Monthly Archives: februar 2012

Føler fisk smerte?

«Jeg er vegetarianer» «Men du spiser vel fisk…?» «Nei» «Men… hvorfor ikke det, altså… fisker er jo… dumme!»

Som jeg skrev en gang tidligere, er fisk også dyr, ihvertfall fra et biologisk perspekti, men likevel ser det ut til at mange ser på dem som en gulrot med finner. Hvorfor det egentlig? Hvorfor bare antar vi at fisker ikke kan føle smerte?

Jeg har selv hatt denne tankegangen en gang, så jeg forstår det fryktelig godt. Jeg syns det stakk litt å tenke på slakterhus. For å sitere Albert Einstein som ihvertfall det siste året av hans liv var vegetarianer: «I have always eaten animal flesh with a somewhat guilty conscience.» Likevel, jeg tenkte aldri over alle sjødyrene som ble drept. Jeg kunne aldri tatt livet av en hund eller en gris, men på fisketur tenkte jeg ikke noe over alle fiskene jeg dro opp fra havet førjeg kastet dem i en liten bøtte.

Det er ikke så rart vi tenker slik. Fisker er tross alt veldig forskjellige fra oss. Vi mennesker kan ikke se forskjellen på en fisk i smerte og en som har det helt supert. Vi har utviklet oss til å forstå menneskers ansiktsutrykk og kroppsspråk, og selv om vi til en viss grad kan se på flere dyr om de har det bra eller ikke, har vi virkelig ikke peiling på fiskers følelsesliv.

Akkurat slik som vi antok at jorden er flat, antok vi at fisken ikke føler smerte.

Bildet er fra DeviantART

Likevel, er det ikke litt rart om kompliserte skapninger, som har hatt like lang tid som oss på å utvikle seg, har en hjerne og et nervesystem som bare ikke gjør jobben sin? Det er en veldig viktig grunn til at vi mennesker kan føle smerte: Det er den mest effektive måten å få oss til å holde uss unna fare. På samme måte er det viktig at fisker også holder seg unna ting som skader dem.

Nå er det veldig vanskelig å bevise at noe føler smerte. Det er ingen magisk maskin som kan ta bilde av kroppen din og fortelle doktoren om du føler smerte der eller ikke. Doktoren må bare anta at når han ser du har et benbrudd, har du også vondt. Likevel er det gjort studier på fisk for å se om de reagerer på smertestimuli, og resultatene viser at deres reaksjoner er sammenlignbare med de vi finner hos høyerestående pattedyr (det er denne gruppen vi tilhører.) Hvis du vil lese mer om slike studier, kan du finne dem her og her (husk at wikipedia har kildehenvisninger i slutten av artikkelen).

Så hva betyr dette? Hvis fisker føler smerte, burde vi ikke prøve å unngå dette? Det finnes ingen, jeg gjentar ingen human måte å fange fisk på. Ingen! Og mens meny stolt kan fortelle alle tonnene med fisk vi drar opp hvert år, er dette dyr som blir fanget i nett og dratt opp på land hvor de sakte mens sikkert blir kvalt. Kan vi virkelig forsvare dette på? Noen syns at det blir altfor mye å ta hensyn til. Hvor skal det stoppe? Hva om planter føler smerte?

Selv om hvaler ikke er fisker, og de fleste ikke er i tvil om at de føler smerte,
blir også disse drept på svært brutale måter. (DeviantART)

I motsetning til hva mange ser ut til å tro, er det absolutt ingen ordentlige studier som viser at planter kan føle smerte. Planter har rett og slett ikke noe nervesystem eller en hjerne til å oppfatte smerte med. Når planter blir kuttet i, skjer det en del kjemiske reaksjoner, sammenlignbart med når vi får et sår. Forskjellen er at når noe skader oss, kan vi flytte på oss. Det kan ikke planten. Den står der bare. Om du kutter en rose, hjelper det ikke rosen å føle smerte, for den kan ikke gjøre noe med det. Det har ingen verdi for rosens kamp for overlevelse og formering.

Om planter skulle vise seg å kunne føle smerte, betyr ikke det at vi ikke burde gjøre noe med slik fisk blir behandlet. Noen ser ut til å tenke «Vi bør gjøre alt, eller ingenting.» Hva med å gjøre så mye vi kan? Det er veldig stor sannsynlighet for at fisk kan føle smerte, og det er ingen grunn til å tro de ikke gjør det. La oss prøve å gjøre så lite skade som mulig, nå som vi vet ganske sikkert at fisk føler smerte.

Kilder: IVU


Hvorfor skal vi trene?

Nå er ikke dette en veldig fitness-blogg, og det kommer den aldri til å bli heller. Likevel, mangel på fysisk aktivitet er blitt et ordentlig problem i dag, sammen med dårlig kosthold. Etter oppfinnelsen av sofaen, samt cheeseburgeren, har vi mennesker sunket mer og mer sammen til TV-zombier. I veldig mange jobber som en kan finne på dagens arbeidsmarked krever minimalt med fysisk aktivitet, og skoleelever brenner minimalt med kalorier når de sitter på skolebenken og skriver av fra tavlen. Dette står i sterk kontrast med hvordan kroppen vår tilpasset seg å leve under tøffe kår i steinalderen og tidligere, når mennesker virkelig måtte jobbe hardt og fysisk for maten de trengte. For å veie opp for denne mangelen på bevegelse, må moderne menn og kvinner gjøre opp for dette gjennom trening om.

Helsedirektoratet anbefaler alle voksne minst 30 minutter trening hver dag. Merkelige nok ser det ut til at selv om mange sier de «ikke har tid» til trening, bruker gjennomsnittsnordmannen over to timer (141 minutter) foran TV’en hver dag. Her trengs tydelig en orden på prioriteringer. Mens fysisk aktivitet har flere gunstige effekter på helsen, som bedre blodsirkulasjon, gunstigere blodfettprofil, styrker immunforsvaret, reduserer risikoen for enkelte typer kreft, god effekt på hormonsystemet og mental helse, er det veldig vanskelig å finne positive effekter av å se på TV. Dette gjelder spesielt når en ser oppblomstringen av reality-show som Paradise Hotel og         serier som CSI: Miami (den siste liker jeg egentlig ikke bare på grunn av den kvalmt selvgode karakteren i hovedrollen). Nå kan selvsagt TV klare å føre til mer fysisk aktivitet, slik som jeg mistenker «Ingen grenser» kanskje klarte å få til blant mange rørte nordmenn, men min erfaring er at TV som regel fører til mer TV.

Heldigvis ser det ut til at mer trening fører til mer trening.

Den beste tingen ved trening er nemlig, i mine øyne, ikke det at en kommer til å leve lenger og ha bedre helse (selv om det siste spesielt er grunn nok i seg selv). Å komme seg opp av sofaen for at du kanskje skal klare å unngå et kanskje kommende hjerteinfarkt en gang om ti år, er ofte ikke en god motivator. Nei, den mest positive effekten en får fra fysisk aktivitet og trening er den kunstige effekten på vår mentale helse. Når en beveger seg og pulsen stiger, setter dette i gang en rekke kjemiske reaksjoner i kroppen som blant annet fører til økt produksjon av dopamin, serotonin og phenylethylamin, som for normale folk ganske enkelt vil si: «Du blir glad!»

Selv om det kanskje kan virke som et ordentlig tiltak å komme seg opp og ut, vil det likevel gjøre deg gladere, både mens du trener og i det lange løp. Trening øker nemlig søvnkvaliteten som er viktig for at hjernen skal kunne fungere optimalt, det forhindrer depresjoner og stress og det kan øke selvtilliten.

En del mennesker ser på det som sløsing av den korte tiden vi har her på jorden når en bare løper rundt i tights og T-skjorte. Jeg for min del ser mer på det slik som dette: For at livet skal være verdt å leve, må jeg være lykkelig. Ikke hele tiden, men så ofte det lar seg gjøre. En kan ikke bare regne med at lykken kommer løpende bort til deg og hopper i armene dine, og en kan heller ikke tenke at det som virker mest behagelig her og nå (film og sjokolade), er det som vil gjøre deg lykkelig i fremtiden. Trening alene kan gjøre deg lykkelig, men en annen viktig forutsetning for å kunne være glad og ha det bra, er en god helse. Om du ikke er i fysisk aktivitet, er du nesten garantert å få dårlig helse. Nei, å leve lenge er ikke veldig verdt det om en ikke gjør litt smarte investeringer med de årene vi har fått tildelt.

Kilder:
http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/anbefalinger/Sider/default.aspx
http://www.ssb.no/magasinet/slik_lever_vi/art-2004-04-21-01.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Fysisk_aktivitet
http://www.sykkelnytt.no/Internasjonalt/Forside/Trening-gj%C3%B8r-deg-glad-1537

 


En debatt om vegetarisme

Jeg har prøvd å ikke ha så altfor mange videoer her på bloggen, for hvis folk er som meg, betyr det at de sitter og leser blogginnleggene mine mens de er på skolen. Likevel, av og til kommer en over en snutt som en virkelig vil at hele verden skal se.

Dette er en, hva kan en si… debatt med manus? Det er altså to skuespillere en ser, så den er ikke nødvendigvis helt objektiv. Jeg syns likevel den er veldig morsom og bra, og den gir svar på de fleste standard argumentene vegetarianere får. Altså, enten du er vegetarianer som trenger korte og gode argument, slik at folk ikke sovner mens du holder på å svare dem, eller du er kjøtteter som har tenkt å argumentere mot vegetarianere, men som helst ikke vil kommer med de mest opplagte og allerede besvarte spørsmålene i verden, er denne snutten helt perfekt.

Et lite utdrag fra filmen som jeg ikke klarte å la være å le høyt av (de i naborommet syns nok jeg virket litt gal). Hvis du har latt deg overbevise til å se den allerede, se den før du leser dette:
– So you’re saying…
– That you’re a bad person?
– Bad?
– The worst.
– Because I eat meat?
– Yeah, that’s right.
– Well maybe it’s because I’m black
– You’re not black
– Well, not on the outside.
– Naah, not on any side

Veldig mye morsommere når du ser dem snakke og at begge to er hvite da… Seriøst, se den.


Mitt brev til politikerne

I forbindelse med vegankravet har jeg funnet ut at det var en god idé å skrive et brev til mine lokale stortingsrepresentanter om hva jeg syn om det veganske mttilbudet i Norge i dag. Jeg håper dette kan inspirere andre vegetarianere og veganere til også å ta initativ til å si ifra. Vi har vært stille, angående urettferdighetene vi opplever hvor enn vi går, altfor lenge. Nå er det på tide vi roper høyt, for vi etterhvert begynt å bli en del.

Jeg skriver som veganer her, fordi jeg snart er å bli ansett som veganer. Jeg tror kanskje å vente til sommeren blir litt for lenge for meg å ha lyst til å vente.

Om du ikke vil skrive et brev, lik i det minste vegankravet på facebook! Enten du er vegetarianer, miljøbevisst, dyreaktivist, helsebevisst, religiøs, en med matrestriksjoner (laktose- og eggintolerant f.eks.) eller bare nysgjerrige og vil ha variert mat, eller kjenner og bryr deg om en person i en av disse kategoriene, kommer dette til å gagne deg.

Kjære politiker

For noen dager siden åpnet jeg webbrowseren min, og det første som møtte meg, var denne tittelen ‘NASA image shows New York City-shaped glacier about to split from Antarctica’. Jeg kjente en liten klump i magen da jeg klikket meg inn på nyheten, og så satelittbildet over den gigantiske isbreen. Hvis du ikke har lest det, kommer det ikke som en overraskele. Slike nyheter er tross alt altfor vanlige til at VG’s journalister kan bry seg.

Likevel, det at nyheter om Mette Marits flyskrekk og George Clooneys look-alike får flere klikk enn nyheter om de om den skremmende realiteten vi står ovenfor i dag, gjør ikke global oppvarming noe mindre sant. Politikerne gjør langt fra nok, og uten dere med makt her i landet går forann og legger til rette til at folk får den informasjonen de trenger for å ta informerte valg i hverdagen, kommer vi ingen vei. Det er derfor ekstra trist at vi, veganere, som faktisk prøver å gjøre noe på egenhånd, føler såpass med motstand. Samtidig som FN ber oss så pent om å spise mindre animalske produkter (http://www.guardian.co.uk/environment/2010/jun/02/un-report-meat-free-diet), møter vi vanskeligheter hvorenn vi går. Jeg har funnet ut at å avstå fra kjøtt, egg og melk er det letteste, og mest effektive jeg kan gjøre for å minske mitt CO2-fotavtrykk (for ikke å snakke om påvirkning av vannforurensning og nedhogging av regnskog). Kjøttindustrien forurenser mer enn hele transportindustrien tilsammen, men siden jeg bor på bygden med lite kollektivtransporten er jeg avhengig av bil for å kunne forflyte meg. Kjøtt og andre produkter av animalsk opprinnelse, på sin side, er det lett å klare seg uten. Det vil si, det er umåttelig enkelt å spise vegansk hjemme i ens eget hjem, men det helt umulig å få ordentlig og mettende mat med en gang jeg faktisk går ut døren. Det finnes kun en vegansk restaurant i hele Norge, og det er sjeldent en kan velge noe annet vegansk en litt grønn salat andre steder.

Jeg og andre er nå lei av å bli diskriminert, og krever endring. Derfor stiller vi oss bak Vegankravet – et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Vegansamfunn og norske veganbloggere, og vi jobber for følgende:
·             Fullveganske spisesteder i alle de store byene
·             Fullverdig vegansk mat i barnehager, skoler, sykehus og andre offentlige bygg
·             Veganske alternativer i alle restauranter

Dette hjelper ikke bare veganere, men også vegetarianere, miljøbevisste, dyreaktivister, helsebevisste, en del religiøse mennesker, folk med matrestriksjoner (laktose- og eggintolerante f.eks.) og nysgjerrige mennesker som ikke bare liker kjøttboller med brun saus.

Samtidig ønsker jeg en økt politisk vilje til å sette nordmenns matvaner på agendaen i forbindelse med miljøpolitikk, dyrevernshensyn og matfordelingshensyn.  Slik det er nå reflekterer ikke norsk politikk en slik vilje, noe som illustreres i at Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) får 68 millioner og Opplysningskontoret for meieriprodukter får 24 millioner (OFM), mens Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) får stakkarslige 8,6 millione årlig. En prioritering som reflekterer en ansvarlig holdning til miljø, dyr og helse savnes.

Les mer her:
Vegankravets nettside:http://vegankravet.wordpress.com/
Vegankravets facebookside:http://www.facebook.com/#!/pages/Vi-vil-ha-bedre-veganmattilbud-i-Norge/144875208964123

Jeg håper du tar til omtanke dette som er skrevet her. Jeg og andre veganere er vant til å bli sett på som rare, selv om det eneste vi gjør er å prøve å praktisere det vi tror på. Hadde veganisme vært en religion, hadde det aldri blitt tolerert.

Hilsen Helene Strømø Fosse


De største klimasynderene

Jeg tok en liten kikke på Sierra Club for en god stund siden, og fant en ganske fin oversikt over hva som er bra og mindre bra for miljøet. Til min store overraskelse, er det faktisk verre å spise sau enn å spise ku! Dette overrasket meg virkelig, men selvsagt, når jeg tenkte over det, var det ikke så veldig rart. Som det står på nettsidene deres: «It turns out that sheep produce less meat per pound of ‘live weight’ than cattle, yet emit similar amounts of methane.»

Det er ganske tydelig, utifra denne oversikten, at om vil hjelpe miljøet, bør en spise minst mulig animalske produkter, og produkter av animalsk opprinnelse, og det er altså inkludert ost.