Da jeg var barn, hadde vi en bok hjemme, men masse fine bilder av bursdagskaker i. Jeg kunne sitte å bla i den boken i evigheter, og jeg kjenner jeg fremdeles får vann i munnen bare jeg begynner å tenke på den. Da jeg ble eldre, og vi fikk heimkunnskap på skolen, fikk jeg et annet syn på kokebøker. En kokebok skulle fra da av stå i hyllen til en trengte en spesifikk oppskrift, som en skulle følge til punkt og prikke, og når en var ferdig, var det rett tilbake til hyllen med kokeboken.
Likevel, nå når jeg har begynt å lage mat på egenhånd, er jeg gått tilbake til hvordan jeg var når jeg var barn. For meg er det nesten ikke vits i en kokebok uten bilder. Får jeg en kokebok i hendene, foretrekker jeg å sitte godt tilbakelent i en stol, slik at jeg kan la blikket gli over de mange fantastiske rettene. Mens jeg sitter der og prøver å se for meg hvordan de forskjellige rettene lages, hvordan den lasagnen vil smake, om den curryen kanskje ville vært god med linser også, laster hodet mitt ned alle de nye måtene jeg kan kombinere mat på, slik at når jeg faktisk skal stå og lage mat, trenger jeg ikke kokeboken lenger.
Joda, kanskje det av og til er greit å ha oppskriften forann seg, spesielt når det kommer til nye typer retter (f.eks. hvis du aldri har laget chili sin carne, eller middagspannekaker) ekker bakverk en aldri har lagd før, men når det kommer til middagsretter, er det ikke noe rett eller galt. Lær deg å bruke det du har i kjøleskapet til å lage nye retter, inspirert av alle de forskjellige bildene du har sett i de utallige bøker opp igjennom tidene.