Remingu

Det fabelaktige pronomenet «hen»

Som en person som er glad i å skrive, var det kjærlighet ved første blikk da jeg så pronomenet hen. Et så praktisk og inklusivt ord fortjener en plass i alle nordmenns vokabulær!

Som vi alle husker fra norsk-timene våre på ungdomskolen (kremtkremt) er et pronomen et ord som står istedet for et annet ord, for eksempel personer eller gjenstander. Et eksempel på dette er at en kan bruke hun istedet for Guro eller det istedet for dihydrogenmonoksid.

De viktigste pronomenene vi skal ta for oss nå er hun og han. Ofte bruker vi disse om personer som er kjent i denne settingen, for eksempel «Jane er så høy i dag. Hun kjøpte seg 99 luftballonger i går, og nå suser hun av sted.» I settinger som disse er det ikke vanskelig å vite om en skal bruke han eller hun. Jane er en kvinne, og da bruker en hun.

Men hva med når subjektet er ukjent? Ta for eksempel setningen «Dersom noen skulle ønske å bli krympet til et subatomisk nivå, må han eller hun tre til venstre når dere hører hanen gale» Dette blir litt kinkig, blir det ikke?

Tidligere har en gjerne løst dette med å utelukkende bruke han om alle når en refererte til en generisk ukjent person. Tenk på det som at da demokratiet ble til, hadde alle stemmerett. Alle i denne sammenhengen var selvsagt menn over 20 som eide land og ikke var slave. På denne tiden var det egentlig bare disse mennene som gjaldt som mennesker, og da er det jo ikke veldig vanskelig å vite hvilket pronomen en skal bruke.

Ettersom kvinner i dag også har oppnådd statusen som fult menneske, og slaveri får de fleste til å rynke på nesen, brukes ofte «han eller hun», «han/hun», at en veksler mellom han eller hun i en lengre tekst eller den veldig kreative h*n. Sistnevnte for meg har alltid føltes som et bannord.

Her kommer hen inn. Ikke bare løser det problemene over, men en ekstra bonus er at forskjellige trans- eller intersex-personer som ikke bruker verken han eller hun får også være med på leken, og jeg vet ikke med deg, men jeg syns det er en ganske fin ting å inkludere alle når jeg snakker om alle. Det gjør det også lettere for LHB-personer å kunne snakke om partneren sin uten å måtte komme ut ved å si «hun» for eksempel. Jeg har personlig, som en bifil kvinne som bor med en annen kvinne, blitt en ordentlig ninja når det kommer til å unngå pronomen dersom jeg snakker med nye mennesker jeg ikke har lyst til å komme ut til med en gang. Det gjør det også mye lettere å snakke om andres partnere når en ikke vet vedkommendes legning, eller når en snakker om en bifiles potensielle fremtidige partner. Med andre ord, det er uendelig mange situasjoner hvor et kjønnsnøytralt personlig pronomen som hen hadde vært nyttig å ha! 

Hen er et fullverdig alternativ til alle kronglete omveier vi tidligere har måttet ty til. Det gjør at setninger flyter mye mer, og en kan inkludere absolutt alle. Det kan nok ta litt tid før dette ordet føles like naturlig å bruke som han og hun, men dersom vi alle gjør en liten innsats kan vi endelig få inn dette kjønnsnøytrale pronoment språket vårt trenger så sårt.

19.02.19 | Feminisme

1 kommentar

  1. Enig! Bruker dette ordet mye selv. Er genialt når man skal beskrive situasjoner hvor kjønn ikke er oppgitt eller relevant. Har begynt å bli helt naturlig å si det muntlig også, så jeg tror ikke det vil ta lang tid før ordet er fastsatt i språket vårt. Elsker også ordet «kjæreste» som vi har i Norge, som gjør det så mye enklere å ikke anta noens legning i sosiale settinger. Begge deler er spesielt viktig for meg i møte med barn og unge.

    Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.