Helene Fosse

I går leste jeg noe veldig interessant. Det var en artikkel om hvordan vennskapelig erting kan styrke forholdene mellom folk (link nederst i innlegget), og ikke minst gjøre, spesielt barn, til sterkere mennesker. Dette fikk meg til å tenke litt…

Jeg og vennene mine er ganske gode på dette med vennskapelig erting. Vi tuller med hverandre hele tiden og sier «stygge» til hverandre. Likevel er det ingen som blir skadet eller som tar det negativt til seg. Men slik er det ikke alltid.

I hjembygden min har vi noe som må være den styggeste humoren noengang. Vi erter hverandre hele tiden. Det er alltid godt ment, men fordi vi er så dårlige til å gi kompliment til hverandre endte det egentlig opp med å såre litt. Når alt du får høre er at du er «dum, dum, dum», så sårer det, selv om det egentlig bare er tull. Her på internatskolen min er de fleste veldig flinke til å rose hverandre. Det fører til at ertingen egentlig bare preller av.

Jeg syns at noe som er viktig å huske er at hvis du og vennene dine driver med vennskapelig erting, husk å gi dem mer ros enn ris.

Hva mener du?

Kilde: Ja til erting, nei til mobbing – Forskning.no