Helene Fosse

Livet er som en sjokolade. Du begynner uten å ane hva det er du har i vente. Etter hvert begynner du å få enda mer sansen for sjokoladen, og det bygger seg oppover og oppover – helt til du bare sitter igjen med papiret. En liten påminnelse til resten av verden om den fantastisk gode sjokoladen den heldigvis ikke gikk glipp av.

Verdens beste sjokolade!

Likevel, noen syns ikke det er nok med denne ene sjokoladen. De vil ha mer. Mer, mer, mer. De vil ha sjokolade helt til evigheten og forbi. Mens de fremdeles spiser på den første sjokoladen fantaserer de om hvor utrolig fantastisk den neste sjokoladen skal bli. Noen godter seg til og med over at det er bare de som skal få en til.

Hva om de, når de sitter med bare papiret igjen, oppdager at det ikke er noe mer sjokolade til dem? «Beklager, men det var alt vi hadde til deg». Hva om de oppdager at i stedet for og virkelig nyte sjokoladen sin, suge på den, la den smelte på tunga, kjenner smaksløkene danse rundt bålet og synge sanger, har de brukt all tiden sin på dumme fantasier?