Bifil vs Panfil

Hvorfor blir panfili og bifili sett på som to forskjellige legninger? Hva har så mange panfile imot bifile? Er jeg det ene, det andre, eller begge deler, og hva er egentlig dette panfili-greiene for noe?

I et tidligere innlegg kom jeg ut som bifil, og jeg startet hele innlegget med definisjonen av denne legningen som ‘en person som er tiltrukket til sitt eget og andre kjønn’. Dette er den definisjonen vi bifile foretrekker å bruke om oss selv. De fleste andre ville ganske enkelt sagt «noen som liker både menn og kvinner», uten å se problemet med eller forstå forskjellen på disse to setningene. Den sistnevnte definisjonen er den som har gjort at mange som velger å identifisere seg som «panfile» ofte tar avstand fra bifile, både ordet og menneskene. Men hva betyr egentlig panfil?

Wikipedia definerer det som følger:
Panfili er å tiltrekkes følelsesmessig og/eller seksuelt av en person uavhengig av vedkommendes biologiske kjønn eller dens kjønnsidentitet.

Laci Green er selv panfil/panseksuell, og jobber med å lære bort sex-positivitet.
Sjekk ut  filmen hun lagde om det å være panseksuell her!
(resten av kanalen her, anbefales!)

Når jeg begynte å tenke seriøst over hva min seksuelle legning egentlig var, gjorde jeg som de fleste andre i min generasjon gjør når de lurer på noe: Jeg googlet det. Det tok ikke lang tid før jeg kom over ordet «panfil», og det var dette jeg først kom ut som meg selv som. Det var perfekt! I motsetning til bifil, kom det ikke med en haug med negative stereotyper, først og fremst fordi de fleste ikke aner hva det betyr.

Det var likevel noe som plaget meg med å kalle meg panfil, som gjorde at det ikke tok lang tid før jeg bestemte meg for å første og fremst identifisere meg som bifil først og fremst. Den første av disse grunnene var at en del panfile* kritiserer bifili for å være transfobisk, og at en ved å si en var bifil, eksluderer en transeksuelle menn og kvinner. Hang on there a sec, sa jeg høyt til meg selv mens jeg satt der forann PC’en min. Er det ikke ganske transfobisk å si at når en blir tiltrukket av kvinner og menn, så vil det si at transseksuelle kvinner og menn ikke er med i de to kategoriene? Betyr det også at hetrofile kvinner, for eksempel, ikke kan føle seg tiltrukket til transseksuelle menn?

Det andre som plaget meg, var at panfile ofte brukte sin egen definisjon på bifili, fremfor den bifile selv brukte for å beskrive seg selv og sin opplevelse av seksuell og romantisk tiltrekkelse, når det kritiserte bifili. Det stemmer at historisk sett, er det ofte definisjonen «tiltrukket til både menn og kvinner» som har blitt gitt til bifile, men det er fordi historisk sett, her i Vesten, så har vi bare regnet at det eksisterte to kjønn. Når samfunnet endrer seg, gjør også ord det. Tidligere betydde kanskje en «prest» som en mann som snakket i kirken, men ettersom kvinner også fikk snakke i kirken, endret definisjonen seg.

Som bifil er en allerede vant med at andre snakker som om de vet bedre enn en selv hva en snakker om. «Du er bare i en fase» «En dag kommer du til å finne ut at du er homo eller hetro» «Jeg tror ikke at bifile egentlig finnes», så det at panfile kommer og gjør akkurat det samme, og dermed sier «Her, la meg definere legningen din for deg, på en måte som gjør at den er diskriminerende». Det at panfile, som bifile jo har veldig mye til felles med både i det at vi begge ikke er monoseksuelle (føler tiltrekning til bare et kjønn) og i det at mange bifile også definerer seg som panfile, gjør det, gjør da ekstra vondt, når disse to gruppene så enkelt kunne ha jobbet sammen. Det er ikke noen logisk plass for bifile å trekke til, siden vi ofte føler oss utenfor i både hetrofile miljø, men også LHBT+-miljø, selv om B’en står for bifil.

Det tredje problemet mitt var først og fremst et personlig et, og det er dette som er hovedgrunnen til at jeg velger å kalle meg først og fremst bifil, selv om jeg også identifiserer meg som panfil. Grunnen til at jeg en periode ønsket å kalle meg panfil, var for å rømme bort fra alle de negative stereotypene og assosiasjonene jeg hadde ved ordet «bifil». Jeg følte at ved å kalle meg panfil, endte jeg på en måte med å si «Jo, men jeg er ikke bifil, de der borte er bifile, jeg er noe helt annet, så ikke se på meg!» Jeg følte jeg kastet andre bifile under bussen, og jeg føler at det er det en del (igjen, ikke alle) panfile gjør også. Jeg sier ikke at panfile egentlig er bifile, men som ikke tørr å komme ut, men det føles som om en del panfile prøver så godt de kan å distansere seg fra oss.

Derfor, selv om jeg passer under beskrivelsen panfil, velger jeg å kalle meg bifil, fordi det er vårt ord! Bifili har blitt dratt i og hevet rundt på så mye at det er nesten ikke til å kjenne igjen for hva det egentlig er, så nå er det vår jobb, som bifile og allierte, å ta legningen vår tilbake. I media blir vi fremstilt som grådige, seksualiserte mennesker, som bare ønsker oppmerksomhet, som er predisponerte til å være utro, og som før eller siden kommer til å «bestemme oss» for om vi er homofile eller hetrofile. Sannheten, selvsagt, er at vi er bare mennesker, og at vi er akkurat like kjedelige som alle andre. Vi har bare litt mer problemer med å bestemme oss for hvem vi blir mest tiltrukket av mellom Brad Pitt og Angelina Jolie.

AngelinaJolieBradPittVeldig passende, er Angelina Jolie selv bifil, og er åpen om at hun har vært i flere
forhold med kvinner, blant annet et mangeårigt forhold med modell Jenny Shimizu.

Jeg håper at andre selvidentifiserte panfile kan være åpne med oss bifile. Jeg forstår at det kan være ekstra viktig for dere å legge vekt på at dere er tiltrukket absolutt alle kjønn og kjønnsidentiteter, men jeg håper dere ikke drar ned oss bifile i samme slengen. Vi er, som flerseksuelle, allerede en sterkt underrpresentert minoritet i media og i samfunnet gnerelt, og vi blir alle allerede sett på som magiske enhjørninger som egentlig ikke finnes. La oss sammen ødelegge myten om at monoseksualiteter er de eneste formen for seksuelle og romantiske legninger som eksisterer!

*legg merke til at jeg ikke snakker om alle panfile her, men heller om en trend innenfor det panfile fellesskapet jeg kom over flere steder når jeg prøvde å lære om panfili og biseksualitet. Jeg både kjenner og vet om bi-positive panfile, og det er ikke disse jeg snakker om her!

Jeg vil avslutte med en liten PS! Hvis du leser om panfile og bifile, vil du ofte komme over folk som sier «bi betyr to, som i to kjønn». En annen måte å se på bi som, er i forhold til hetro- og homofil. Bi, som i to, som i #1 hetro – tiltrekning til mennesker av andre kjønn, og #2 homo-tiltrekning til mennesker av samme kjønn.

RitchandFamous snakker om biseksualitet vs. panseksualitet:


5 Comments

  • Svar ~Gaiadóttir~ |

    Jeg visste ikke om jeg skulle svare på spørsmålet du stilte meg på forrige innlegg skulle besvares der eller her, for jeg føler dette innlegget/temaet er en slags forlengelse av det jeg sa :o
    Om du lurer, så svarer jeg her :p

    Grunnen til at jeg ikke kaller meg bifil, eller panfil for den saks skyld, er nettopp det du nevner her. Det er så utrolig mye fordommer i LGBT-miljøet, og jeg har ikke lyst til å sette en merkelapp på meg selv. På en måte er «skeiv»(/queer) også en merkelapp, men det er en mer åpen en (i mine øyne). Jeg vet ikke 100% sikkert hva jeg liker og hvordan jeg liker det, men jeg vil ikke utelukke noe(n), da jeg aldri vet hvem jeg kommer til å møte eller hvordan deres person kommer til å påvirke meg. Mange ser også ut til å glemme å nevne intersex-mennesker o.l.

    • Svar Helene |

      Ja, det passet egentlig ganske godt den kommentaren du kom med!Jeg hadde egentlig tenkt å ta opp ‘panfil’ i forrige innlegg, men fant ut at ordet panfil i seg selv, og hvorfor jeg ikke identifiserer meg som det først og fremst, fortjente et eget innlegg ;)

      Skeiv er vel, som queer, mer et samlebegrep, og det er av samme grunn som deg det er dette jeg ofte bruker hvis jeg er i en situasjon hvor jeg ikke ønsker å komme ut som bifil. For min del er del likevel viktig at jeg bruker ordet bifil når jeg føler jeg kan, siden 1. det er det jeg er, og 2. det er viktig for meg å få folk til å skjønne at å være bifil er en like «ekte» legning som homofil, og hetrofil for den saks skyld. Jeg liker at du er åpen når det kommer til hvem du kn føle potensiell attraksjon til :)

      Det å skrive om intersex hører vel mer hjemme når det er snakk om trans* o.l., siden det har først og fremst å gjøre med biologisk kjønn, og de flestes (ikke at jeg kan snakke for alle) legning handler først og fremst om menneskers kjønnsidentitet. Grunnen til at jeg definerer bifil slik jeg gjør, er nettopp for å kunne inkludere mennesker som verken identifiserer seg som menn/gutter eller kvinner/jenter. Eksempel på dette er androgyn og non-binary. Nå er jeg ikke en intersex-person selv, så jeg er langt fra noen ekspert på dette, men akkurat som at en person kan identifisere som kvinne selv om hun har en penis, kan intersex-mennesker identifisere sterkt som enten mann eller kvinne, eller begge eller ingen av delene, uavhengig av hva personen har mellom bena :)

      Forhåpentligvis er alt dette ting jeg får skrevet mer om i fremtiden :)

  • Svar Anonym |

    det er vanskelig å skulle «komme ut» som bifil når det ikke finnes noe skap å gjemme seg i – å være bifil oppleves – av meg, ihvertfall, som å kunne møte et annet menneske i kjærlighet – så langt som det er mulig å møtes i fellesskap – i kjærlighet. Noen ganger forelsker jeg meg i samme kjønn – som er hetero, og dermed er det lite rom for meg å utforske hvor dypt kjærligheten kan rommes i det forholdet. Noen ganger forelsker jeg meg i en homofil av motsatt kjønn, og noen ganger har homofile av motsatt kjønn vært forelsket i meg. De forholdene blir sjeldent utdypet veldig langt. Mest blir jeg sjekket opp av hetero av motsatt kjønn, og da tar jeg jo ikke stilling til hvilket kjønn de er, men hva kjærligheten mellom oss kan romme, på alle plan.

    Jeg er uredd på mine egne følelser, og har aldri sett på noe av det her som noe problem.
    Lesbiske – av samme kjønn synes ikke å «fancy me» noe videre, lurer på noen ganger om det er fordi de er for opptatt av rammer og ideer om kvinelige, homofile stereotyper. Det har ihvertfall vært littegrann sårende, og har følt meg kjønnsdiskriminert mest av samme kjønn.
    Dette er et tema jeg opplever som tabu.

    Ellers, så er en avvisning en avvisning uansett hvem den kommer fra, og det spiller som regel ikke så stor rolle for meg hva som er grunnen, uansett er det da ikke rom for å utforske hvor langt og hvor dypt vi kan møtes i kjærlighet, og da er det på tide å gå videre.

    Den siste som var åpen for utforsking og å møte meg i MIN kjærlighet, var mann. Og barna bare kom, uanmeldt.

    Jeg har aldri ofret min legning noen tanker utover at jeg konstaterte at jeg var bifil når jeg ble forelsket i en kvinne, som 17-åring. Hun var hetero, så da var ihvertfall HUN ute av verden, men nå som godt voksen kjenner jeg behovet for igjen å gjenoppta dypere feminine relasjoner, og plutselig var jeg for gammel til å få lov å være fri i min bifilitet! Sjokk! Jeg oppdager plutselig at min natur skal «brandes» og båslegges, noe som for meg oppleves absurd. Plutselig skal jeg defineres og dømmes!

    Jeg er seriemonogam, så når jeg går inn i relasjoner, er det «for livet» som er målet – hver gang. Ergo har jeg lange forhold, og ikke en «stall» å ta av. Problemet mtt nå er: hvor i all verden skal jeg møte partnere når jeg plutselig ikke er ung og tiltrekkende i alles øyne lenger? Fordi jeg er bifil og ikke lesbisk, passer jeg ikke inn hos lesbiske. Jeg opplever meg som «utenfor». Dermed har jeg kanskje ingen møteplass – NETTOPP – fordi jeg synes definisjonene på seksuell legning ofte minimaliserer den spirituelle opplevelsen av nettopp kjærligheten. Seksualiteten kommer i andre rekke. Men mitt manglende behov for å seksualiserer min legning gjør meg velkommen nettopp – surprise, surprise – mest hos hetero-menn! Tragisk, er det ikke?
    By the way, jeg er IKKE aseksuell, tvertimot, sex er for meg, bare så emosjonelt og lidenskapelig knyttet opp mot følelser.

    • Svar Helene |

      Tusen takk for denne tankevekkende kommentaren!

      Spesielt delen om å «komme ut» eller å være mer åpen om legningen sin som eldre kvinne. Jeg er jo bare 22, så dette er ikke noe jeg har erfaring på i det hele tatt, men det overasker meg ikke i det hele tatt at du møter motstand der, av flere grunner. Bifile kvinner er jo svært seksualiserte, og når en kvinne over en viss alder tar på seg denne identiteten, når hun egentlig skal klippe håret kort og ikke ha en seksualitet i det hele tatt, ser jeg absolutt for meg at dette møter motstand. Bifili hos jenter blir ofte sett på som noe en driver med for å «eksperimentere», før de finner seg selv, setler ned med en mann (som selvsagt syns det er veldig gøy å høre om hennes sex-eskapader med andre kvinner). Det at du møter vanskeligheter med å få identifisere deg som bifil, har rett og slett veldig stor sammenheng med hvor lite seriøst bifili som en legning blir tatt.

      Jeg tror mye av grunnen til at en kan føle mer diskriminering fra lesbiske kvinner enn fra hetrofile menn, er fordi vi lever i et så mannsdominert og mannsfokusert samfunn. Det heter seg at bifile menn er egentlig homofile som ikke tørr komme ut, mens bifile kvinner egentlig bare er hetrofile som «eksperimenterer». Legg merke til at alt dreier seg om menn. Da er det ikke så veldig rart at hetrofile menn er mindre usikre enn lesbiske kvinner når det kommer til å date bifile kvinner (ikke at det unnskylder oppførselen til de lesbiske kvinner som diskriminerer mot bifile).

  • Svar Birte Nybakk |

    Hei! Jeg ville bare si tusen takk for informasjonen! Jeg identifiserer meg selv som panfil, og har nok hatt et litt innsnevret syn på bifili. Ikke det at jeg mener at bifile er enten homo eller hetero, for det er dere/(vi?) ikke, men jeg trodde (som du nevnte ovenfor) at bifili ekskluderte folk med andre kjønnsidentiteter enn kvinne/mann. Her vil jeg bare understreke at jeg ikke mener transmenn og transkvinner, for de indentifiserer seg jo med et av de to «normale» kjønnene. Jeg tenkte mer på dem som er genderfluid eller ikke har en kjønnsidentitet. Men den forklaringen din av begrepet bifili (ved bruk av ordene hetero og homo) hjalp meg til å se ting i et litt annet lys, og jeg er enig i at ordet har endret betydning opp gjennom årene og nå inkluderer alle kjønnsidentiteter. Det eneste jeg lurer på er da hva man skal kalle dem som kun er tiltrukket av folk som har helt kvinnelige eller mannlige kjønnsorganer og identifiserer seg med det sosiale kjønnet som «hører til». Altså såkalte tradisjonelle menn eller kvinner. For det finnes mange som identifiserer seg som bifile som ikke er tiltrukket av transpersoner eller genderfluid eller dem uten kjønnsidentitet. Er de da ikke bifile, og i så fall, finnes det et eget begrep for dem? Disse spørsmålene stiller jeg ikke som kritikk til deg, bare for å starte en samtale om det. Jeg forventer heller ikke at du skal ha et fasitsvar, da dette er et vanskelig og relativt nytt dilemma, men jeg lurer på hvilke tanker du har rundt det :) Jeg tror begrepet panfil dukket opp mest for å lage et skille mellom de to tingene, men er enig i at en del panfile har en tendens til å tro at de er mer «open minded» enn andre (meg selv inkludert en stund..). Jeg bruker ofte begrepet panfil fordi jeg har en del bifile venner som ikke tiltrekkes til transkvinner/-menn før kjønnskifte, genderfluid eller dem uten kjønnsidentitet, og vil understreke at jeg ikke utelukker disse når jeg snakker om hvem jeg er tiltrukket til. Uansett er jeg også veldig enig i at vi må spille litt på lag med hverandre for å vise trangsynte heterofile og homofile (med dette mener jeg de få som er det, ikke at alle hetero-/homofile er trangsynte) at det ikke er en fase eller en snål fetish, og at vi kan være like monogame som dem.

So, what do you think ?