«Men Helene, det er faktisk forskjell på dyr og mennesker» får jeg ofte høre når jeg og andre snakker om vegetarisme og dyremishandling. Og jo, jeg er faktisk enig i det (hvis en ser bort fra at mennesker per definisjon er en type dyr).
Hvis jeg måtte ha reddet enten et menneske eller et annet dyr, så hadde jeg reddet mennesket, det kan jeg bare ikke nekte for. Men det er en ting alle dyr og mennesker har til felles: Vi kan føle smerte.
Selv om vi er smartere enn alle andre dyr vi kjenner til, så har ikke det noe å si når det kommer til mishandling. Burde legene, ved for eksempel mangel på smertestillende, ha gitt mer til Albert Einstein enn til noen andre, fordi han var smartere, og derfor var hans smerte «Mer gyldig»? Er ikke noe av det såreste som finnes, å høre et lite spedbarn gråte, selv om babyer strengt tatt er ganske dumme?
«Studier utført av veterinærer har vist at sel risikerer å flås levende.»
Vi har absolutt ingen unnskyldning for å påføre dyr lidelser, uansett hvilke argument vi bruker. Selv om et dyr kanskje ikke kan forstå at pinslene som kommer fra magen er en kule skutt av mannen som står med gevær rett foran deg snart kommer til å føre til at du dør, uten at du har fått utrettet noe stort i livet, betyr ikke det at det er noe mindre smertefullt.
Kilde: Noah
Viktig dette..
Det som kan være interessant å tenke over er at så sent som tidlig på 80-tallet ble det i USA (og sikkert andre steder i verden) utført store operasjoner på spedbarn uten anestesi.. De mente at skrikene fra babyene bare var instinktive reaksjoner. Det er ofte det folk rettferdiggjør dyrs lidelser ved også, at det er mekaniske, instinktive reaksjoner, og ikke følelser. All forskning viser jo noe annet, og de som selv har et personlig forhold til et dyr vet også at det ikke drives bare av instinkter, men av følelser, erfaringer og fremtidsplaner.
Det har jeg ikke fått med meg! Off, så kvalmt… Håper at de reaksjonene som kunnskap som det gir oss, er de samme reaksjonene folk vil få i fremtiden når de får høre om hvordan dyr ble behandlet i 2011…
Bortsett fra at spedbarn egentlig er utrolig smarte. De kan ikke ta vare på seg selv siden de ikke er kommet så langt i fysisk utvikling, men tatt i betraktning hvor fort de lærer språk, sosiale koder etc. kun ved å observere og lytte så sier det noe om hvor mye hjernen deres jobber.
Vi er på vårt smarteste/har lettest for å lære fram til ca. puberteten.
Så det så ;)
Jo, de lærer fort, men det er jo forsåvidt dyr også, i en heller mindre grad. Det som spedbarn mangler er det som vi mennesker pryder oss så fint med. Vi kan ressonere og reflektere, vi kan snakke og forstå hva andre sier, vi kan sammarbeide og oppnå store ting sammen. Ingen av de tingene kan gjøres av barn (ihvertfall ikke bedre en slik dyr kan, som f.eks. å kommunisere) :)
Barn kan få til mye rart på egenhånd. De har kanskje større sjanse for å bli skadet/dø pga. manglende konsekvenstekning, men det finnes mange hytter i skogen som ikke har hatt noen foreldreassistanse ;)
Men hvis det du mener er at spedbarn ikke har kommet så langt i utvikling at de har lært enkelte hovedting som vi mennesker mener kjennetegner oss som rase, så bør du kanskje skrive det? Alle arters barn har en viss utvikling før de kan ta vare på seg selv. Den er lengre for menneskebarn enn for andre arter, men det betyr ikke at menneskebarn er dumme. På samme måte som andre dyr/dyrebarn ikke nødvendigvis er så dumme (Kornkråker er kule).
Men selvfølgelig, dette handlet om dyrs føleleser, så hvor vidt barn er dumme eller ikke er ikke så relvant, men det er kanskje en idè å nyansere det du skriver for å få fram det du faktisk mener allikevel?
Dessuten kan planter også til en viss grad føle smerte. Det er en grunn til at planter/busker plutselig begynner å lukte veldig sterkt hvis de blir beskåret etc. :)
For de fleste andre sier nok det seg selv når jeg snakker om hvordan folk mener at dyr er dumme, og så skriver at selv om spedbarn er dumme, så betyr ikke det at vi ikke burde bry oss om smertene deres ;)
Men de fleste andre liker ikke å kverulere, selv om jeg synes jeg har vært ganske saklig (men du HAR en tendens til å sette ting veldig på spissen, som kan være effektivt; noen ganger). :D
Vi er også genetisk programmert til å bry oss mer om et spedbarn som gråter enn et dyr som lider. Akkurat som at en bjørnemor ikke har noen skrupler mot å drepe deg på ganske makabert vis hvis hun føler du truer ungene hennes.
Jo, vi er jo programmert til det, men når vi mener vi er gud nok til å legge hele verden under våre føtter og tror vi bare kan kontrollere naturen slik som det passer oss, burde vi prøve å sette oss litt tilbake å se objektivt på saken :)
Å sette ting på spissen ruler :D Det gjør at folk kan forstå argmentene mine uten å ha for mye oppi toppen fra før av :P
..Ble også sur da hun på morgensamlingen sa «dyr kan ikke tenke»
Hvis hun virkelig mente det hun sa, så kan hun ikke ha hatt så veldig mye omgang med dyr..
Ja, jeg syns veldig synd på folk som aldri har vært borti dyr på en slik måte at en oppdager personlighetstrekk ved akkurat det individet :( Et av de mest fascinerende tinge jeg har vært borti over er hamsteren til broren min som klarte å rømme fra buret sitt.
Den samlet masse mat i kjakene, bet fast i stengene på buret, svingte kroppen frem og tilbake til hamsterburdøren åpnet seg, klatret ut av buret, skle ned mellom to kommoder (skikkelig ninjastyle), kom seg inn under sengen til broren min og begynte å lage et reir :) Det går bare ikke ann å gjøre på pur instinkt x]
// Jeg fant plutselig ut, etter flere blogger, at venner mente jeg burde slå til med litt kortere blogging, hvorpå jeg stolte på meg selv, og ble mindre kritisk, selv om skrivefeil fortsatt er fy fy. Det funket. Det ble morsommere. Mer spontant. Folk ler. Jeg har flere lesere som har spurt om jeg er gal siden jeg har så merkelig og artig fantasi (i følge dem, da). Ha ha. Men jeg liker bloggen din, Helene. Du er flink.
Da jeg var liten slet jeg en del med rene kjøttbiter. Pølse og kjøttdeig var OK. Kjøtt med ben og fettstrimler var uaktuelt. Det så ekkelt ut. Mest fordi det minnet om det det faktisk var: Kjøtt fra et kadaver. Jeg kommer til å flytte ut etter jul. Og har tenkt å bli en slags veggis, men man kan vel knapt gi opplegget mitt det navnet. Jeg har tenkt å droppe kjøttet, og gå for fisk og diverse annet som ikke er kjøtt i. Jeg liker fisk, og har ikke lyst å gi avkall på det. For meg er det viktigst å finne frem til noe som funker, så får det hete hva det vil :)
Takk :) Setter veldig pris på å få noe slik fra deg ^^
Du kan jo gjøre noe slik som Graham Hill. Han kaller seg selv en «Weekday vegetarian» (http://www.youtube.com/watch?v=k7sKMj85hDw) :) For alle de som sier til meg «Men Helene, hva med bacon?» eller «Men du må jo ha pinnekjøtt på julaften», så hadde sikkert det funket ganske bra :) Trenger ikke ta den helt ut for at det skal redde verden :)
SV: Tusen takk! :D Ja den var utrolig detaljert, ikke lett å få meg seg alt! :)
Helt enig. Selvfølgelig er det forskjell på dyr og mennesker. Det er forskjell og deg og meg også, men det betyr jo ikke at en er mer verdt enn den andre. Dyr er heller ikke «dumme» som mange sier, de har bare andre måter å uttrykke seg på enn det mennesker har, og det er mye vi ikke forstår og vet om dyrs følelsesliv. Men vi vet nok til å si at dyr føler glade, redsel, kjærlighet, lengsel osv, og selvfølgelig fysisk smerte. Lurer på hvor lang tid det går før dette blir allment akseptert…
Svar på kommentaren din: …Ja, eller google! Haha. Gratulerer;)