Nazistene var ikke et monstre, de var mennesker. Det de gjorde var helt forferdelig, og det kan være lett å avskrive dem som noe ikke-menneskelig, når sannheten er så veldig mye mer skremmende; Nazistene var personer overbevist om at det de gjorde var riktig.
Da jeg var yngre skrev jeg en artikkel i forbindelse med samfunnsfag hvor jeg reflekterte over hvordan Hitler hadde brukte sosialdarwinisme (basert på en fundamental misforståelse av evolusjonsteorien kredittert til Charles Darwin) som unnskyldning til å blant annet la ca 6 millioner mennesker dø i konsentrasjonsleirer. Stakkar læreren min ble jo vettskremt og advarte meg om at jeg måtte være forsiktig med å skrive slike ting.
Poenget mitt, selvsagt, var ikke på noen måte å forsvare nazistenes handlinger. Det var mer en refleksjon over hvordan nazistene forsvarte handlingene sine. Nazistene trudde jo det de gjorde var det beste for seg og sitt folk, og hadde dermed lullet seg inn i en fantasiverden hvor alt hørtes fornuftig ut, spesielt når alt skjedde gradvis. Det er lett for oss å se tilbake på nazistene og si det de gjorde var helt umenneskelig. Desverre vet vi at det de gjorde var svært, svært menneskelig. Mennesker har alltid klart å finne unnskyldninger for å gjøre helt forferdelige ting.
Det er sikkert vanskelig å lese dette, for jeg syns ihevrtfall det er vanskelig å skrive det, men nazister var ikke monster per se. Handlingene deres var uten tvil grusomme, og en kan argumentere for at det i seg selv rettferdiggjør å kalle dem ondskapsfulle, men deres kapasitet for ondskap var nok ikke noe større enn den du og jeg har.
Det skremmer meg å tenke på at dersom jeg (som en hvit blond person, og dersom vi ignorerer seksualitet og at jeg er feminist) hadde blitt født i Tyskland på begynnelsen var 1900-tallet, er det veldig sannsynlig jeg hadde vært på nazistenes side. Det som skremmer meg enda mer, er å tenke på at jeg er kanskje en nåtidens “nazist”. Ikke at jeg på noen måte er enig i nazistisk ideologi. Det jeg mener er, tenk om jeg gjør ting jeg syns er riktig, men egentlig så er jeg bare omringet av andre mennesker med den samme tankegangen, at jeg aldri har kommet på å kritisere den? Kanskje mennesker om 100 år kommer til å se tilbake på mine og våre handlinger og lure på “hvordan kunne vi noengang tro noe slik?” og nei, det kommer kanskje ikke til å være like galt som “De Tredje Riket”.
På den annen side: det 842 millioner mennesker som sulter i verden selv om vi har nok mat til alle, og miljøet vårt blir gradvis brøtet ned som igjen fører til ødeleggende klimaendringer, alt på grunn av våre handlinger, så kanskje vi ikke er så mye bedre likevel. Kanskje jeg ikke er like umoralsk som de som kommanderte jøder inn i gasskamre, men nazistene hadde aldri kunnet drept og torturert så mange mennesker uten de utallig menneskene som ikke gjorde noe for å stoppe dem, bare fordi det ikke skjedde i deres stue.
PS: Denne artikkelen handler ikke om å forsvarstale for at du ikke kan kalle nazistene/Hitler ondskapsfulle (for det kan du absolutt), men om at vi ikke kan avskrive dem som det. Viktig forskjell, siden jeg faktisk har hørt ikke-nazister forsvare spesielt Hitler siden han jo “reddet Tyskland fra økonomisk krise”, som om det gjør hele jøde-massaker-greia noe mer tilgivelig. Jeg kunne liksågodt ha byttet ut nazist med Anders Behring Breivik eller fundamentalistisk muslimsk terrorist.