Hvorfor Tim Minchin er mitt nye idol

Tim Minchin er en komiker som både er morsom, spiller piano som en gud, elsker rock og, sist men ikke minst, er en føkking genial fyr!

Jeg har en teori om at fordi jeg hoppet hele fjortiss-perioden da jeg var fjorten, har fjortissnessen lagret seg langt inne i sjelen min (metaforisk, slapp av, jeg tror mer på en lommer med sjortiss-hormoner som bare er blitt lagret litt rundt om), og litt og litt blir den forsiktig sluppet ut i veldig spesielle situasjoner. Til nå har det bare skjedd to ganger:

1. Da en dame fra TV2 (ikke egentlig) ringte og lurte på om jeg ville være med i en dokumentar for TV2 (var dette jeg mente med «for TV2»), fordi jeg virket som en veldig reflektert og kanskje litt anderledes jente.

2. Da ting begynte å skje mellom meg og min første sweetheart, som jeg selvsagt var dødsforelsket i. Jeg må ha vært et mareritt å være rundt.

Nå tror jeg kanskje jeg kan erklære at min kropps tredje invasjon av fjortiss-hormonene har hendt. Jeg tror jeg har klart å holde det ganske godt gjemt, men litt og litt slipper det ut, helst i enorme latterbrøl når jeg tror ingen andre hører meg. Føler kanskje ikke at jeg flyr, og jeg går ikke manisk rundt på internatrommet mitt mens jeg babler hull i hodet på den stakkar østlendingen i andre enden. Likevel, jeg tror det gjelder.

Du har kanskje gjettet det utifra overskriften og innledningen, men Tim Minchin er altså grunnen til at kroppen min har tatt kontroll over hele hjernen min og gir meg tvangstanker om at jeg må på youtube.

Det er umulig å beskrive bare med ord hvor fantastisk genial denne fyren er, men siden å syns noen er geniale er en ganske objektiv ting, skal jeg bare prøve å forklare hvorfor akkurat jeg syns han er genial.

Vi kan begynne med livssynet hans. Det er virkelig helt likt det jeg har, både når det kommer til ateisme, evolusjon, etterlivet, vitenskap, alternativ medisin, intelligent design (a.k.a. kreasjonisme), homeopati, vitenskap og Richard Dawkins.

Ja, jeg skrev vitenskap to ganger. That’s how hardcore I am.

Disse tingene, og spesielt irritasjnen over frustrasjonen ved overtroen, det tenner denne gloen, bringer frem den indre kloen, og dette bygger denne broen, av forståelse hvor hans sangers egentlig budskap.

For, ja, han synger. Hadde det bare vært stand up-komikk hadde det vært mer enn nok, men neida. Tim tar det et skritt lenger, og lager fengende sanger som han mesterlig fremfører på piano. Sanger som i hjernen min skaper en deja vû-følelse fra da jeg gikk i 9. og 10. klasse, og livet mitt var dedikert til den evigvarende debatten som pågår mellom religiøse og ateister, intelligent design og evolusjon (heldigvis pågår den siste bare i Amerika). Alt det jeg engasjerte meg spesielt for på denne tiden drar Tim frem igjen fra kriker og kroker, bortgjemte og innelåste tanker jeg så diskré prøvde å gjemme bort da jeg begynte på denne kristne internatskolen.

Dette miljøet av folk som mener det samme som meg, hvor jeg kan være åpen og reflektere over hva jeg tror gjør livet virkelig verdt å leve. Nysgjerrighet. Viten. Vennskap. Sekulære tanker en ikke kan si altfor høyt, fordi jeg ikke er religiøs. Nå når jeg er vegetarianer som er i ferd med å bli veganer, trenger jeg denne samhørigheten enda mer. Dette føler jeg at jeg får fra Tim, selv om han ikke har sunget om veganisme såvidt jeg har fått med meg. Han har sunget en del om miljøet og hvordan vi må ta mer hensyn til planeten vi lever på, og det er jo tross alt en ganske stor motivasjon for meg når det kommer til å bli veganer.

Selv om jeg ikke spiller mye piano selv, er det noe jeg virkelig skulle ønske jeg gjorde mer av. Vi har et piano hjemme i Etne, og jeg elsker å spille på det. Desverre står det midt i stuen, så det blir bare pianospilling på meg hvis jeg har huset for meg selv når jeg først faktisk er hjemme, noe som er veldig sjeldent. Derfor er det så kult at Tim, som også elsker rock (enda en ting vi har til felles), også spiller piano.


Hvis du er kristen som ikke tåler at noen påpeker litt morsomme ting ved religionen din, anbefaler jeg å begynne med denne. Gjelder dere som allerede har sett den over også.

Jeg kunne ha fortsatt og fortsatt, men en plass må jeg jo stoppe dette babbelet av fjortiss-fangirlizm-opplegget jeg har gående her. Konklusjonen er: Tim Minchin er utrolig lik meg når det kommer til livssyn, og han bringer litt tilbake til en periode jeg savner og skulle ønske jeg fremdeles var i (bare vent, når sommeren kommer…!) Da vitenskap var det mest fantastiske som fantes, og hjernen min eksploderte av all mulig kunnskap. Alt dette, samt at forholdet jeg har til Tim, har kastet meg inn i en hormonsky av Woody Allen Jesus og gingerbread.

Jeg vil avslutte med å takke AK og Eirik som introduserte meg til denne fyren. En annen kompis fortalte meg, når jeg lurte på hvorfor han ikke hadde nevnt Tim Minchin for meg, at det virket helt selvsagt at jeg visste hvem han var, siden vi var så like. Denne siste kompisen takker jeg ikke. Selv om han er kul. Nesten like kul som Tim Minchin.


6 Comments

  • Svar Siv |

    Heheheh, det var ikke alle av oss som gikk dynget i brunkrem og hårspray… Men jeg foretrekker denne fjortissgreia fremfor den førstnevnte. Selv hadde jeg denne fjortissgreia da jeg var i rett alder, men det henger da enda igjen, for meg er det McFly det går i ;) I know your feelings!

  • Svar Hege |

    Hahaha, så morsomt :-D skal sjekke ut mer av han. Elsker denne typen komikere, som går litt dypere enn den vanlige «når jeg var på flyplassen, så…»-greia. Liker folk som kan røske opp i menneskers trauste, konservative måter («vi gjør sånn fordi vi alltid har gjort det») med humor, sånn at de faktisk sev (forhåpentligvis) innser hvor dumt mye av de det gjør er. Veldig bra!

    men.. hva var greia med tv2? Skjønte det ikke helt.

    • Svar Helene |

      Enig! George Carlin var også veldig flink med dette. De klarer begge to å tulle med ting vi andre ser på som tabu, men på en morsom og smart måte.

      Nei, det var en dame som ringte meg for omtrent et år siden og lurte på om jeg ville være med i en dokumentarfilm om ungdommer, og spesielt i forhold til Kronprinsens «Dignity day» (du kan lese litt om det her, om du ikke har hørt om det). Hun fant bloggen min, og syns jeg passet veldig bra, fordi jeg var (ifølge henne) en ganske reflektert og engasjert jente.

      Desverre har ikke kronprinsen hatt om Dignity Day på skolen min, jeg hadde jo ikke engang hørt disse greiene. Hun håpte hun kunne bruke meg i dokumentaren likevel, men etter en del mailer og telefonsamtaler hvor jeg la ut om meg selv, fikk hun beskjed fra noen andre om at jeg måtte ha vært med på DD. Det var ganske spennende da jeg fikk telefonen da, og selv om jeg ikke fikk være med i dokumentaren, tok jeg det som noe av den fineste rosen for det jeg gjør her på bloggen :)

    • Svar Helene |

      Det var egentlig derfor jeg begynte på dette innlegget :P Egentlig skulle det bare være en liten, kort tekst og musikkvideoen ‘Canvas bags’, men så bare forsatte og fortsatte jeg å skrive, så da sparer jeg den til senere :P Det var den videoen som var den første som ble sendt til meg, selv om det var den over jeg faktisk endte opp med å se først :)

      • Svar Anne |

        Forresten: Du kommenterte på et innlegg jeg skrev om foredragsturneen jeg er på at vi skulle kommet til skolen din. Det er åpent for påmelding for vårsemesteret nå, så du kan jo evt. tipse rektor om tilbudet, og at det er gratis :)

So, what do you think ?