Posts tagged with: biseksuell

Den «bifile testen»

En ting jeg oppdaget etter at jeg bestemte meg for å være åpen om det å være bifil, er at folk ser ut til å prøve å teste meg fra tid til annen. Det er ikke nok at jeg sier jeg er bifil, og at jeg blir tiltrukket til både samme kjønn og andre kjønn. Jeg må selvsagt bevise at jeg er det jeg sier jeg er.

Et typisk spørsmål jeg får er “Hva liker du best egentlig? Gutter eller jenter?” Dette kunne vært et legitimt spørsmål. Som bifil trenger en ikke føle akkurat 50/50-attraksjon til to eller flere kjønn. Det kan godt hende noen lener mer mot det ene kjønnet enn det andre, kanskje til og med så mye at andre med de samme atraksjonene velger å kalle seg hetro/homo. Likevel, hvis du føler attraksjon til mer enn et kjønn, er det nok til at en kan kalle seg bifil, ferdig med det. Likevel, når folk stiller meg dette spørsmålet, er det sjeldent av faktisk interesse for akkurat min opplevelse av det å være bifil, men heller det å kunne sette meg i en boks. I et svart-hvit-samfunn som vårt, virker det somom folk ikke er tilfreds med at jeg kan befinne meg en plass midt på spekteret.

Jeg pleier som regel å svare at jeg liker gutter og jenter like mye, selv om det egentlig svaret er at dette varierer. For meg går det kanskje en måned hvor jeg er mest interessert i gutter, så en måned hvor jeg er mer interessert i jenter, og så en måned hvor jeg kanskje er mest interessert i folk som verken kaller seg gutt eller jente. For meg er kjønn litt som hår. En måned legger jeg kanskje ekstra merke til jenter med søt pixie-klipp, men det betyr ikke at jeg ikke kan få en liten crush på den langhårede jenten på undergrunnsbanen med Harry Potter-t-skjorte.

En annen ting jeg blir spurt om som bifil er hvor mange jenter versus gutter jeg har vært med. Dersom noen sier de er bifile, er det av en eller annen grunn helt greit å spør noen om å legge frem hele dating-historien som bevis på om de er hva de påstår å være. Hvis du som jente har vært med flere gutter enn jenter, så er jo det klart og tydelig bevis på at du egentlig er hetrofil, og at forholdene dine med jenter bare var eksperiment, eller for å virke mer attraktiv ovenfor menn. Kan du se for deg noen stille en homofil mann det samme spørsmålet? “Ehm… ok, vel, jeg var sammen med noen jenter før jeg kom ut som homo, og etter det har jeg vel bare vært seriøs med en ma-” “AH- AH- AH! Du har vært sammen med flere kvinner enn menn sier du? Vel, da må jo det bety at du egentlig er hetrofil!”

Jeg for min del hadde først “vært sammen med” (definert av flørting og et første kyss, pluss) flest gutter (vel, 1), så flest jenter, og så flest gutter. Betyr det at jeg først var hetro, så homo, så hetrofil igjen? Og hvorfor er det flest folk en har vært sammen med som teller? Jeg har bare hatt én faktisk kjæreste (gutt), men har hatt flere lenger forhold med jenter, som ikke helt nådde å bli offisielle forhold på facebook. Uansett er det selvsagt ikke dette jeg svarer når noen prøver å få tak i dating-, eller enda verre, sex-historien min. Svaret mitt er mer i retning av “Piss off!”

Igjen, det eneste som teller er at en føler tiltrekning til to eller flere kjønn, og at en velger å identifisere seg som bifil. Alt annet er irrelevant. Det er tross at mye enklere å finne noen som er hetro-/bifile av et annet kjønn, enn å finne noen som er homo-/bifile. Det er også mye tryggere, spesielt for oss jenter, siden jeg har faktisk hatt en venn av henge og klå på meg og en (lesbisk) jente jeg danset med, nettopp fordi han var klar over min orientering, som for han betød at vi tre jo burde hatt trekant. Det var en svært ubehagelig opplevelse, og jeg kuttet i ettertid helt kontakt med ham, spesielt siden han faktisk ble svært sur for at vi ikke ville ha ham med.

Jeg håper virkelig at denne “testingen” av bifile kan ta slutt snart, for jeg har selv kjent på presset om å klare å holde en 50/50-score for å “bevise” den seksuelle orienteringen min. Når en stadig blir bombadert av negative stereotyper og spørsmål som de over, samt mangel på faktisk representasjon og positive forbilder, ender en desverre opp med veldig mye unødvendig internalisert bifobi, og det kan virkelig ødelegge en. 


Jeg er bifil

Etter å ha hørt Ellen Page, et stort forbilde for meg, komme ut som homofil, og å sett Disneys «Frozen» med sangen «Let it go», har jeg bestemt meg for at det var på tide for meg å komme ut som bifil. Nei, jeg er ikke egentlig lesbisk og nei, det er ikke en fase. 

bifil (‘biːfiːl)  adjektiv
person tiltrukket til sitt eget og et annet/andre kjønn, f.eks. tiltrukket til kvinner og menn.

Det har tatt lang tid for meg å akseptere at jeg faktisk er bifil. Det er et ord som de færreste, inkludert meg frem til for et år siden, tar seriøst. De fleste tenker, bevisst eller ikke, at bifil er noe homofile gutter kaller seg før de tørr å komme «skikkelig ut», eller jenter er når vodka-flasken er halvtom. Du er enten hetro eller homo; det er ingen som er noe imellom, ikke egentlig. «Bifil» er mer et feriested hvor du kan sette fra deg bagasjen mens du krysser grensen, eller hvor du drar for å ha det litt gøy mens du er ung, før du vokser opp og bestemmer deg for det ene eller det andre.

Disse stereotypene er det som gjorde at jeg følte jeg måtte jo være hetrofil. Jo, jeg hadde følelser for jenter… men jeg hadde også følelser for gutter. Da jeg var 16år ble jeg hodestups forelsket i en gutt som jeg endte opp med å være i et fast forhold med i halvannet år. Jeg vet at følelsene jeg hadde for ham var ekte, og det ikke hadde noe som helst å gjøre med å skjule «hvem jeg egentlig var». Det var også på denne tiden jeg første gang snakket med noen som helst om det at jeg av og til ble tiltrkket av jenter. Likevel kunne jeg ikke nekte for at de samme sommerfuglene som fløy rundt i magen når jeg så en gutt jeg likte, også begynte å flakse rundt enkelte jenter. Jeg kom frem til at selv om jeg fint kunne se for meg å være i et forhold med en jente, og kunne føle meg seksuelt tiltrukket til en, kom det sikkert til å føles helt feil dersom jeg faktisk kom i et romantisk forhold noen. «Hetrofil» passte meg kanskje ikke helt, men hva annet kunne jeg være?

Spol frem til påskeferien for omtrent et år siden da jeg og familien min dro på sydentur til Tyrkia. Omtrent halvveis ut i uken ble en håndfull ungdommer, inkludert meg og søsteren min, fra hotellet vårt tatt med på en tur til en lokal nattklubb. Mens en av de andre jentene, som jeg senere fant ut het Jackie, og jeg danset sammen, var alt jeg klarte å tenke «Kyss meg, kyss meg, kyss meg!» og det samme må hun ha tenkt, for plutselig smeltet leppene våre sammen. Dette var starten på fire av de beste dagene i mitt liv. Vi satt på taket, under en stjernefull himmel, med utsikt over hotellområdet og byen rundt hele nettene. Mens vi gikk hånd i hånd, utforsket vi labyrinten av ganger, vi tok en spontan svømmetur midt på mørke natten, danset sammen på hotellets diskotek, delte yndlingsserier og musikk samt våre innerste følelser og tanker. Ingen andre mennesker har før eller siden blitt kjent med meg så intenst som det Jackie ble på disse fire dagene. Det var som å truffet av en orkan, og bare det å mimres hvor glad jeg var får tårene til å presse på.

Jackie
Meg og Jackie på stranden i Tyrkia, morgenen etter at vi møttes.

Bildet ble tatt av Jackies søskenbarn.

På vei tilbake til flyplassen, etter å ha sagt farvel til Jackie, lå jeg i fanget til søsteren min og gråt hele veien frem. Jeg hadde fortalt Jackie at jeg ikke ønsket noe lang-distanse-forhold, og siden hun budde i Canada og jeg i Norge, ble vi enige om å ende det der. Vi fortsatte å snakke sammen hver dag i flere måneder fremover, og vi holder fremdeles kontakt.

Når jeg kom tilbake til Trondheim, hvor jeg studerte da, føltes det naturlig å dele hva som hadde skjedd med vennene mine. Likevel var det noe som stoppet meg. De fleste antok jeg var hetrofil, så det kom jo uten tvil til å få folk til å stille spørsmål ved legningen min. Hva skulle jeg ha svart isåfall? Det føltes så feil at jeg ikke kunne snakke om personen som hadde betydd så ubeskrivelig mye for meg, med de menneskene som var meningen at skulle kjenne meg, bare fordi hun var en jente. Selv moren min, som jeg vanligvis kan dele alt med, var jeg redd for å snakke med om hvor glad jeg hadde vært, og hvor hjertesjærende det hadde vært å si hade, stengte jeg meg bort fra (selv om mamma er en veldig omsorgs- og forståelsesfull kvinne).

Jeg begynte å tenke over om jeg kanskje faktisk var lesbisk? Men nei, jeg visste jeg likte gutter (det var bare å se noen episoder Firefly med Nathan Fillion dersom jeg trengte å få det bekreftet). Det var ikke før på denne tiden, 19 år etter at jeg kom skrikende ut i denne verden, at jeg for alvor begynte å tenke over dette ordet «bifil». Jeg begynte å lese alt jeg kom over om det å være bifil, av historier over å komme ut, blogginnlegg om «bisexual erasure», wikipedia-siden over kjendiser som er bifile, feministiske artikler, buzzfeed-lister, kort sagt, alt som er der ute. Etterhvert som jeg ble mer og mer venn med dette ordet, tok jeg det til meg. Når jeg i høst flyttet her til London for å studere, bestemte jeg meg for å være åpen om min seksuelle legning helt fra starten av, etter at jeg noen måneder tidligere hadde kommet ut til meg selv. Jeg var veldig heldig og fikk en god, stor vennegjeng hvor alle aksepterte hva jeg var helt fra starten av. Joda, jeg har fått noen bifobiske kommentarer slengt i meg fra nå til da, selv om de sjeldent har vært vondt ment.

Det å komme ut som bifil, føles veldig rart. Det er liksom ingen som snakker om det, så det føles litt som å si veldig seriøst til noen «Jeg har noe jeg må si. Jeg håper du ikke blir skuffet men, altså… jeg liker pizza.» Det føles som om jeg gjør et stort nummer ut av ingenting. Kanskje det er derfor det var enklere å komme ut til folk jeg aldri hadde møtt. Jeg hadde også tanker rundt det å være den jenten, som ikke bare er veganer og tørr å kalle meg feminist, men nå også bifil, av alle ting! Jeg tenkte egentlig at jeg ikke trengte å gjøre dette, og at dersom jeg kommer i et seriøst nok forhold med en som ikke er mann, så kunne jeg heller si det da, men det føles likevel som om jeg lyver. Så istedet skal jeg fra nå av eie legningen min. Jeg er bifil, og fra nå av er det min legning, min identitet, og ingen stygge stereotyper eller bifobiske utsagn kan skade meg lenger!

Ellen Pages «coming out speech» (ha lommetørklet klart!)