Av og til begynner jeg å lure på hva det egentlig er jeg vil. va er egentlig poenget med dette? Livet altså? Jeg har jo ikke akkurat lyst til å slutte å leve; Tanken på at alt skal ta slutt en gang skremmer meg så hardt at blodpumpen eksploderer av gangsperr. Men seriøst, hva er egentlig poenget? Sånn hvis du virkelig spidder det på en nål og legger det under mikroskopet?
Du er barn – du begynner på skole – du utdanner deg – du jobber – og når du endelig har fri fra alt dette maset er du så gammel at du får det travelt med å gå i venners begravelse. Hvor ble det av det å leve? Hva er egentlig poenget med å bruke hele livet på å utdanne seg og jobbe, for så å bare sitte i gyngestolen og vente på at barna dine skal ringe deg?
Ikke misforstå meg; «Gamle» kan også leve livet de, selvsagt. Jeg trenger bare å se på min egen bestemor for å skjønne det. I dag ringte hun meg og fortalte meg i over 11 minutt om turen hennes til turen hvor hun danset salsa og ble rost helt opp til atmosfærens ytterste lag. Likeve, vi får alltid høre «Du må leve livet mens du enda kan!» Leve livet? Jeg har freakin ikke tid til å leve livet jeg vel! Ihvertfall ikke hvis jeg hadde satset alt på å få bra karrakterer. Jeg har så lyst til å kunne nyte det å være ung, men når jeg prøver så får jeg jo bare dårlig samvittighet for at jeg ikke jobber vettet av meg for å få bra utdanning, for så å få bra jobb.
Gamle kan selvsagt også leve livet. Foto: Meg
Etter videregående har jeg lyst til å gå på sirkus-klovne-folkover170cmskole. De har en i nærheten av Oslo. Problemet er at jeg egentlig ikke trenger det året. Hva er egentlig poenget? Jeg har jo ikke egentlig lyst til å bli sirkusartist! Eneste grunnen til at jeg vil gå på klovneinstituttet er fordi jeg vil prøve noe nytt, noe annet. Jeg kan jo sjonglere, men på denne skolen (Fjordane folkehøyskole) så lærer en også streetdance, akrobatikk, m.m., pluss at de har en ridelinje der også, så kanskje jeg også får prøve meg på å ri igjen? «Men Helene da» sier den fornuftige gresshoppen «Du trenger ikke dette. Du må finne ut hva du skal bli, studere, leve på nudler og dårlig betalt jobb for så å få deg en jobb du er stuck med i 150 år.» Jeg prøver å knipse den bort fra skulderen min, men den har visst limt seg fast, for den rikker seg ikke.
Stygge gresshoppe.
Så, folkens; Mitt spørsmål til dere.
Når kan jeg ha både tid og samvittighet til å leve?
Meiningo me live e alle dei gode stundene med venner og familie osv innimellom alt stresset, skule, jobb og barn og begravelser :)
Bra sagt :)
Du sa jo nettopp; Jeg vet ikke meningen med livet, men jeg syns det er meningsfylt å leve….. Det er meningsfylt å ha noen å være glad i, å føle at folk setter pris på deg, å gjøre noen glad, å oppleve fin natur. Små gode opplevelser gir livet mening. Det at man har gjort en god jobb. Fått noe til, som man ikke hadde forventet. Å se lillebrors ansikt lyse opp når han ser deg. Å vite at du betyr så mye for så mange, bare fordi du er du….. Er ikke det nok? Det er ikke meningsfylt å bare ha det gøy. Det blir som å spise snop hver dag. Du blir lei av det….. :-)
Jo, jeg er enig i den, men jeg alvorlige problemer med å nyte slike ting for tiden. Jeg er så stresset. På ettermiddagene er jeg så sliten at jeg ender opp med å sovne. Likevel, jeg har venner som sitter hele dagen i klasserommene for å kunne få best mulig karrakter på prøver. Hva er egentlig poenget med det?
Jo, meningen med livet er at det er meningsfylt å leve, men hva med når jobb og skole griper så tak i deg at du rett og slett ikke har tid? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke klarer å nyte at «Ja, jeg klarte faktisk å sitte hele kvelden og øve på enne prøven! How good am I?».
Eg sitte jo heila tiå i klasserommet, og viss eg ikkje e der så e eg ute på ett eller aent. Eg stresse altfor masse og har sjeldent noe tid for meg sjøl. Likavel vil eg sei at meining med livet, det har eg. Så absolutt.
Eg meine at meiningå med livet e å leva med Jesus og få flære med deg på veien, og det gir meg motivasjon te å ver ein av dei travlaste personane på denna skolen.
Og når skole og stress gripe deg, så må du bare se meiningå i det. Ja, eg sitte på skolen te seint på kvelden for å få gode karakterar. Ja, eg sitte å gjer lekser heila tiå. Ja, eg har det travelt. Men eg e alltid med venner når eg gjer detta, og viss ikkje så e det for å bli fortast mulig ferdig for så å ver med venner.
Kristendom, venner og familie, det funke lenge for meg :D prøv det du o, e mitt tips ;)
Å tro på feer kan jo også gi mer mening til livet det. Å tro at Märtha kan snakke til engler, at Gro-Helen Tørum faktisk kan snakke til døde mennesker og at homeopati faktisk funker kan alle være tilfredstillende trossystem. Det betyr likevel ikke at det er sant ;)
Hvis en først skal velge tro bare utifra hva som høres mest tilfredstillende ut så hadde jeg ikke valgt det trossystemet som sier at over halvparten av verdens befølkning skal havne i fortapelsen… «/
(Slettet den rettelseskommentaren og la til familie. Håper det var det du mente ;P)