Føler fisk smerte?

«Jeg er vegetarianer» «Men du spiser vel fisk…?» «Nei» «Men… hvorfor ikke det, altså… fisker er jo… dumme!»

Som jeg skrev en gang tidligere, er fisk også dyr, ihvertfall fra et biologisk perspekti, men likevel ser det ut til at mange ser på dem som en gulrot med finner. Hvorfor det egentlig? Hvorfor bare antar vi at fisker ikke kan føle smerte?

Jeg har selv hatt denne tankegangen en gang, så jeg forstår det fryktelig godt. Jeg syns det stakk litt å tenke på slakterhus. For å sitere Albert Einstein som ihvertfall det siste året av hans liv var vegetarianer: «I have always eaten animal flesh with a somewhat guilty conscience.» Likevel, jeg tenkte aldri over alle sjødyrene som ble drept. Jeg kunne aldri tatt livet av en hund eller en gris, men på fisketur tenkte jeg ikke noe over alle fiskene jeg dro opp fra havet førjeg kastet dem i en liten bøtte.

Det er ikke så rart vi tenker slik. Fisker er tross alt veldig forskjellige fra oss. Vi mennesker kan ikke se forskjellen på en fisk i smerte og en som har det helt supert. Vi har utviklet oss til å forstå menneskers ansiktsutrykk og kroppsspråk, og selv om vi til en viss grad kan se på flere dyr om de har det bra eller ikke, har vi virkelig ikke peiling på fiskers følelsesliv.

Akkurat slik som vi antok at jorden er flat, antok vi at fisken ikke føler smerte.

Bildet er fra DeviantART

Likevel, er det ikke litt rart om kompliserte skapninger, som har hatt like lang tid som oss på å utvikle seg, har en hjerne og et nervesystem som bare ikke gjør jobben sin? Det er en veldig viktig grunn til at vi mennesker kan føle smerte: Det er den mest effektive måten å få oss til å holde uss unna fare. På samme måte er det viktig at fisker også holder seg unna ting som skader dem.

Nå er det veldig vanskelig å bevise at noe føler smerte. Det er ingen magisk maskin som kan ta bilde av kroppen din og fortelle doktoren om du føler smerte der eller ikke. Doktoren må bare anta at når han ser du har et benbrudd, har du også vondt. Likevel er det gjort studier på fisk for å se om de reagerer på smertestimuli, og resultatene viser at deres reaksjoner er sammenlignbare med de vi finner hos høyerestående pattedyr (det er denne gruppen vi tilhører.) Hvis du vil lese mer om slike studier, kan du finne dem her og her (husk at wikipedia har kildehenvisninger i slutten av artikkelen).

Så hva betyr dette? Hvis fisker føler smerte, burde vi ikke prøve å unngå dette? Det finnes ingen, jeg gjentar ingen human måte å fange fisk på. Ingen! Og mens meny stolt kan fortelle alle tonnene med fisk vi drar opp hvert år, er dette dyr som blir fanget i nett og dratt opp på land hvor de sakte mens sikkert blir kvalt. Kan vi virkelig forsvare dette på? Noen syns at det blir altfor mye å ta hensyn til. Hvor skal det stoppe? Hva om planter føler smerte?

Selv om hvaler ikke er fisker, og de fleste ikke er i tvil om at de føler smerte,
blir også disse drept på svært brutale måter. (DeviantART)

I motsetning til hva mange ser ut til å tro, er det absolutt ingen ordentlige studier som viser at planter kan føle smerte. Planter har rett og slett ikke noe nervesystem eller en hjerne til å oppfatte smerte med. Når planter blir kuttet i, skjer det en del kjemiske reaksjoner, sammenlignbart med når vi får et sår. Forskjellen er at når noe skader oss, kan vi flytte på oss. Det kan ikke planten. Den står der bare. Om du kutter en rose, hjelper det ikke rosen å føle smerte, for den kan ikke gjøre noe med det. Det har ingen verdi for rosens kamp for overlevelse og formering.

Om planter skulle vise seg å kunne føle smerte, betyr ikke det at vi ikke burde gjøre noe med slik fisk blir behandlet. Noen ser ut til å tenke «Vi bør gjøre alt, eller ingenting.» Hva med å gjøre så mye vi kan? Det er veldig stor sannsynlighet for at fisk kan føle smerte, og det er ingen grunn til å tro de ikke gjør det. La oss prøve å gjøre så lite skade som mulig, nå som vi vet ganske sikkert at fisk føler smerte.

Kilder: IVU


2 Comments

  • Svar hegefjelde@gmail.com |

    Så herlig innlegg!
    Jeg har hørt om en video hvor de trener en fisk til å svømme opp til et bestemt sted og få mat (når den hører en spesiell lyd? usikker..), men den ene gangen gir de den et støt – den kommer aldri tilbake.

    Det er utrolig at vi tillater oss å utarme verdenshavene på denne måten. Tror det er så mye som 90 % av alt som blir fisket opp på verdensbasis som er bifangst og blir kastet uti igjen, dødt eller døende. Dette setter jo utrolig mange arter i fare. Bifangst inkluderer havskilpadder og mange utrydningstruede haiarter.. Har skrevet litt om dette her: http://undulin.blogspot.com/2011/05/ikke-ta-alt-for-god-fisk.html

    Keep up the good work, Helene!

    • Svar Helene |

      Også delfiner, som mange ser på som nesten mennesker, så utrolig smarte som de er, blir jo dratt opp, og flere utryddningstruede arter av sjøhester. Det er jo en eneste stor katastrofe, og de fleste vet ikke om det. Når de først får vite om det, blir det så vilt at det nesten ikke går ann å tro på. Det blir nesten slik at en regner med at om dette hadde vært sant, ville jo flere ha reagert (regjeringen? journalistene? noen?!?). Out of sight out of mind.

So, what do you think ?