Helene Fosse

Babyer fortjener pappaperm

Diskusjonen rundt pappaperm er i fremdeles veldig aktuell. De som er imot avsatt tid spesifikt til far, mener dette tar permisjons-tid fra mor. Andre igjen mener det ikke burde være opp til staten å bestemme hva som passer for enhver familie. Kanskje det ikke passer for far å ta tid til barnet sitt. For meg handler pappapermisjon først og fremst om barnet, og ikke minst forholdet mellom far og barn. 

Slik babypermisjon fungerer i dag, får mor 18 uker, far 15 uker og så er det en fellesperiode på 16 uker hvor foreldrene kan bli enige om hvem som skal ta hvor mye. En har også mulighet til å strekke ut permisjonene dersom en har mulighet til å gå ned til 80% foreldrepenger.

Mange mener at selv dersom mor tar ut både sin egen og fellesperioden, til sammen åtte og en halv måned, er dette likevel mindre enn hun trenger. De mener dette ikke er nok, og at derfor burde de også få pappas 15 uker. For meg er dette to forskjellige diskusjoner. Dersom du mener mammaer bør få mer tid hjemme, så støtt det at de 18 ukene hennes skal utvides. Ikke la det gå utover tiden babyer og pappaer skal få satt av til å være sammen.

Papper fortjener tid med barna sine, og barn fortjener tid med pappaene sine.

Faktisk tyder studier på at hormonet oksytocin, som spiller en stor rolle i tilknytning, utløses når fedre ser på babyene sine. Annen forskning viser at fedres oksytocin-nivåvet øker når han gjør stimulerende foreldre-aktiviteter. Ved at far får være alene hjemme med barnet sitt, hvor han får være aktiv forelder, vil kroppen hans jobbe for at han knyttes til barnet sitt. 

Så lenge kjønnsrollene våre er som de er, hvor mor forventes å være omsorgsperson og far forsørger, er det viktig at staten legger opp så godt de kan til at far skal slippe å velge mellom jobb og det å bli kjent med babyen sin på egenhånd. Selv om ting er blitt bedre, kan vi ikke nekte for at vi lever i skyggen av en tid hvor det ikke var forventet at fedre skulle være tilstede under fødselen, og minimalt aktiv resten av livene deres.

Pappaperm handler ikke bare om de 15 avsatte ukene. Det handler om å legge et godt grunnlag for et godt og nært far-og-barn-forhold for fremtiden. Dersom mor skal være den eneste som får tid på egenhånd til å knyttes til barnet, hva sier det om hvorvidt vi verdsetter pappaers rolle i barnas liv? Er vi ikke kommet lenger enn dette?

Videre lesning
Feminism, fatherhood and the nurturing instinct (TED-talk, 13:05 min)
Dette må du vite om pappa-permisjon (Plusstid)

07.03.19 | Feminisme

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.