Jeg kjenner jeg blir litt irritert. Alt handler om drapsmannen på Utøya. Det ser ut til å være alt alle tenker på nå som rettssaken er igang. Hva skjedde med å glemme terroristen, men heller fokusere på det som skjedde? Hva skjedde med å ikke bruke navnet hans? Istedet har folk latt ham bli en slags superkjendis!
Jeg kan forstå at folk er interessert i denne rettssaken. Det er noe vi kommer til å snakke om i år. Likevel, i sommer virket det som om hele Norge samlet seg rundt tanken om at selv om vi skulle huske alt det grusomme som skjedde på Utøya, skulle vi glemme ham. For meg virker det som om vi istedet ikke klarer å snakke om annet enn denne terroristen. Jeg hører stadig bort at folk bryter ut i skrekkfilmer om mannen med motorsagen at «Åh, han ligner på [terroristens navn]!» eller får kommentarer på at buttonen på blårussbuksen min «Heller rød enn død» minner om terroristen. Personen trenger ikke være lik engang, og den ganske uskyldige buttonen min får plutselig en helt annen betydning.
Vi husker vel alle sitat «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.» Jeg hørte på radioen i dag tidlig, hvor en AUF’er fortalte at alle i hennes gjeng så på rettssaken, men når de var sammen snakket de ikke om det. Terroristen hadde allerede tatt nok av tiden deres. Burde vi ikke, istedet for å behandle drapsmannen fra Utøya som en kjendis, hvor vi vil vite alle detaljer av hele hans liv (som at han var dårlig til å lærekjøre, eller at han likte å spille WOW), men heller bare slutte å snakke om han og konsentrere oss om å la dette istedet styrke demokratiet vårt. La heller Utøya og terroristen være en påminnelse på hvor viktig det er at vi passer på hverandre og sørger for at vi kan snakke åpent om hvordan vi mener samfunnet kan være, slik at vi ikke opplever disse små gruppene med ekstremister som ligger og heier på hverandres galskap til en av dem faktisk gjør alvor utav det.
Monica Bøsei, også kjent som «Mor Utøya», hentet herfra.
La oss heller huske navn på heltene fra Utøya, som Monica Bøsei som mistet livet under denne tragedien. Hun bygget opp Utøya gjennom nesten 20 år, og var blant de første som ble drept, når hun skal ha prøvd å stoppe terroristen, fordi hun fattet mistanke. La oss huske mennesker som Frank Frøshaug og Terje Gundersrud, som var to av de som tok med seg båtene ut for å hjelpe ungdommene som forsøkte å svømme fra øya. La oss huske Helle Gannestad, som var jenten som postet sitatet over på twitter. La oss huske alle som døde og alle som overlevde, men la oss glemme ham. Er det virkelig bare jeg som syns det er feil at etter et år, er navnet hans fremdeles på annenhver avisfremside?
Jeg er så enig med deg, egentlig, men likevel klarer jeg ikke å la være å lese de «ord-for-ord»-sidene hos nettavisene. Jeg har fått mer innsikt i hva som faktisk skjedde og faktisk også en dypere empati med ofrene etter å ha fulgt saken (moderat) på nett. Heldigvis tar det opp minimalt av tiden min da.. Men ja.. Jeg er enig i at det er farlig om han får kjendisstatus. Det hadde vært fint om man holdt løftet om å glemme navnet hans, men nå er det all over media i både innland og utland. Skulle ønske de omtalte ham som terroristen, drapsmannen, gjerningsmannen, barnemorderen, nasjonalistidioten, eller bare ABB.
Men i grunn er det litt tåpelig å følge rettssaken altså. Alle vet i grove trekk hva han har gjort, og det burde være grunnlag nok til å skjønne at han fortjener en klekkelig straff. Det hadde derimot vært flott å fått lese og høre de overlevendes egne historier, hva de gjorde, hva vennene deres gjorde, hva som skjedde osv.. Da får man fortsatt innblikk i saken, men det blir fokus på dem i stedet. Husker jeg satt og striiigråt av innlegget til Prableen Kaur på hennes blogg, hvor hun skildret sin opplevelse. Får frysninger av å tenke på det. De stakkars, stakkars ungdommene..
Nå skriver jeg mye rot her, beklager det. Kommer opp mange tanker i forbindelse med sånne saker som dette.
Uansett.. Jeg svarte deg på kommentaren på bloggen min også:
Takk :-) Ja, vi får forhåpentligvis noe innspilt materiale og en Sound Cloud-konto opp til sommeren.
Ja, jeg er enig.. Eller.. nja.. hehe.. Det hadde vært fint om det var billigere, ja, men jeg merker at det da er lettere å kjøpe disse tingene, og jeg klarer meg jo egentlig fint uten. Og det er jo sunnere med rene, naturlige råvarer fremfor ferdigmat. Nå har jeg ikke sjekket innhold av msg, palmeolje etc. på disse varene, men jeg regner med at det er litt snusk
Men jeg bruker tofutti sin rømme ganske ofte til taco og wraps, og den koster jo litt.
Et hett tips er å kjøpe havremelk (oatley sin med kalsium etc..) på Rema, for der koster det bare 16 kr – noe som ikke er spesielt mye dyrere enn kumelk, men akk så mye sunnere både for menneske og dyr :-)
Jeg for min del syns den dokumentaren der fire på Utøya (blant annet AUF-lederen) fortalte hva de opplevde veldig lærerik, og vil heller se slik, men jo, jeg forstår jo at folk syns det er interessant å lese om ham, men ja, folk vet faktisk nok om Utøya nå til at vi som ikke opplevde det selv, burde sitte å se mer på ham. Jeg føler at jo mer kjendis han blir, jo nærmere Stockholm-syndrom kommer vi. Jeg syns det er veldig bra at vi har en lang og grundig rettssak, spesielt når vi skal dømme en mann som faktisk prøvde å angripe demoktratiet vårt, men det betyr ikke at jeg har lyst til å sitte å følge med på det, minutt for minutt, live. Jeg regner med det avtar litt etterhvert, når folk slutter å syns det er spennende…
Ja, det er mer sånn rømme og slik jeg også vil ha. Jeg har litt ost liggende, men jeg merker jo at jeg har sjeldent bruk for det, annet enn når jeg vil imponere venner og familie. Jeg pleier som regel kjøpe usøtet soya-melk fra kiwi jeg, siden den butikken ligger nærmest skolen hvor jeg bor, samt fordi jeg vanligvis bare bruker melk i havregrøt, og prøver derfor å ha litt variasjon :P
Kunne ikke vært mer enig. Herregud få det bort. For min del kunne rettsaken vært lukket og hele pakka. Media burde fått forbud mot å nevne navnet hans. De burde fått forbud mot å trykke bildet hans. Jeg fatter ikke hvorfor folk mater hverandre med nyheter om han hver gang de møtes ute. ALLE snakker om det. Til og med på morgensamlingene på en kristen internatskole blir navnet hans trukket frem til en hver tid. Han oppnår med dette nøyaktig det han ville. Han dusjer i oppmerksomhet, og han elsker det.
Jeg håper at vi kan få sjangsen til å glemme han når rettsaken er over. Vi skal ikke glemme det som skjedde, og vi skal ikke glemme ofrene, de pårørende og de overlevende, men vi skal glemme han. Boikott terroristen.
De burde ihvertfall tatt tak i det selv, og bare brukt navnet om strengt nødvendig, slik som innsikt. De hadde en side om ham hvor de i tittelen kalte ham bare 22. juli-terroristen eller noe slik, men i sitatene fra psykologer o.l. som omtalte om han var utilregnelig eller ikke, der skrev de navnet hans. Hadde media vært slik, hadde jeg ikke hatt det samme behovet for å boikotte navnet hans helt.
Eg trur egentlig det blir feil å kalla an «terroristen». Det blir liksom ein slags Voldemort-effekt. Sjøl om Harry Potter e all fiction and such, så trur eg det e sant det med at «frykt for navnet skape meir frykt for personen sjøl».
Jeg helt enig med deg. Den eneste forskjellen er at Voldemort var ute i det fri, mens terroristen har vi bak lås og slå. Han er ikke noe vi trenger å frykte. Poenget til Rowling i Harry Potter-bøkene da hun fikk Harry til å bruke navnet hans, var at det gjorde Voldemort mer menneskelig, og dermed lettere å forestille seg at kunne bli bekjempet. Terroristen, derimot, liker jeg ikke at blir mer menneskelig, for det han gjorde, er noe jeg syns vi skal fortsette å se på som umenneskelig. Det skaper en viss avstand mellom oss og ham, noe som i dette tilfellet er en bra ting, mener jeg ihvertfall. Jeg tror ikke noen av oss andre som ikke faktisk opplevde Utøya ligger og frykter terroristen, ihvertfall ikke på den måten som mennesker i Harry Potters verden fryktet Voldemort.