Så lenge jeg kan huske, har jeg opplevd å få akkurat samme karakter, uansett hvor mye eller lite innsats jeg gir. Dette har ført til at jeg i dag har en tendens til å gi opp før jeg begynner.
Ja, jeg vet: «Men Helene da, du kan ikke bare klage på læreren for at du ikke gidder prøve!» Joda, jeg er forsåvidt enig… Tingen er, jeg har ikke gitt helt opp hele tiden. Jeg har hatt mine små perioder hvor jeg plutselig får et slik lite hissig «kick», der jeg plutselig blir mye mer aktiv og gjør alt jeg kan for å få bra karakter. Likevel får jeg akkurat like dårlig. Grunnen er ofte helt teit. Det er som om jeg er blitt satt i bås av læreren, og istedet for å faktisk se på prøven og så bestemme seg hvilken karakter jeg fortjener, ser hun på navnet, setter karakter, og så leser gjennom prøven for å se hvorfor jeg ikke fortjente bedre.
Grr, jeg kjenner jeg blir så irritert!
Og, ja, jeg har faktisk litt bedre enn «Jeg føler» til å støtte opp under teorien min (hvis ikke hadde det bare vært en hypotese, remember?). Du skjønner, en liten tid tilbake hadde vi en nokså tung oppgave i et fag jeg ikke vils skrive navn på. På grunn av denne oppgaven lå hver og en av oss i sengen og vred og ynket oss, svett og og redd for å få stryk. Flere av elevene vred seg dermed unna ved å stjele den samme oppgaven fra de som hadde hatt den et år før oss. Flere lot seg «inspirere», men han ene kompisen min bare leverte den rett inn, uten å lese igjennom. Samme oppgave, samme lærer, samme fag. Eneste forskjellen var eleven. Han fikk to karakterer mindre enn personen som leverte den inn året før.
Er det rart jeg tror på trynefaktor?
Hvordan kan vi egentlig bli kvitt denne trynefaktoren? Jeg tror nemlig ikke det er bare jeg som merker den på kroppen. Faktisk, tror jeg det er en stor grunn til at så mange ungdommer er så umotiverte på skolen, sammen med det at det er umulig å relatere seg til mye av det stoffet vi må lære.
Likevel, i det siste har jeg hørt fra flere at «Helene, når du først bestemmer deg for noe, da gjennomfører du det. Det er det ikke tvil om det! Du kan sjonglere, du er vegetarianer og du studerer japansk. De fleste hadde gitt opp på slike prosjekt.» Jeg må bare si at slike ord som det gjør faktisk ganske godt. Spesielt når det kommer til det med å være veggis, for jeg etterhvert blitt passe lei av alle de «Å herlighet, du kødder nå?»-blikkene når jeg sier at jeg ikke spiser kjøtt. For det andre, har jeg bestemt meg for å virkelig bruke dette til min fordel.
Du tenker kanskje «Aha, så du skal jobbe for å få bedre karakterer. Flott for deg»
Nei, feil! Som sagt er jeg fint plassert i en bås, og samme hva jeg gjør tviler jeg på at jeg kommer utav den. Istedet skal jeg jobbe for meg selv, og tenke at jeg tar disse fagene som privatist. Hvis jeg klarer å ignorere karakterene, og bare fokusere på å lære, så har jeg faktisk tro på at det i det lange løpet kanskje er en liten sjangs for at jeg også vil merke det på karakterene mine.
Kanskje jeg ikke kan gjøre noe med trynefaktoren, men det skader jo ikke å lære, selv om det ikke får noen uttelling i karakterboken.
Hva tenker du om trynefaktor?
Merker du mye til det?
De som sier trynefaktor ikke finnes i Norge er enten et heldig «offer» for den, eller blinde. Jeg har slitt med det på hver eneste skole jeg har gått på tror jeg… Bare fordi man krangler litt med læreren ang at bøllla i klassen ødelegger tingene våre og læreren ikke gidder å bry seg, så skal jeg faktisk ikke holdes på samme karakter i 3 år. Eksamen med sensor fra utenfor skolen? OJ beint en karakter opp. Så rart. DA ble jeg bare sint. For jeg visste jo jeg burde ha en karakter opp i mange fag (spesielt hennes), og utvendig sensor bekreftet det jo.
Man må jo bare gå til en nøytral lærer i samme fag og ofrklarer hvorfor man tror man ikke får riktig karakter og be dem se på noe, tror jeg. Om den nøytrale læreren ser noe feil, så har du i hvert fall med deg flere på laget.
Det med eksamen tror jeg ikke kan bbrukes som eksempel. Nesten alle går opp på eksamen, for det er så mye lettere…
Du legger igjen feil link i wordpress forresten! kom til blogg.no!
Det kan være, men i mitt tilfelle, jeg gjorde absolutt samme innsats i engelsk i 3 år på ungdomsskolen som en eksamen. Og da er det drøyt med en hel karakter. Gikk også opp en hel karakter i norsk på vgs, helt annen lærer. Så jeg tror det var seriøst tilfelle av trynefaktor/forskjellsbehandling på gang. Men jeg kan jo så klart ikke bevise det, og i dag er jeg uansett ferdig med skolen. Men at det finnes, DET tror jeg!
Jeg kan si at jeg har aldri vært noen offer for det – hverken negativt eller positivt. Jeg har alltid fått som fortjent for arbeidet mitt.
Men jeg merker det når særlig i videregående at det er enkelte lærere som har en tendens til å forskjellsbehandle, men det går mest utover dem som ikke er så flink på å levere inn oppgaver eller gjøre dem i det hele tatt. De som blir favorisert, derimot, virker det som om dem ikke trenger å jobbe like hardt.
Jeg vet ikke hvor mye dette har å si, for dette er bare observasjoner jeg har gjort i timene. Jeg har aldri opplevd noe slikt selv (og jeg tenker det ikke skjedde i den lille bygda jeg bodde i), så jeg vet ikke om jeg egentlig kan si noe om det her.
Eg trur faktisk det er alt for mange som setter karakterer etter som om dei liker deg eller ikkje! Men i så fall føler eg meg ganske heldig, i å med at eg har nokså gode karakterer :) Unntatt i engelsk, men om det er engelsk læraren min som ikkje liker meg eller om eg berre suger i engelsk vett eg ikkje:P hehe
hate sånn drid. Eg e jaffal ikkje någe favorittelev, og det merke eg så sjukt på karakterane (he nok litt med innsats og å gjer, men, ehe)