Jeg husker når jeg var liten. En gang for lenge siden. Når jeg skulle legge meg, passet jeg på at det aller siste «bildet» jeg så av foreldrene mine var et godt et. Et hvor de satt, helt avslappet i sofaen, kanskje så på TV eller leste et blad. Jeg pleide å holde hendene oppe med ansiktet, og akkurat når jeg hadde virkelig fått med meg hver minste detalj ved det mentale bildet, tok jeg hendene forann øynene, slik at jeg ikke kunne se mer. Ingen ting skulle få ødelegge glansbildet mitt. Ikke et gjesp engang. Alt måtte være perfekt.
Fotograf: Mamma eller pappa, julaften
a long long time ago
Hvorfor jeg gjorde dette? I tilfelle jeg våknet, og de ikke var der. Jeg var fortsatt så liten at jeg egentlig ikke visste hva den store skumle død var, så jeg var ikke egentlig veldig redd. Jeg ville bare være helt sikker, sånn i tilfelle. Hvordan kunne jeg egentlig være så bekymringsløs, samtidig som jeg faktisk hver kveld tenkte at dette kunne være siste gang jeg så dem?
Jeg må ha vært en gal liten unge.
Apropos gal; Bloglovin er blitt schizofren
To ganger etter at jeg oppdatert alle fanene sto det at det var 17 nye
innlegg på bloglovin, men når jeg gikk innpå var det egentlig ingen :'(
Du var en skjønn liten unge, med smil og empati i bøttevis. Vi er her ennå, og har tenkt å være her i mange år…… Natta vennen. :-)
Du var en gal liten unge Helene. Og jeg sitter og tenker på om jeg husker at det bildet ble tatt…? Dere var alle ganske morsomme da dere var små, glad dere ikke har sett meg som liten :P
PS! Ikke spør din mor om å få se det!!