Posts tagged with: etikk

«Jeg har ikke noe valg»

I en episode i Walking Dead, en post-apokalyptisk serie hvor et virus har drept mesteparten av verdens befolkning og truer med å utrydde resten, står en gruppe overlevende og diskuterer om de skal henrette en ungdom. Gutten tilhører en annen gruppe overlevende de var i kamp mot, men som etterlot ham til å dø. Protagonistene, som reddet ham fra å bli konsumert av zombier, frykter at dersom de gir ham sjansen til det, vil gutten løpe rett hjem og fortelle dem hvor våre «helter» holder til.

En av karakterene har tatt det på seg å redde guttungen, mens resten, som blant annet inkluderer to politimenn og en advokat for borgerrettigheter, mener de ikke har noe valg. Spesielt en av dem, Shane, er veldig på at det er dette som kreves for å overleve. Helt opp til nå har han konstant vært forkjemper for «de harde beslutningene», slik som denne. Hvis du ikke er på vårt lag, er det best om du dør, og selv hvis du er på vårt lag men går deg bort, er det ikke poeng i å vente for å lete etter deg.

Mens jeg følger med på argumentene, prøver å jeg å tenke ut hva jeg selv ville gjort om jeg selv var med. Det er ikke en enkel situasjon, men jo mer jeg hører flere av karakterene komme med uttalelser á la «vi har ikke noe valg» og «vi må ta den tøffe beslutningen», jo mer kjenner jeg det koker inni meg. Disse argumentene kjenner jeg så altfor godt igjen. Jeg hører dem nesten hver gang jeg snakker med folk om etiske problemstillinger, og jeg tar meg selv ganske ofte i å komme med slike argument til meg selv.

«Jeg vil ikke kjøpe fair trade-juicen, for jeg har ikke råd»
«Jeg er ikke vegetarianer for mennesker må ha kjøtt og jeg lar meg ikke styre av følelsene mine»
«Jeg er imot like-kjønnet ekteskap fordi bibelen sier det.»

Det er ikke lett å si hva jeg ville gjort dersom jeg virkelig hadde sittet der i det rommet og måttet tatt en slik beslutning. Jeg klarer ikke bestemme meg nå engang for hva jeg egentlig syns er riktig. Uansett kjenner jeg at hver muskel i kroppen min spenner seg i sinne, og alt jeg vil er å skrike i ansiktet til den fordømte Shane at «Slutt å late som om du står for den vanskelige beslutningen! Slutt å late som om du ikke har noe valg!» Jeg er så lei av at folk bruker unnskyldninger som fremstår som harde men nødvendige valg vi må ta, fordi det er det eneste realistiske.

Det er vanskelig å si hva som er verst. Å leve i den tro at du ikke har noe valg, eller å annerkjenne at en har et valg, og velge det minst etisk riktige. Jeg vet selv at jeg gjøre det siste hver eneste dag, og spesielt de dagene jeg går på butikken. Jeg prøver å kjøpe økologisk, men ender ofte opp med å ta det billigste, slik at jeg har råd til andre ting jeg ikke trenger. Jeg vet at sjokolade som ikke er fair trade er nesten 100% sikkert et produkt av barnearbeid. Likevel spiste jeg nettopp opp en

På en sosialkveld for filosofi-studenter i Trondheim var det en kompis av meg som utfordret valget jeg har tatt om å være veganer. Som vanlig når jeg diskuterer dette med folk, ble han mer og mer aggressiv ettersom jeg kom med motargument «Hvordan får du proteiner i deg’a?» «Vel, du har bønner for eksempel, som jo er fullverdige proteiner med alle de essensielle aminosyrene, men så inneholder jo alt proteiner, og så lenge en spiser noe lunde variert…» blah blah blah, noe jeg er ganske vant med, helt til han brøt ut «Så det at du er vegetarianer gjør deg liksom mye bedre enn meg?!» Oppi hodet mitt ble det helt stille. Er det derfor? tenkte jeg. Er dette grunnen til at folk tar seg så nær av at jeg er veganer? Jeg møter mange som ikke bryr seg verken fra eller til, og det er greit nok. En har selvsagt også de som sperrer opp øynene og begynner å skrattle som om det å spise plantebasert er det tåpeligste de har hørt noen gang. Men jeg har aldri skjønt hvorfor de tar så veldig på vei, og hvorfor noen tar det personlig når jeg bestiller en pizza til meg selv uten ost. Jeg tror at grunnen til at disse menneskene reagerer så irrasjonelt, er rett og slett fordi min eksistens minner dem på at jo, det er mulig å leve mer miljøvennlig. Når jeg klarer det, burde jo de klare det, og de klarer ikke å akspetere at de selv ikke er perfekte, og istedet for å prøve å endre på sine egne vaner, tar de det ut på meg. De prøver å overbevise seg selv, gjennom å overbevise meg, om at de egentlig ikke har noe valg.

Jeg skulle ønske flere kunne bli mer bevisste på at en har alltid et valg. Alltid. Det er situasjoner hvor det er greit å tenke at det var ikke mulig å gjøre noe annet, men å prøve å virke mer edel for at en velger å gjøre noe uempatisk, det fører bare til at en lurer seg selv og andre. Noen ganger må en bare innse at ja, jeg vet jeg burde gjort noe annet i denne situasjonen, og så bruke den dårlige samvittigheten til å motivere seg i fremtiden. Aksepter at du ikke er perfekt, og at du ikke trenger å være perfekt, så lenge du aldri slutter å prøve å bli bedre. 


Nazistene ikke var monstre, og hva vi kan lære av det

Nazistene var ikke et monstre, de var mennesker. Det de gjorde var helt forferdelig, og det kan være lett å avskrive dem som noe ikke-menneskelig, når sannheten er så veldig mye mer skremmende; Nazistene var personer overbevist om at det de gjorde var riktig.

Da jeg var yngre skrev jeg en artikkel i forbindelse med samfunnsfag hvor jeg reflekterte over hvordan Hitler hadde brukte sosialdarwinisme (basert på en fundamental misforståelse av evolusjonsteorien kredittert til Charles Darwin) som unnskyldning til å blant annet la ca 6 millioner mennesker dø i konsentrasjonsleirer. Stakkar læreren min ble jo vettskremt og advarte meg om at jeg måtte være forsiktig med å skrive slike ting.
01 - Nazism - smallPoenget mitt, selvsagt, var ikke på noen måte å forsvare nazistenes handlinger. Det var mer en refleksjon over hvordan nazistene forsvarte handlingene sine. Nazistene trudde jo det de gjorde var det beste for seg og sitt folk, og hadde dermed lullet seg inn i en fantasiverden hvor alt hørtes fornuftig ut, spesielt når alt skjedde gradvis. Det er lett for oss å se tilbake på nazistene og si det de gjorde var helt umenneskelig. Desverre vet vi at det de gjorde var svært, svært menneskelig. Mennesker har alltid klart å finne unnskyldninger for å gjøre helt forferdelige ting.

Det er sikkert vanskelig å lese dette, for jeg syns ihevrtfall det er vanskelig å skrive det, men nazister var ikke monster per se. Handlingene deres var uten tvil grusomme, og en kan argumentere for at det i seg selv rettferdiggjør å kalle dem ondskapsfulle, men deres kapasitet for ondskap var nok ikke noe større enn den du og jeg har.

Det skremmer meg å tenke på at dersom jeg (som en hvit blond person, og dersom vi ignorerer seksualitet og at jeg er feminist) hadde blitt født i Tyskland på begynnelsen var 1900-tallet, er det veldig sannsynlig jeg hadde vært på nazistenes side. Det som skremmer meg enda mer, er å tenke på at jeg er kanskje en nåtidens “nazist”. Ikke at jeg på noen måte er enig i nazistisk ideologi. Det jeg mener er, tenk om jeg gjør ting jeg syns er riktig, men egentlig så er jeg bare omringet av andre mennesker med den samme tankegangen, at jeg aldri har kommet på å kritisere den? Kanskje mennesker om 100 år kommer til å se tilbake på mine og våre handlinger og lure på “hvordan kunne vi noengang tro noe slik?” og nei, det kommer kanskje ikke til å være like galt som “De Tredje Riket”.

På den annen side: det 842 millioner mennesker som sulter i verden selv om vi har nok mat til alle, og miljøet vårt blir gradvis brøtet ned som igjen fører til ødeleggende klimaendringer, alt på grunn av våre handlinger, så kanskje vi ikke er så mye bedre likevel. Kanskje jeg ikke er like umoralsk som de som kommanderte jøder inn i gasskamre, men nazistene hadde aldri kunnet drept og torturert så mange mennesker uten de utallig menneskene som ikke gjorde noe for å stoppe dem, bare fordi det ikke skjedde i deres stue.

PS: Denne artikkelen handler ikke om å forsvarstale for at du ikke kan kalle nazistene/Hitler ondskapsfulle (for det kan du absolutt), men om at vi ikke kan avskrive dem som det. Viktig forskjell, siden jeg faktisk har hørt ikke-nazister forsvare spesielt Hitler siden han jo “reddet Tyskland fra økonomisk krise”, som om det gjør hele jøde-massaker-greia noe mer tilgivelig. Jeg kunne liksågodt ha byttet ut nazist med Anders Behring Breivik eller fundamentalistisk muslimsk terrorist.