Min erfaring med å være tynn

Jeg har hele livet fått høre at jeg er tynn, veldig ofte for tynn. Jeg har hele veien fått høre at jeg å spise mer, legge på meg og jeg ble, nesten før jeg visste hva det var, spurt om jeg hadde spiseforstyrelser. Det kan vel trygt sies at jeg aldri har slitt med usunt kroppsbilde! Eller…

Jeg er ganske sikker på at jeg egentlig har et ganske sunt kroppsbilde, og har hatt det hele oppveksten. Ihvertfall med tanke på at jeg er jente. Til tross for hva venner og bekjente tror har jeg også, ifølge legen min, hatt en sunn vekt i forhold til høyden min hele oppveksten (bortsett fra en liten periode, men selv da grenset jeg bare såvidt til undervektig). Jeg vet jeg ikke er noen modell, men jeg streber heller ikke til å være det. Likevel har jeg hatt perioder hvor jeg har sett på meg selv i speilet og tenkt «Gaah… Skulle virkelig ønske jeg hadde en mindre nese», «Større pupper hadde faktisk gjort seg», men værst av alt: «Skulle ønske jeg var tynnere…»

Hvis du tror at å bli tynn, vil gjøre deg lykkelig, tar du feil. Jeg er tynn, men det betyr ikke at jeg er fornøyd med kroppen min. 

Ja, det har du det. Selv om jeg til tider har følt meg bent frem ekkel fordi jeg har vært så tynn, har jeg likevel følt at om jeg bare var tynnere… Disse tankene har aldri vært kraftige, og de har aldri ført til at har spist mindre, men de har vært der, nesten som en refleks, før det gikk opp for meg hvor teit det var å tenke slik. Budskapet om at en må være tynn for å være lykkelig blir repetert om og om igjen, slik at noen som føler seg ekkel for å være tynn, kan samtidig føle at hun være tynnere. Selv om jeg altså har slitt med stygge og ufølsomme kommentarer som har gjort at jeg har følt meg ubehagelig mager, har det samme mantraet så mange jenter gjentar til seg selv om og om igjen «Jeg må være tynn, jeg må være tynn» sklidd inn i underbevisstheten min som en irriterende One Direction-sang jeg ikke har klart å fått ut.

Første gang jeg husker å ha tenkt dette, var etter at klassevenninnene mine var begynt å sammenligne seg i garderoben, og klemme sammen huden på magen og klage «Argh, se så feit jeg er!» Jeg fikk høre (dette var samtidig som jeg fikk høre det gikk rykter om at jeg hadde anoreksi) at det var andre jenter som ønsket å være like tynn som meg. Dette sistnevnte har jeg også hørt både gutter og jenter si om andre jenter. Først bekymrer de seg fordi de i mange tilfeller vet at jenten det er snakk om sliter med spiseforstyrrelser og at hun har tatt farlig fort av, men så går de rett av til hvor fin hun har blitt.

Problemet er ikke bare det at tynn ikke nødvendigvis betyr sunn, og derfor ikke burde bety pen. Det er også det at ingen vet hvordan tynn ser ut lenger.

TynnHentet herfra. Selv såpass tynne modeller som henne blir kraftig
photoshoppet! Tenk på hva dette gjør med jenter som ser seg i
speilet, og tror det er naturlig å være slik.

Etter å ha, sammen med gutter, sett på bilder av jenter, har dette blitt gjort veldig klart for meg. «Jeg syns ikke jenter trenger å være så veldig tynne… Slik som det!» sier de, og peker på et veldig tydelig photoshopet bilde av en modell som står i en slankende positur «Hun er fin, og hun kan de ikke se ribbeina på!» Selvsagt, hvis den samme modellen hadde vært så tynn i virkeligheten, ville hun nærmest vært et skjelett, og hun hadde mest sannsynlig fått stygge kommentarer fra akkurat de samme guttene og mennene som syns det photoshoppede bildet av henne var sexy.

Vi kan legge skylden på reklamebyrå og media for å fremstille kvinner (og menn!) på denne måten, og bare ha rom for en type kropp. Dette er jeg absolutt enig i, mye av skylden ligger på media. Som media-student er jeg altfor klar over at reklamebyrå har ofte i oppgave å gjøre spesielt kvinner misfornøyde med kroppen min, for så å få henne til å tro at bare hun kjøper disse klærne og disse skjønnhetsproduktene, så blir hun lykkelig. Likevel, jeg vet av erfaring at det var ikke først og fremst media som gjorde at selv jeg begynte å få et litt usunt bilde på vekt, det var andre jenter og gutters kommentarer, selv om de ikke var rettet på meg.

Å legge skylden ene og alene på media, og så kaste armene i været og si «Det er ingenting jeg kan gjøre» får oss ingen vei.

Vi må alle bli flinkere til å slutte å bry oss om vekt. Kvinner må slutte med kommentarer som «Off, denne kaken kommer til å gå rett til hoftene» eller «Off jeg er så feit!» Slutt å kommenter høyt at den kjolen fikk hun på TV til å se tjukk ut, for selv om damen på TV ikke hører deg, sitter det kanskje noen på siden av deg som tenker «Er det slik du sier dømmer meg også, når jeg ikke hører på?» Ikke skjems over bilder på facebook bare fordi du har litt ekstra bump på magen, og for guds skyld, ikke photoshop!

Og menn: Ikke la jente-vennene deres skjems over kroppen sin, og slutt å omringe dere med barbie-dukke-lignende modeller! Lær dere heller hvordan ekte jentekropper ser ut, så blir dere ikke overrasket når virkeligheten treffer dere. 


3 Comments

  • Svar Marit Serine |

    Har erfart dette selv, så kjenner meg utrolig godt igjen!!
    Helt fra jeg var liten til jeg gikk på ungdomsskolen var jeg veldig høy og tynn. På slutten av barneskolen var nok den perioden jeg hørte det oftest, for da var jo mange av jentene begynt å legge på seg mer, få mye mer former osv… Da var det HELT greit for ALLE, både barn men også voksne, å komme med kommentarer. «Flaggstang» «flisa» «stilk» «anoreksia» osv var heeelt vanlig å høre. Folk tror at det er greit å si sånt til tynne folk, fordi «de er jo tynne, så de har jo sikkert så god selvtillitt at det er greit. Dessuten ser de jo syke ut! De må jo legge på seg! Jeg gjør dem bare en tjeneste hvis jeg påpeker hvor tynne og syke de ser ut!» Folk skjønner ikke at det er like slemt som å si til en kraftig overvektig person hvor sinnsykt stygge og feite de er, og hvor helsefarlig det er å være for tjukk. Vi sier ikke det til folk. Det er jo frekt. De vet jo at de er for tjukke.
    Men å si til noen at de er for tynne og ser syke ut, det er helt greit.
    Hele barndommen gikk jeg og GLEDET meg til å få rompe, hofte og pupper, og jeg hadde et sterkt håp om å bli en av jentene som virkelig hadde heftige former, bare for å unngå disse kommentarene.
    Det ga meg en følelse av at jeg MÅTTE spise mye og prøve å legge på meg. Det var ikke viktig hva jeg spiste, for jeg burde jo legge på meg litt uansett.
    Fyfaen så mye sånt kan ødelegge!

    Og gjett hva!? Nå har jeg fått store pupper, store fine lår, rompe, magen min er begynt å bli skikkelig god og lubben, hoftene mine er store og jeg er (og har egentlig alltid vært) fornøyd med kroppen min akkuratt slik den er! Jeg er heldig sånn, for jeg har et generelt godt selvbilde. (Ikke takket være alle kommentarene vel og merke). Men nå som jeg har lagt på meg får jeg høre daglig at jeg er GRAVID!!!!
    Fy faen samfunnet er ikke til å tro. Jeg blir gal.

    • Svar Helene |

      Det er helt utrolig. Det er faktisk ingen kroppsfasong en jente kan ha hvor hun ikke kommer til å kunne bli kritisert for vekten hennes. Det burde vært nok å være sunn (ikke helsefreak-sunn, bare få i seg det en trenger og være i litt bevegelse-sunn), men neida…

So, what do you think ?