle de negative stereotypene og assosiasjonene jeg hadde ved ordet «bifil». Jeg følte at ved å kalle meg panfil, endte jeg på en måte med å si «Jo, men jeg er ikke bifil, de der borte er bifile, jeg er noe helt annet, så ikke se på meg!» Jeg følte jeg kastet andre bifile under bussen, og jeg føler at det er det en del (igjen, ikke alle) panfile gjør også. Jeg sier ikke at panfile egentlig er bifile, men som ikke tørr å komme ut, men det føles som om en del panfile prøver så godt de kan å distansere seg fra oss.

Derfor, selv om jeg passer under beskrivelsen panfil, velger jeg å kalle meg bifil, fordi det er vårt ord! Bifili har blitt dratt i og hevet rundt på så mye at det er nesten ikke til å kjenne igjen for hva det egentlig er, så nå er det vår jobb, som bifile og allierte, å ta legningen vår tilbake. I media blir vi fremstilt som grådige, seksualiserte mennesker, som bare ønsker oppmerksomhet, som er predisponerte til å være utro, og som før eller siden kommer til å «bestemme oss» for om vi er homofile eller hetrofile. Sannheten, selvsagt, er at vi er bare mennesker, og at vi er akkurat like kjedelige som alle andre. Vi har bare litt mer problemer med å bestemme oss for hvem vi blir mest tiltrukket av mellom Brad Pitt og Angelina Jolie.

AngelinaJolieBradPittVeldig passende, er Angelina Jolie selv bifil, og er åpen om at hun har vært i flere
forhold med kvinner, blant annet et mangeårigt forhold med modell Jenny Shimizu.

Jeg håper at andre selvidentifiserte panfile kan være åpne med oss bifile. Jeg forstår at det kan være ekstra viktig for dere å legge vekt på at dere er tiltrukket absolutt alle kjønn og kjønnsidentiteter, men jeg håper dere ikke drar ned oss bifile i samme slengen. Vi er, som flerseksuelle, allerede en sterkt underrpresentert minoritet i media og i samfunnet gnerelt, og vi blir alle allerede sett på som magiske enhjørninger som egentlig ikke finnes. La oss sammen ødelegge myten om at monoseksualiteter er de eneste formen for seksuelle og romantiske legninger som eksisterer!

*legg merke til at jeg ikke snakker om alle panfile her, men heller om en trend innenfor det panfile fellesskapet jeg kom over flere steder når jeg prøvde å lære om panfili og biseksualitet. Jeg både kjenner og vet om bi-positive panfile, og det er ikke disse jeg snakker om her!

Jeg vil avslutte med en liten PS! Hvis du leser om panfile og bifile, vil du ofte komme over folk som sier «bi betyr to, som i to kjønn». En annen måte å se på bi som, er i forhold til hetro- og homofil. Bi, som i to, som i #1 hetro – tiltrekning til mennesker av andre kjønn, og #2 homo-tiltrekning til mennesker av samme kjønn.

RitchandFamous snakker om biseksualitet vs. panseksualitet:


Jeg er bifil

Etter å ha hørt Ellen Page, et stort forbilde for meg, komme ut som homofil, og å sett Disneys «Frozen» med sangen «Let it go», har jeg bestemt meg for at det var på tide for meg å komme ut som bifil. Nei, jeg er ikke egentlig lesbisk og nei, det er ikke en fase. 

bifil (‘biːfiːl)  adjektiv
person tiltrukket til sitt eget og et annet/andre kjønn, f.eks. tiltrukket til kvinner og menn.

Det har tatt lang tid for meg å akseptere at jeg faktisk er bifil. Det er et ord som de færreste, inkludert meg frem til for et år siden, tar seriøst. De fleste tenker, bevisst eller ikke, at bifil er noe homofile gutter kaller seg før de tørr å komme «skikkelig ut», eller jenter er når vodka-flasken er halvtom. Du er enten hetro eller homo; det er ingen som er noe imellom, ikke egentlig. «Bifil» er mer et feriested hvor du kan sette fra deg bagasjen mens du krysser grensen, eller hvor du drar for å ha det litt gøy mens du er ung, før du vokser opp og bestemmer deg for det ene eller det andre.

Disse stereotypene er det som gjorde at jeg følte jeg måtte jo være hetrofil. Jo, jeg hadde følelser for jenter… men jeg hadde også følelser for gutter. Da jeg var 16år ble jeg hodestups forelsket i en gutt som jeg endte opp med å være i et fast forhold med i halvannet år. Jeg vet at følelsene jeg hadde for ham var ekte, og det ikke hadde noe som helst å gjøre med å skjule «hvem jeg egentlig var». Det var også på denne tiden jeg første gang snakket med noen som helst om det at jeg av og til ble tiltrkket av jenter. Likevel kunne jeg ikke nekte for at de samme sommerfuglene som fløy rundt i magen når jeg så en gutt jeg likte, også begynte å flakse rundt enkelte jenter. Jeg kom frem til at selv om jeg fint kunne se for meg å være i et forhold med en jente, og kunne føle meg seksuelt tiltrukket til en, kom det sikkert til å føles helt feil dersom jeg faktisk kom i et romantisk forhold noen. «Hetrofil» passte meg kanskje ikke helt, men hva annet kunne jeg være?

Spol frem til påskeferien for omtrent et år siden da jeg og familien min dro på sydentur til Tyrkia. Omtrent halvveis ut i uken ble en håndfull ungdommer, inkludert meg og søsteren min, fra hotellet vårt tatt med på en tur til en lokal nattklubb. Mens en av de andre jentene, som jeg senere fant ut het Jackie, og jeg danset sammen, var alt jeg klarte å tenke «Kyss meg, kyss meg, kyss meg!» og det samme må hun ha tenkt, for plutselig smeltet leppene våre sammen. Dette var starten på fire av de beste dagene i mitt liv. Vi satt på taket, under en stjernefull himmel, med utsikt over hotellområdet og byen rundt hele nettene. Mens vi gikk hånd i hånd, utforsket vi labyrinten av ganger, vi tok en spontan svømmetur midt på mørke natten, danset sammen på hotellets diskotek, delte yndlingsserier og musikk samt våre innerste følelser og tanker. Ingen andre mennesker har før eller siden blitt kjent med meg så intenst som det Jackie ble på disse fire dagene. Det var som å truffet av en orkan, og bare det å mimres hvor glad jeg var får tårene til å presse på.

Jackie
Meg og Jackie på stranden i Tyrkia, morgenen etter at vi møttes.

Bildet ble tatt av Jackies søskenbarn.

På vei tilbake til flyplassen, etter å ha sagt farvel til Jackie, lå jeg i fanget til søsteren min og gråt hele veien frem. Jeg hadde fortalt Jackie at jeg ikke ønsket noe lang-distanse-forhold, og siden hun budde i Canada og jeg i Norge, ble vi enige om å ende det der. Vi fortsatte å snakke sammen hver dag i flere måneder fremover, og vi holder fremdeles kontakt.

Når jeg kom tilbake til Trondheim, hvor jeg studerte da, føltes det naturlig å dele hva som hadde skjedd med vennene mine. Likevel var det noe som stoppet meg. De fleste antok jeg var hetrofil, så det kom jo uten tvil til å få folk til å stille spørsmål ved legningen min. Hva skulle jeg ha svart isåfall? Det føltes så feil at jeg ikke kunne snakke om personen som hadde betydd så ubeskrivelig mye for meg, med de menneskene som var meningen at skulle kjenne meg, bare fordi hun var en jente. Selv moren min, som jeg vanligvis kan dele alt med, var jeg redd for å snakke med om hvor glad jeg hadde vært, og hvor hjertesjærende det hadde vært å si hade, stengte jeg meg bort fra (selv om mamma er en veldig omsorgs- og forståelsesfull kvinne).

Jeg begynte å tenke over om jeg kanskje faktisk var lesbisk? Men nei, jeg visste jeg likte gutter (det var bare å se noen episoder Firefly med Nathan Fillion dersom jeg trengte å få det bekreftet). Det var ikke før på denne tiden, 19 år etter at jeg kom skrikende ut i denne verden, at jeg for alvor begynte å tenke over dette ordet «bifil». Jeg begynte å lese alt jeg kom over om det å være bifil, av historier over å komme ut, blogginnlegg om «bisexual erasure», wikipedia-siden over kjendiser som er bifile, feministiske artikler, buzzfeed-lister, kort sagt, alt som er der ute. Etterhvert som jeg ble mer og mer venn med dette ordet, tok jeg det til meg. Når jeg i høst flyttet her til London for å studere, bestemte jeg meg for å være åpen om min seksuelle legning helt fra starten av, etter at jeg noen måneder tidligere hadde kommet ut til meg selv. Jeg var veldig heldig og fikk en god, stor vennegjeng hvor alle aksepterte hva jeg var helt fra starten av. Joda, jeg har fått noen bifobiske kommentarer slengt i meg fra nå til da, selv om de sjeldent har vært vondt ment.

Det å komme ut som bifil, føles veldig rart. Det er liksom ingen som snakker om det, så det føles litt som å si veldig seriøst til noen «Jeg har noe jeg må si. Jeg håper du ikke blir skuffet men, altså… jeg liker pizza.» Det føles som om jeg gjør et stort nummer ut av ingenting. Kanskje det er derfor det var enklere å komme ut til folk jeg aldri hadde møtt. Jeg hadde også tanker rundt det å være den jenten, som ikke bare er veganer og tørr å kalle meg feminist, men nå også bifil, av alle ting! Jeg tenkte egentlig at jeg ikke trengte å gjøre dette, og at dersom jeg kommer i et seriøst nok forhold med en som ikke er mann, så kunne jeg heller si det da, men det føles likevel som om jeg lyver. Så istedet skal jeg fra nå av eie legningen min. Jeg er bifil, og fra nå av er det min legning, min identitet, og ingen stygge stereotyper eller bifobiske utsagn kan skade meg lenger!

Ellen Pages «coming out speech» (ha lommetørklet klart!)