Helene Fosse

Jeg er glad i Norge, men jeg er ikke patriot! Jeg mener ikke at vi er best i alt, og jeg syns ikke jeg er noe bedre enn andre bare fordi jeg er fra Norge.

Hvis jeg skulle ha kjempet i krig, hadde jeg ikke sloss for Norge, men for frihet og rettferdighet. Denne følelsen folk har av at de skal gjøre alt de får beskjed om, fordi de gjør det for landet sitt, syns jeg er feil. Du skal gjøre ting fordi de er rett, ikke bare fordi noen ber deg om det.

Jeg har lyst til å tjene menneskeheten, ikke bare en liten del av den. Jeg vil ikke bli definert som nordmann, men som person, og jeg vil ikke at nasjnaliteter skal hindre folk i å hjelpe og være snille med andre.


Jeg syns det er feil at vi bruker alle pengene vi her i Norge har «tjent», bare blir brukt på oss. «Vi må sørge for at vi fortsetter å være et velferdssamfunn». Ja, det må vi, men det er ikke først og fremst Norgessamfunnet vi må bekymre oss for. Hva med verdenssamfunnet? Folk klager på for få veier, for lite penger til skolen, til kommunen, for få ungdomssenter. Hva med alle som sulter? Hva med barna som ikke får gå på skole? Disse usynlige grensene som skiller «oss» fra «dem», får folk til å tenke at «Det angår ikke meg». Hvor er egentlig logikken?

Jeg mener ikke at hele verden bør bare være et land, men vi burde ikke være så altfor opptatt av hvilket land vi er (og ikke er) fra.

Vil du definere deg som en skikkelig patriot?