I dag er det 8. mars, kvinnenes dag, og i den anledning har jeg veldig lyst til å gi mine gratulasjoner til alle dere menn. Selv om dette er vår dag er det ingenting som hindrer dere i å feire den med oss!
Jeg tror mange menn i dag føler at vi kvinner og feminister nesten er litt aggresive. Som om vi går rundt med kniver og prøver å kutte av manndomen til alle og en hver. Og jeg skal ikke nekte for at, jo, noen kvinner prøver det. De tror at eneste måten å få litt respekt på, er ved å rakke ned på menn. Litt slik mobbere mobber for å få bedre selvtillit.
Men det er ikke det jeg prøver på. Jeg har nemlig tro på at dere menn faktisk liker selvsikre kvinner. Det er jo bare til å åpne FHM, så ser en fort at det er ikke de sjenerte og undertrykte jentene som havner på forsiden.
For ærlig talt, hva liker dere best dere (hetro/bifile) gutter og menn? Jenter som sitter stille og lytter, som blir såret uten at du skjønner hvorfor og ikke vil fortelle deg hvorfor? Eller liker dere de jentene med selvtillit, som vet hva hun vil ha, som ikke får panikkanfall av å spise en skikkelig burger og som faktisk sier det rett ut hvis det er noe som plager henne? Når jeg hører menn beskrive deres drømmekvinne, så er hun som regel i kategori to, en kategori som ikke hadde eksistert om kvinner ikke fikk lov til å ha tro på seg selv og føle at de også var en viktig del av samfunnet.
Denne dagen er ikke bare til glede for kvinner, men også for menn!
Det skal ikke være en dag som skal få dere til å føle dere usikre på hva det egentlig er du har gjort for å fortjene å bli sett stygt på av kvinner rundt deg, og dette er noe mange kvinner fortjener litt kritikk for. Hvis vi plutselig ender opp i et samfunn hvor menn missliker kvinner fordi det prøver å frarøve dem manndomen, og hvor kvinner er irritert på menn for at de skal være så utrolig mannsjovenistiske, da har vi plutselig tatt et langt skritt tilbake.
Men selvsagt, kvinnedagen i dag er ikke bare viktig for oss her i Norge, selv om vi så absolutt ikke er i mål her heller når det kommer til kjønnsdiskriminering. Og fordi dette er en så viktig kamp i så store deler av verden, så hadde det egentlig vært veldig fint om det var noe kvinner og menn kunne ha bekjempet sammen. Faktisk så hadde det vært mer en fint. Det er nemlig høyst nødvendig at vi jobber på lag.
Hva syns du om kvinnedagen?
Syns du det er dumt at noen syns det er nødvendig å trakke på menn for å få frem kvinner?
Vet i hvert fall hva jeg foretrekker i venninner. Vi er ikke noe bedre mot hverandre enn vi er mot menn. Har veldig få venninner av den enkle grunn at jeg ikke forstår dem!!! OG at de baksnakker de dumme kjærestene som ikke forstår hvorfor de blir sur uten grunn. Mer enn en gang jeg har spurt «er du sikker på at han faktisk skjønte du var sur?!?» og omtrent blitt jaget til skogs.
Jeg synes kvinnedagen er unødvendig, for det blir for mye fokus på nettopp sinte feminister og ikke de kvinnene verden rundt som faktisk lider. Det burde være så utrolig mye mer fokus på nettopp det. Og ikke bare en dag – men hele året.
Du kan jo ikke si kvinnedagen er unødvendig av den grunn. Det høres ut som om du heller vil at den skal bli forandret, og joda, jeg er på en måte enig. Sinte feminister burde vi ha mindre av. Problemet er at i samfunnet i dag, er det som regel bare de kvinnene som er litt aggresive som kommer til ordet.
Eg åtvarar mot og orsakar for ein alt for lang og alt for uinteressant kommentar som ikkje heilt er relevant for innlegget sitt emne, men eg vil veldig gjerne kommentera denne påstanden;
>Litt slik mobbere mobber for å få bedre selvtillit.
Eg har store problem med denne teorien, særleg med tanke på at han ofte vert sett som ei sjølvsagd sanning. Mobbarar mobbar fordi det ligg i menneskedommen sin natur å gjera det. Eit samfunn fritt for mobbing er oppnåeleg på to og bare to måtar; den eine måten er om alle er heilt like i eit homogent samfunn (slik at ingen bryt med normene) og den andre er om alle er annleis frå kvarandre (det finst ingen normer for nokon å bryta). Nummer to inneber òg at alle røystene i samfunnet er like veike slik at ingen kan taka kontroll i samfunnet, slik som menn, historisk sett, ofte har gjort med kvinner. Ingen av alternativa er gode, spør du meg.
Så lærdommen er at samfunn med mangfald er altså ustabile. Det er mykje av årsaka til at innvandring har bidregi til splitting i politikken. Slik fungerer vi. Vi søkjer det som er sams (felles) og trivst best med menneske som er oss sjølve like, og folk liker absolutt ikkje å oppleva å verta ein minoritet der dei tidlegare har vori ein majoritet – slik innvandring i mange område no fører til.
Eit anna døme: Eg trivst ikkje blant folk som hatar nynorsk, og folk som hatar nynorsk trivst ikkje med meg. Er ikkje dette sjølvsagt? Vi kjem ikkje overeins og det kan vi aldri gjera. Om eg i eit slikt tilfelle er i majoriteten, vil han/dei som hatar nynorsk oppleva mobbing og press om å endra seg. Og om eg i eit slikt tilfelle er i minoriteten, vil såleis eg oppleva mobbing og press om å endra meg. Slik MÅ det vera; det kan ikkje vera på nokon annan måte. På landsbasis vert nynorsken ofte diskriminert mot (her utgjer vi cirka 15 prosent og dermed er i klar minoritet), men innanfor nynorskkommunane er det heilt motsett (her er vi oppe i opp til 90% og dermed i klar majoritet). Mobbinga seier ingenting, absolutt ingenting, om kva som er rett og kva som er gale.
Og dette er forresten mykje av årsaka til at demokrati der fleirtalet regjerer er ei dårleg løysning på samfunnsproblema. Majoriteten kan nemleg få gjennom ganske mykje horribelt med lova i handa, om dei bare utgjer over 50% av røystene. Teokratiet i Egypt gjorde mange til slavar, nasjonalsosialismen i Tyskland og kommunismen i Sovjetunionen drap millionar av menneske, og framleis har vi land med (stolte) forbod mot homofile er fantastiske stikkord på nettopp dette.
Kort oppsummert. Om ein vert mobba, ligg det altså ei enkel årsak til dess; folka kringom deg, samfunnet kringom deg, har bestemt seg for at du ikkje passar inn. Du bryt med norma. Du er annleis, anten det handlar om korleis du kler deg, kva du gjer på fritida eller korleis du uttalar ord. Det kan vera alt. Og det er ikkje for å få betre sjølvtillit. Det skjer heilt av seg sjølv, anten vi liker det eller ikkje.
Og kva er lærdommen? Vel, at menneskerasen er det verste.
Jo, du er vel forsåvidt rett i det at det er ikke den eneste grunnen til at folk kan mobbe, men jeg mener det fremdeles kan være en av grunnene. Jeg har vært involvert i flere sitasjoner hvor dette har vært tilfellet. Jeg tviler sterkt på at det bare finnes en «hovedgrunn» til å mobbe/diskriminere, men det jeg vet sikkert er at folk som er ganske usikre og føler seg presset, lettere kan slenge åpenlyst drit til noen (fremfor bare stygge blikk og små kommentarer som en kanskje ikke er like klar over) :)
Sv: Enig med deg, men det som skjer i denne situasjonen er at damene ikke er VILLIGE til å gi fra «sin tid» og gå ut i arbeidslivet før hun absolutt må, på grunn av den «stooore mors..»kjærligheten til barnet.. Dette gjør at mannfolkene faktisk er nødt til å kjempe om denne retten alene, noe som de aller fleste ikke tenker over en gang. ;p Damene kommer ikke til å minne dem på det i hvertfall..
Egentlig bryr eg meg fint lite om kvinnedagen:) hehe