3650

En vakker, liten kortfilm (og da mener jeg kort) laget for å minne oss på at noe må gjøres, og det fort, om vi vil fortsette å kunne bo på denne lille, blå planeten vår. Det er brukt en kombinasjon av live action film og animasjon for å få til dette, og alt fra fargene til lyricsene i sangen passer alt helt perfekt sammen.


Ovnsstekte rotgrønnsaker

En ting vi er veldig flinke til her i Norge, er det å sette pris på rotgrønnsakene våre. Disse er ikke bare veldig, veldig sunne, men for oss som bor i kalde Norge, er de også veldig gode for miljøet. Heldigvis er de ikke veldig dyre heller, så her er det bare til å slå seg løs for oss studenter!

Det jeg liker å gjøre, er ganske enkelt å kutte opp forskjellig av det jeg har, ha litt olje over og krydre med salt og pepper, og kanskje litt timian.

Det er selvsagt lov til å bruke mer enn bare rotgrønnsaker. Som du kan se har jeg tatt meg den frihet å ha med brokkolli også, fordi jeg ville ha noe grønt. Dette kunne like så godt vært hodekål, men det var da slik at det var brokkoli jeg hadde i fryseren.

For å få det samme som på bildet, trenger du dette:

1 middels stor potet
2 gulrøtter
1/2 liten kålrabi
1 rødløker
1/2 søtpotet
4-5 frosne brokkoli-blomster (jeg brukte frosne)
Salt og pepper

Dette er nok til en ganske stor porsjon, eventuelt to passelige hvis du skal servere med ris.

Har du rødbeter, er det veldig godt å ha med det.

  1. Begynn med å sette ovnen på 200 °C.
  2. Kutt opp alt sammen slik du vil ha det, eller som på bildet.
  3. Ha det i en bolle, og hell en liten slump matolje over (jeg foretrekker oliven).
  4. Bruk hendene til å dekke mest mulig av flest mulig av grønnsakene i olivenoljen.
  5. Dryss over salt og pepper. Jeg brukte halvparten seltin, halvparten havsalt.
  6. Sett i ovnen, og la dem stå i til de der ut slik som på bildet, ca 35-40 minutter.

Dette kan enten serveres sammen med ris, eller bare alene. Jeg for min del foretrekker og spise det sammen med en hjemmelaget, vegansk majones, eventuelt aioli (majones med hvitløk). Namnam!



Verdens vegetardag!

I morgen er det verdens vegetardag, og i forbindelse med det, skal jeg i morgen på dette arrangementet her i Trondheim, noe jeg gleder meg veldig til! Hvis du ikke er så heldig i være i nærheten av noen offentlig markering, hva med  feire litt på egenhånd? Om du ikke er vegetarianer, hva med å prøve deg på en vegetarisk middag? Det kan være noe så enkelt som tomatbønner og ris, med litt salt, pepper og timian på toppen (denne er veldig snill mot lommeboken), pasta med tomatsaus og bassilikum på toppen eller, om du vil ta deg ordentlig ut, wraps med tomater, paprika, isbergsalat, mais, tacosaus og bønner.


Wraps med diverse salat, tomater, parika og TVP stekt med tacokrydder.
Oppskrift kommer.

Hvis ikke kan du finne plenty av oppskrifter på sider som A case of meveganmisjonen og vegetarbloggen, nå mens denne bloggen er såpass ny.



Velkommen til bloggen!

Velkommen til den nye bloggen her på remingu.com!

Denne bloggen er laget spesielt for oss studenter som ønsker å gjøre verden til et bedre sted å leve, enten det kommer til miljøbevissthet, rettferdig fordeling av ressurser eller dyrerettigheter, eller hva enn det er du brenner for.

Jeg håper du har lyst til å følge denne bloggen, noe du for eksempel kan gjøre på bloglovin, eller ved å like bloggen på facebook.


Jeg drar snart til Japan

Som dere sikkert har merket, har jeg vært veldig lite aktiv på bloggen min de siste månedene. Desverre har jeg heller ikke fått så mye tid til vlogging (selv om det skal sies at jeg har skrevet flere scripts og filmet en del jeg bare ikke har fått satt sammen enda). Grunnen har vært at det har skjedd så mye i livet mitt, alt fra landsmønstringen i Trondheim (UKM) til pakking til skoleavslutning til rett og slett, hei, det er sommer. Om to dager drar jeg til Japan hvor jeg skal være i 4 1/2 uker, og i forbindelse med dette har jeg laget meg en liten tumblr-blogg. Grunnen er at jeg vil helst vil holde slike personlige innlegg unna denne bloggen, samtidig som det er mange som er nteressert i å få litt oppdateringer fra meg når jeg er der nede.

Bloggen vil være på engelsk, og den er å finne på adressen: http://gaijininnippon.tumblr.com/

Dere kan komme til samme blogg ved å skrive inn http://japan.remingu.com hvis det er enklere å huske for dere eleskverdige blogglesere :)

Og, ja, jeg har også laget en facebook-side for bloggen, som jeg skal forsøke å oppdatere for hvert innlegg, slik at du slipper å faktisk måtte sjekke innom bloggen, og kan istedet leve hele ditt internett-liv på facebook.

Litt om turen: 
Jeg reiser i forbindelse med Lions utvekslingsprogram for ungdommer. Ja, Lions er faktisk så snille at de betaler halve turen, for at jeg skal få lære om Japans unike og enestående kultur. Hvorfor gjør de dette spør du? Jo, fordi Lions mener at å skape forståelse mellom forskjellige kulturer, er veldig viktig for å skap fred. Vel, ihvertfall slik jeg har forstått det, og dette er jeg faktisk helt enig i.

Jeg drar fra Haugesund lufthavn 07:20 og kommer frem til Fukuoka i Japan 10:50 neste dag. Jeg skal bo hos to forskjellige vertsfamilier illøpet av de 4+ ukene, og skal også ha noen dager på en internasjonal camp sammen med mange andre ungdommer. Begge familiene bor i Nagasaki. Om du vil vite mer, må du nesten bare følge meg på tumblr ;)


Smarte jenter og IQ-tester

Dette er ikke en «Jenter er bedre enn gutter»-greie, men heller en «Den største forskjellen vi skaper mellom gutter og jenters IQ, er den vi skaper selv.»

Legg derfor spesielt merke til hva som skjer når jenter må skrive på testen at de er jenter.

Det hjelper verken menn eller kvinner, at kvinner går rundt og tror de er dummere enn de er, så hva om vi bare knuser denne myten om at menn er smartest en gang for alle. La det folk har mellom ørene bestemme hvor smart et menneske, fremfor hva som er, eller ikke er, mellom bena.

Girls in STEM
Created by: EngineeringDegree.net


Jeg er nå en vlogger

It’s official. Jeg har nå blitt en vlogger. Siden det er uendelig lenge siden jeg prøvde meg på noe video-redigering, bestemte jeg meg for at de første videoene, skulle jeg ikke bekymre meg om ble bra eller dårlige. «Hvis jeg skal klare å vlogge igjen» tenkte jeg, «må jeg bare hoppe rett i det, og ikke bekymre meg for om dette blir bra eller dårlig.» Dette klarte jeg med glans. Dårlig klippe-rytme, amatørmessige utsnitt, og widescreen som ble presset sammen til 4:3. Media-hjertet mitt blør.

Uansett, hvis du har lyst til å sjekke ut youtube-channelen min, kan du altså finne den her. Det foreløbige innholdet er ingen indikasjon på hva videoene mine kommer til å handle om i fremtiden (heldigvis tenker du nå).

Det kan hende vloggingen fører til litt mindre blogging, men jeg kommer ikke til å slutte å være aktiv her, og dere kan forhåpentligvis forvente dere flere oppdateringer her når russe- og eksamenstiden min er over.


Boikott terroristen

Jeg kjenner jeg blir litt irritert. Alt handler om drapsmannen på Utøya. Det ser ut til å være alt alle tenker på nå som rettssaken er igang. Hva skjedde med å glemme terroristen, men heller fokusere på det som skjedde? Hva skjedde med å ikke bruke navnet hans? Istedet har folk latt ham bli en slags superkjendis!

Jeg kan forstå at folk er interessert i denne rettssaken. Det er noe vi kommer til å snakke om i år. Likevel, i sommer virket det som om hele Norge samlet seg rundt tanken om at selv om vi skulle huske alt det grusomme som skjedde på Utøya, skulle vi glemme ham. For meg virker det som om vi istedet ikke klarer å snakke om annet enn denne terroristen. Jeg hører stadig bort at folk bryter ut i skrekkfilmer om mannen med motorsagen at «Åh, han ligner på [terroristens navn]!» eller får kommentarer på at buttonen på blårussbuksen min «Heller rød enn død» minner om terroristen. Personen trenger ikke være lik engang, og den ganske uskyldige buttonen min får plutselig en helt annen betydning.

Vi husker vel alle sitat «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.» Jeg hørte på radioen i dag tidlig, hvor en AUF’er fortalte at alle i hennes gjeng så på rettssaken, men når de var sammen snakket de ikke om det. Terroristen hadde allerede tatt nok av tiden deres. Burde vi ikke, istedet for å behandle drapsmannen fra Utøya som en kjendis, hvor vi vil vite alle detaljer av hele hans liv (som at han var dårlig til å lærekjøre, eller at han likte å spille WOW), men heller bare slutte å snakke om han og konsentrere oss om å la dette istedet styrke demokratiet vårt. La heller Utøya og terroristen være en påminnelse på hvor viktig det er at vi passer på hverandre og sørger for at vi kan snakke åpent om hvordan vi mener samfunnet kan være, slik at vi ikke opplever disse små gruppene med ekstremister som ligger og heier på hverandres galskap til en av dem faktisk gjør alvor utav det.

Monica Bøsei, også kjent som «Mor Utøya», hentet herfra.

La oss heller huske navn på heltene fra Utøya, som Monica Bøsei som mistet livet under denne tragedien. Hun bygget opp Utøya gjennom nesten 20 år, og var blant de første som ble drept, når hun skal ha prøvd å stoppe terroristen, fordi hun fattet mistanke. La oss huske mennesker som Frank Frøshaug og Terje Gundersrud, som var to av de som tok med seg båtene ut for å hjelpe ungdommene som forsøkte å svømme fra øya. La oss huske Helle Gannestad, som var jenten som postet sitatet over på twitter. La oss huske alle som døde og alle som overlevde, men la oss glemme ham. Er det virkelig bare jeg som syns det er feil at etter et år, er navnet hans fremdeles på annenhver avisfremside?


Sider:12345678...31