Helene Fosse

Et lite kåseri jeg skrev til en skoleoppgave. Ikke veldig bra, jeg vet, men tenkte jeg skule dele den med dere likevel.

Bluse, topp, skjorte, tunika. Gjennom tusenvis av år har mennesker måtte velge hva de skulle ha på seg. I starten var det greit nok. Med mangl på andre moteikon enn Wilma Flinstone, som gikk i samme kjole i hver episode, var det nok ikke store variasjonen hos de fleste neandertalerkvinnene. Noe vanskeligere ble den ikke akkurat når en kom til antikken, og en trengte for å være in, var en laken over skulderen og noe hyssing rundt magen.

Det er ikke før i vikingtiden og middelalderen de første ordentlige motekrisene dukker opp. Ta for eksempel vikinghjelmene. Jeg kan tenke meg at mennene ble strengt kommandert inn i garderoben igjen av hustruen mer enn en gang. For små horn i hjelmen og vikingene ville bare sett ut som en veldig femy bambi. For store og en ville bare endt opp som en mannlig Lady Gaga som forsøkte å overkompensere for noe.

Likevel, uansett hvilke utfordringer fortidens motekriser første med seg, er det ingenting i forhold til hva dagens ungdommer står ovenfor hver morgen. Tilgangen på ”inspirasjon” fra anorektiske kjendiser og bortskjemte rosabloggere har økt forventningspresset dramatisk.

Nå er det ikke nok å bare prøve å kle seg finest mulig, eller å ha størst mulige puffarmer. For det første skal en kle seg etter anledningen. Et nytt uttrykk som har dukket opp er ”Første skoledag-outfiten.” For mange gutter og jenter er det denne dagen som er avgjørende for hvordan resten av året kommer til å bli. Kommer en til å få kjæreste? Bli en av de populære? Alt avhenger av hvor stilfull, sexy, og likevel casual en er på akkurat denne dagen.

En må også ha sin egen stil. Bare vær deg selv! sier toppbloggerne mens de gnir trynet fult av brunkrem. Det beste rådet en kan gi til en rådvill tenåring som lurer på hvorfor han eller hun er den eneste i verden som ikke kom med en tykk manual som kunne forklart akkurat hva det er meningen en skal gjøre på dette rare stedet kalt jorden. Når en er så usikker som de fleste tenåringer er, er det kanskje mye enklere å i stedet for å høre på når verden forteller en hvor lat og bortskjemt en er, og se på armer bli revet av av bomber og barn sulte i hjel på TV, bare å snu ryggen til og plukke opp et motemagasin. Alt blir veldig mye enklere når den største utfordringen en står ovenfor hver morgen, er hvilke tøystykker en skal dekke til kroppen med i dag.