Helene Fosse

Hvordan være støttende for en psykisk syk venn?

Det er ikke alltid lett å vite hva en skal si, ihvertfall ikke når noen en er glad i har det skikkelig vondt. Dessverre finnes det ingen eksakt oppskrift på hvordan en skal behandle en venn i krise. Forhåpentligvis kan denne guiden likevel være litt til hjelp.

Trigger-advarsel: Selvmord, selvskading

1. Aksepter at du vet ikke hvordan de har det
Selv dersom du tror du vet det, vet du ikke alt om dem. Din venns omstendigheter vil være forskjellig fra det du har vært igjennom, så ikke gjør for mange antagelser om deres situasjon basert på din egen erfaring. Vær åpen og lytt, og prøv på ingen måte å overgå hva de går igjennom nå.

2. Du trenger ikke alltid forstå
Det kan være svært vanskelig å forstå hvorfor noen skulle ønske å skade seg, eller kanskje til og med ta livet sitt. Det kan også være vanskelig å relatere seg til å gjøre som Maria Bamford (som har OCD) å konstant gå rundt å ha voldelige og seksuelle bilder i hodet, som inkluderer venner og familie. Heldigvis gjør det ikke at du ikke kan klare å sympatisere med vennen din. Bare fortell dem at «Wow, det høres jævlig ut. Det unner jeg deg ikke!» 

3. Når hen forteller om seg, ikke prøv å få samtalen til å handle om deg
Det kan være fristende å fortelle at «Ja, jeg følte det litt sånn når x, y og z hendte» og så la samtalen skifte over til noe hardt du har gått igjennom. Dersom du kjenner at samtalen deres rører borti noe du kjenner du gjerne vil snakke om, legg heller det på en hylle til en annen gang. Akkurat nå trenger vennen din deg. Dersom du tror noe du har gått gjennom kan hjelpe å fortelle om, sørg for å først si noe sånn som «Dette er ikke det samme som det du går igjennom nå, men x hendte med meg, og jeg syns det var skikkelig vanskelig å takle etterpå» og så pass på å gå rett tilbake til hva vennen din går igjennom.

4. Ikke gi uoppfordrede råd
Dette gjelder spesielt dersom du ikke kjenner personen og deres problematikk veldig godt, samt hva de har prøvd og ikke. Når noen forteller de har det dritt, betyr ikke det at de spør deg om å løse problemene deres. Dersom du virkelig tror du har et råd som ikke kommer opp på første siden av google når en googler «hvordan behandle x» og du genuint tror de ikke har hørt det før, gi det gjerne, men vær forberedt på at de ikke møter rådet ditt med entusiasme. Uansett hva kan jeg love deg at de allerede har hørt «Har du prøvd yoga?»

5. Oppfordre og hjelp dem til å oppsøke hjelp
Dette kan virke motsatt av det forrige punktet, men det er svært viktig å oppsøke hjelp dersom en har en psykisk sykdom. Oppfordre forsiktig til å kanskje gå til fastlegen for å fortelle hvordan hen har det, og foreslå gjerne at du kan ta kontakt på deres vegne og være med dersom det hjelper. Et vanlig problem for mange syke, er at en ikke føler en er syk nok til å «fortjene» hjelp, så sørg for å terpe på at det vennen din går igjennom nå, det er virkelig hardt, og de fortjener å få hjelp til å takle det.

6. Ta vare på deg selv
En psykisk sykdom rammer ikke alltid bare verten, men kan også suge ut energien av de rundt. Dette gjelder spesielt dersom du ender opp som den eneste vennen din snakker med om sykdommen sin. Dersom du skal klare å være der for vennen din i lengden, sørg for at vedkommende sprer den byrden de bærer utover flere venner og familiemedlemmer. Dette punktet passer godt sammen med det forrige, for ved at din venn får hjelp ved å gå til psykolog eller annen behandling, vil dette også hjelpe deg.

7. Hvis det er ille nok, kan du måtte ta valg for vennen din
Dersom det oppstår en krisesituasjon, kan du måtte ta valg på vegne av dem. Dersom vennen din ringer deg for å si farvel, ring en ambulanse, selv om vennen din forsøker å få deg til å sverge å ikke gjøre dette. Når noen er veldig, veldig syke, kan sykdommen deres ta helt overhånd, og du blir nødt til å ta valg tross det som snakker med din venns stemme ønsker. Det kan også hende du føler du må informere kjæreste eller foreldre, selv om i beste fall kan du overtale vennen din til å gjøre dette selv.

Det viktigste å ta med seg er at du må lytte, anerkjenne at personen har det forferdelig, og hjelpe dem å få profesjonell hjelp, dersom det trengs. Har du disse egenskapene under beltet, vil du være en god og viktig støtte for din venn med psykiske vansker.

22.07.19 | Mental helse

2 Kommentarer

  1. Hva gjør man i forhold til punkt 6, dersom vedkommende ikke har noen andre å snakke med?

    Svar
    • Denne er ganske vanskelig. Det viktigste er å prøve å få dem til å få hjelp. Gjør det du kan for å tilrettelegge så hen kan gå til fastlege (eller helsesøster, eller hvis dere er studenter er det som regel noe lavterskel-greier en kan ta kontakt med). Hjelp dem å sette opp avtale (kanskje ring for dem?), bli med dem til første time, sitt på venterommet og vær klar for å ta en kaffe med dem eller følge dem hjem etterpå. Det viktigste er at du hjelper dem å ta det første skrittet. Det blir lettere etter det.

      Dersom hen absolutt nekter å få hjelp, sørg for at du jevnlig minner dem på at de har det veldig tøft nå og at andre i samme situasjon hadde for lengst tatt kontakt med helsepersonell. Sørg for at de ikke føler de ikke er syke nok til å få hjelp.

      Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.