Jeg er sikker på at du som leser dette minst en gang har vært i en situasjon hvor du skulle ønske at du kunne se på den andre personen om han lyger eller ikke. Det har ihvertfall jeg. Derfor har jeg samlet en del tips her, en del enkle punkter du kan ha i bakhodet.
Kroppsspråk
– Kroppspråket til en som lyger kan være stivt og med lite bevegelse sammenlignet med hvordan hun oppfører seg til vanlig.
– Mange tror at løgnere ser bort og prøver å unngå øyekontakt. På grunn av dette pleier løgneren ofte å spille ærlig ved å stirre intenst på deg. Husk at en ærlig person av og til kikker litt rundt seg.
– Personen som lyger har en tendens til å være borti ansiktet med hendene, helst munnen eller nesen, som for å hindre at løgnen kommer ut. Personer som lyger pleier ikke å røre hjertet/brystet med en åpen hånd.
– Personer som lyger er ofte veldig nervøse for å bli tatt. Personen begynner kanskje å svette og har kanskje noen plutselige bevegelser. De fleste personer har også skjulte signal som kommer frem når de er nervøse. Det kan f.eks. være å bite seg på insiden av munnen, fikling med briller, klø seg på låret osv. Disse signalene er nesten umulige å stoppe. Nervøse og uærlige personer er også ganske klumsete.
Følelser og selvmotsigelser
– Timing og varighet av emosjonelle signal er litt utenom det vanlige når folk lyger. Personen prøver kanskje å vise en følelse, f.eks. ved å smile, uvanlig lenge før smilet plutselig blir borte.
– Timingen er uvanlig mellom kroppspråk og ord. F.eks. når personen får en gave smiler personen etter at han har sagt «Jeg elsker det!» istedet for å smil mens han sier det.
– Når en person faker en følelse har hun lett for å glemme å bruke hele ansiktiet. F.eks. en ærlig person smiler ikke bare med munnen, men med hele fjeset. Det kan ses veldig godt på øynene som ofte smalnest. Å smalne øynene slik er nesten umulig å gjøre bevisst. Derfor, husk å legge merke til om personen bruker bare munnen når hun smiler.
Reaksjon og samspill
– En skyldig person blir ofte ganske deffensiv og kan prøve å legge skylden på andre. En uskyldig person er mer offensiv. Den skyldige kan også prøve å gjøre seg så liten som mulig for ikke å bli lagt merke til.
– En løgner har kanskje vanskelig for å stå rett ovenfor deg. Dette kan være lett å legge merke til på armer og ben som ofte peker helt andre plasser enn rett mot deg.
– En løgner kan ubevisst sette ting som bøker, kaffekopper og håndvesker mellom seg og deg som en slags barriere.
Verbalt
– Løgneren bruker ofte ordene dine når han skal svare,
f.eks. Deg: «Tok du den siste kjeksen?» Løgneren «Nei, jeg tok ikke den siste kjeksen»
– Personer som lyger prøver å spille på samvittigheten din ved å si ting som «Stol på meg, jeg gjorde det ikke» og «Tror du meg ikke?».
– Stemmen er anerledes enn den er til vanlig. Personen snakker kanskje fortere og med en mer monoton tone enn når hun er ærlig.
– En løgner har en tendens til å svare for raskt eller vente lenger enn vanlig når du spør dem om noe.
Annet
Mange av tingene over kommer du antagelig til å glemme ettehvert. Det viktigeste å huske er det at personen oppfører seg anerledes når han lyger. Derfor, legg godt merke til hvordan personen oppfører seg til vanlig. Du kan også prøve å skifte samtaleevne. En uærlig person vil bli mye mer avslappet og vil bli lettet over at du skifter tema. En ærlig persons kroppspråk vil derimot ikke endre seg noe særlig og han vil kanskje prøve å gå tilbake til det dere snakket om.
Huske at selv om personen du snakker med viser et eller flere av tegnene ovenfor betyr ikke det at hun lyger. Det er veldig viktig å tenke på at alle mennesker er forskjellige. Også, om du tror noen lyger, ikke begynn å anklage dem. Prøv heller å godsnakke med personen til han tilstår.
For å si det slik, dette innlegget passer godt med det jeg nettopp publiserte på egen blogg, som handler om å bli lurt med på falske prosjekter. Jeg ser jo nå i ettertid at de to tullingene som til slutt kom i avisen, og ble stilt for retten, hadde mange løgner innabords som jeg sikkert kunne avslørt om jeg hadde tenkt meg om litt (dette skjedde da jeg var 16).
En ting som ble veldig, veldig tydelig etter en tid (da skjønte jeg at det var løgn og ikke sannhet i deres firma) var frykten deres for vonde rykter. Jeg meldte fra til venner om å ikke si ja til å være med, hvorpå de desperate ringte meg og sa de skulle anmelde meg for å advare andre folk. Men alle har rett til å si i fra til andre. Man anmelder ikke folk for det. Kanskje der de kom fra (USA) men ikke i Norge. Tegnene jeg så var:
Under den såkalte auditionen smilte den ansvarlige mer enn normalt, og virket overbegeistret for at jeg hadde klippet meg (skjønte det måtte være fordi de selv ikke hadde penger til styling eller kostymer). I tillegg satte de seg henslengt til rette, for liksom å virke kul og være på lag med ungdommen. Når jeg konfronterte dem med feilen de hadde gjort under et fiktiv filmran der politiet ikke hadde fått beskjed, skyldte de på norsk presse, som ikke hadde greie på det de skrev om. De sa også at alt de sa var sant, og løy om tidligere filmprosjektet de ikke hadde vært med på. Folk som er FOR eplekjekke skal man passe seg for. Det har jeg lært nå.
haha… når jeg leste dette med at personen tar seg aldri på hjerte/bryste, ser ser rundtomkring. Det første jeg så for meg, var en helt fjern person :P
Det og se en løgn, er kansje lit mer spesefike ting og se etter, enn kun «se etter forandring» ?
Mener jeg så noe på tv, da forklarte de spesifike ting med kroppen, si det hadde vert om du titter mye til høyre, er sannysligheten ganske stor for at det er en løgn.
Jeg kunne jo gått mer innpå NLP, som sier at om en ser til høyre (for den som ser på personen) så konstruerer en hendelser i hodet, mens om en ser til venstre så henter em frem minner. Likevel, om en virkelig skal bruke dette må en helst ha kontrollspørsmål og skoleår en begynner. Kanskje jeg skal skrive et innlegg om det senere? :)
Men det er jo klart at enkelte lyver uten at man kan se det på dem, med mindre andre har bevis. En person med skikkelig god selvfølelse kan si de sykeste ting, og likevel få folk til å tro dem. Det verste er hvordan folk med høy status lettere slipper unna enn andre. Man kan godt ha svin på skauen tross jobb som prest. Prestene er jo så hyggelige, ærlige og redelige. Dessverre har jeg opplevd at man ikke alltid kan stole på folk avhengig av andres positive signaler.
Når det gjelder kroppsspråk er det ikke alltid at dette sier noe om hva som er sant. Folk har de rareste vaner, og sliter man psykisk, er det ikke uvanlig at øynene fester seg på andre steder i rommet enn det som er normalt (selvopplevd). Jeg kom plutselig til å tenke på det…
Det er derfor det viktigeste å ha i minnet er at personen oppfører seg ANDERLEDES. De eneste som virkelig kan lyve, helt uten at det går ann å se det, selv for de som virkelig kjenner dem, det er psykopater.
Jeg har aldri likt disse kroppspråk listene. Føler meg så avslørt. Kanskje det er en sammenheng i det jeg skrev hos deg før i kveld (åh wow kommentarspam!! Dog ville jeg blitt glad for 500 kommentarer selv da! :P). At jeg må lyve mye for familie pga de er så vanvittig håpløse.
Jeg sitter aldri rolig, liker ikke blikkkontakt over lengre tid selv med venner osv. Aner ikke hva problemet er. Selv om jeg er helt dønn ærlig.
Jeg tar det på magefølelsen. Kanskje det er noe i kroppspråket jeg bare ikke oppfatter med øynene, men som oppfattes i hjernen et sted? Når folk sier en ting, men gjør noe annet, da ringer det mange bjeller.