Burde vi ødelegge verden? Drepe alle som er her? Plassere en bombe i jordens indre som gjør at den imploderer på seg selv? Hei, chill! Det var bare et spørsmål! Jeez… Noen folk er bare så… overreagerete. Er det et ord? Antagelig ikke.
Jeg vet at det høres litt sånn random og useriøst ut, men jeg lover deg; Jeg er faktisk
helt seriøs. Jeg fikk meg nemlig en bok til jul, som faktisk stiller dette spørsmålet; er vi moralsk forpliktet til å gjøre ende på verden? Og jeg må ærlig talt innrømme at jeg har problemer med å finne svaret på dette. Se for deg denne situasjonen; Du går nedover gaten. Plutselig stopper en fyr forann deg og åpner den store frakken sin for deg, og du bare «ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆSJJ!!! DU KAN IKKE BARE VISE… en stor rød knapp?».
Det viser seg at dette ikke er nok en blotter. For under frakken har han ikke ingenting, han har på seg bokser, helsetrøye, og en stor rød knapp.
«Hvis jeg trykker på denne knappen, kommer hele verden til å bli ødelagt så fort, at ingen kommer til å merke noen som helst smerte. Kan du gi meg en grunn til å ikke gjøre det?»
Du begynner å tenke. Siden ingen andre enn deg vet om dette, er det ingen som kommer til å ta skade av det, siden de helt uten smerte kommer til å slutte å eksistere. Ingen tapt kjærlighet, ingen sorger over ting som burde bli gjort. Det ene sekundet er en der, det neste ikke. Men likevel, en kan jo ikke bare drepe alle sammen heller! Det er jo umoralsk!
Men… vent litt… hvis han gjør dette, så kommer han til å ende all smerte. Krig og sykdom vil forsvinne, og det vil mer eller mindre bli fred på jord. Selv om jorden selvsagt forsvinner…
«Men… Det er jo ikke bare smerten som definerer oss mennesker. Hva med lykke? Det vil jo også bli enden på alle gode følelser?» sier du svakt. «Hvis du kunne valgt å enten hindre at noen fikk vondt, eller gjør noen enda lykkeligere enn de allerede er, hva hadde du valgt?» Wow, denne looneyen er tydeligvis ikke så dum som han først så ut.
Selv om han bruker helsetrøye.
Selv når en ser bortifra at det kanskje er mye mer smerte i verden enn det er lykke, så har han et poeng. Mennesker er mye mer moralsk forpliktet til å forhindre smerte enn å maksimere lykke.
Hvis en ser på konsekvensetikken, heller det altså mot at vi bør ødelegge verden.
I ren frustrasjon prøver du deg på¨et heller svakt argument; «Men hva med det at så vidt vi vet, så er vi de eneste jeg-bevisste skapningene i universet? Vil ikke alt sammen være bedre om det er noen som kan se på og reflektere over det?»
Helsetrøyefyren ser på deg og smiler med de tre tennene han har i kjeften «Hva om vi fant en skadet enhjørning, og vi visste at dette var den eneste som eksisterte. Dyrlegen forteller oss at den er i store smerter, og om det var et hvilket som helst annet dyr, burde i ha avlivet den. Vi kan desverre ikke ta noe DNA fra den, av ukjent grunn, så om vi avliver den, så er enhjørningen borte for alltid. Om vi holder den i live, vil den være en pynter på universet helt til den dør om kanskje 143 år. Burde vi holde den i live, tross alle smertene?»
Du skjønner at joda, en kan ikke tvinge enhjørningen til å måtte holde ut smertene, selv om det vil bety slutten for alle magiske hester i all evighet. Kanskje, anyway.Du har rett og slett ikke flere argument å komme med.
Etter å ha tenkt nøye gjennom dette, og mer eller mindre blitt gal av det, har jeg funnet ut at jeg mener at det er verdt det. Vi mennesker er slik at vi kan tåle veldig mye smerte om en bare får litt lykke igjen for det. Jeg merker det selv, at jeg kan tåle ganske mye vondt for å bare få litt godt igjen for det.
Det er disse øyeblikkene som gir livet mening og som definerer meg.
Hva syns du?
Har du noe bra argument for/imot at vi bør ødelegge verden?
Og hva syns du om helsetrøye?
Si hva du mener i pollen i sidebaren!
Shit så skummelt!
Jeg er enig med konklusjonen din; selv om det er mye vondt i verden, er det likevell også mye fantastisk som gjør livet verdt å leve!
Akkurat :)
Likevel, vi her i vesten har det utrolig bra i forhold til mange andre steder, så det blir egentlig ikke helt rett at vi sitter her på PC’ene våre og sier at «Ja, men selv om vi har det mye vondt, er det jo de gode øyeblikkene som betyr mest». Sammenlignet med andre mennesker har vi det bra absolutt hele tiden…
Ganske skremmende at noen tenker den tanken. Et godt argument er også at vi ikke har rett til å avgjøre om andre mennesker syns livet er verdt å leve.
Det er rart å tenke på hvor mange mennesker i velstandslandet Norge so synes livet er meningsløst. Det virker som om fattige mennesker i mange land er lykkeligere enn mange av oss.
Kanskje alt det materielle ødelegger for oss…?
Selvsagt virker det skremmende for oss levende, naive mennesker. Vi har jo dette flotte primitive livs-innstinktet våres som gjør at vi er koblet til å være redde for å dø. Likevel, når du tenker helt logisk og rasjonelt på det, så var du død (ikke i live) i mange milliarder år før du ble født, uten at det gjorde noe vondt. Hvis du dør på en helt smertefri måte, hvordan kan det egentlig være noe verre? Hvis du faktisk klarer å legge følelser og instinkt og slik på hyllen i noen minutter, kan det hende du skjønner at, «Jo… logikk tilsier at å være død før og etter livet, egentlig spiller noen stor rolle.»
Det argumentet funker nok ikke helt. Vi gjør hele tiden ting fordi de er moralsk riktige uten å rådføre oss med den det gjelder. Et eksempel er når en oppdrar barn. En lærer barnet det og det, eller prøver å skåne det fra noe annet. Men når barnet vokser opp, så viser det seg at dette kanskje har ødelagt for det. Likevel, du må nesten ta et standpunkt og prøve å rekne deg frem til hva som er best. Vi tar også slike besluttninger når vi f.eks. avstår fra sex. Hvis du lar være å ha ubeskyttet sex i kveld, hindrer du et barn i å få leve. De som er mot retten for abort har egentlig noe å tenke igjennom der.
Jeg tror egentlig kanskje det er mer at vi blir overrasket over at de som lever så hardt også har det bra. For fattige mennesker i mange land er det jo bare hverdagen, og uansett hvor vanskelig det er, så hjelper det ikke akkurat å gå rundt og deppe hele tiden. Selvsagt, når livet henger i en slik tynn tråd, så setter jo ting seg i perspektiv, så da setter en jo mer pris på det lille en har, de øyeblikkene hvor magen er mett og slik.
Jeg tror likevel ikke vi skal begynne å snakke om at «det materielle ødelegger oss». Regine Stokke, bloggeren som døde av kreft, skrev jo at hun hadde blitt et mye bedre menneske etter å ha fått diagnosen Akutt leukemi. Men da noen spurte «hvis du hadde blitt helt frisk igjen nå, ville du fremdeles vært denne hendelsen forruten», så sa hun jo at hun selvsagt ville sluppet helt leukemi. Selv om slike akkseptere-at-du-skal-dø-opplevelser endrer en og kanskje gjør en bedre, er det noe vi skal være glade for at vi slipper. Og, kanskje, vi er en viktig lærdom fattigere, men jeg vet likevel ikke helt om det er verdt det.
Skjønner godt Regine. Ville nok helst vært det foruten, men vet du hva? Livet blir så komplisert når du stiller sånne hypotetiske spørsmål. Vi ville jo uansett ikke hatt noen rett til å ta så alvorlige spørsmål om andre menneskers liv. Vi er mennesker. Helt unike… og tenk så heldige vi er som tilfeldigvis bor i NORGE…
Ha en strålende dag!
Vi kan jo selvsagt slutte å stille spørsmål ved alt, ved hvordan vi kom hit, ved hva som er rett og galt i hypotetiske situasjoner. Vi kan leve på lykkepillen gjennom hele livet, og skjerme de små grå for alt en må tenke litt over. Tingen er, at det er ikke noe jeg syns høres veldig fristende ut… Jeg har lyst til å vite alle disse tingene, og jeg har lyst til å stille meg selv vanskelige spørsmål angående moral. På den måten blir jeg bedre kjent med meg selv, og da har jeg også bedre anledning til å argumentere for og imot om jeg havner i en skikkelig vanskelig situasjon hvor jeg må handle raskt :)
Sv: Det e kje lakris :D Det e krem ting og sjokolade <3
Hmm.. eg trur verden vil gå under når det er nok, av seg sjølv. Vi ødelegger jo for oss sjølv, og på et eller anna tidspunkt vil alt gå under.. kver gang det er store naturkatastrofer, så tenker eg at det er jordas egen måte på å rydde opp litt og få vekk ein del folk.. ;D men ellers tenker eg minst mulig på alt sånt ,fordi eg syns det er så skummelt, og ein blir jo gal av å lenge på det når ein ikkje har noke skikkelig svar. Men spennende tanke, Helene! Fin konklusjon, trass i all smerte og elendighet vil vi nok velge å leve videre.
Jeg var ganske nervøs for at verden skulle gå under etter å ha sett en dokumentar på National Geographic. «Akkurat nå kan det være en astroide på vei inn i atmosfæren, og da DØR DU!» husker jeg Ok, kanskje ikke slik de sa det, men det er slik jeg husker det. Jeg syns det var kjempeskummelt å tenke på at jeg plutselig bare kunne være borte… Men etterhvert fant jeg ut at det var egentlig ikke mye poeng i sløse bort tiden jeg har på å være bekymret for at den kanskje plutselig forsvinner. :)
Sv: Eg legge kje så masse ut av mitt eget, for eg har en liten kreativ tørke x) Men reblogging funke alltids x)
SV: Serien har bare 26 episoder. Har en sær blanding av det gamle japan og moderne elementer som hiphop, grafitti ol xD Samurai Champloo betyr Samurai remiks eller noe sånt hehe. Jeg anbefaler den hvertfall! :D
Wow, facinerende innlegg. Jeg er enig med Marit Serine. Det er kontrastene av godt og vondt som gjør livet verdt å leve. Jeg syns vi skal beholde jorda jeg, men vi kan godt kvitte oss med MANGE av menneskene. F.eks. pedofile, drapsmenn, mishandlere, idioter, etc etc.
Så absolutt. Hvis jeg tar utgangspunkt i de siste ukene, er det rett etter at jeg har vært helt knust at jeg har hatt det best.
Nå ville jo egentlig jeg sagt at om vi skal kvitte oss med alle idioter, så er det det samme som å bli kvitt alle mennesker i hele verden… x]
Sv: Eg like heile han eg! :D (A)
Interessant problemstilling, men er ikke heelt enig med konklusjonen anyhow.
Det blir feil etter min mening fordi vi ser alt fra MENNESKETS perspektiv, som er ganske egoistisk (og ganske vanlig, nesten alle mennesker gjør det). Mennesket er bare et dyr på planeten i likhet med maur og edderkopper, så hva gir oss rett til bestemme over planeten som om vi eier den? (Jordas skjebne i dette tilfellet). Det er mulig jeg snakker fra et litt annet utgangspunkt enn deg, men jeg synes menneskets tendens til å sette seg selv i sentrum av alt er viktig i spørsmålet du stiller.
….
«Jeg syns vi skal beholde jorda jeg, men vi kan godt kvitte oss med MANGE av menneskene. F.eks. pedofile, drapsmenn, mishandlere, idioter, etc etc.»
God, slike uttalelser gjør meg syk i vrangstrupen. Hva skjedde med medmenneskelighet? Hva skjedde med å GRAVE DYPERE for å finne årsaken, og til slutt sannheten? Det er det som er problemet med mennesker – vi tar så ufattelig lett på ting, og gidder ikke tenke lenger enn til nesetippen. No offence altså supermarie, men jeg blir litt rød i toppen av sånt.
Anyway – fant nettopp bloggen din Helene, and I like what I see and what I read so far. Selv om jeg ikke er helt enig med deg her, har du mange originale tanker, og du fikk meg iallefall til å tenke. Skal følge med på bloggen din fremover!
Ja, jeg er jo ganske enig med deg i at dette gjelder jo ikke bare mennesker. Jeg er jo vegetarianer, og det først og fremst av moralske årsaker. Men hvis du ser på dyr også, så lever jo mange av dem også i smerte (og det spesielt etter at vi mennesker kom hit), så dette med å bli kvitt mest mulig smerte gjelder jo fremdeles.
Tusen takk! Jeg liker det veldig godt når folk som virkelig ganske tydelig har en del i den øvre delen av hodet faktisk gidder å følge bloggen min. Det er vel et av de bedre kompliment en kan få ^^