Monthly Archives: desember 2011

Si ifra!

Etter at jeg sendte mail til rektoren på skolen min, angående at jeg syns vi burde få servert mer vegetarmat her, har jeg fått en del positiv respons (spesielt fra elever som går på samme skole) og ikke minst spørsmål om jeg fikk noe svar. Jeg har ikke lyst til å legge ut hele mailen (med hensyn til rektor), men dere kan lese litt av slutten nederst i dette innlegget.

Før den tid har jeg nemlig lyst til å skrive litt om det å si ifra. Det er noe vi nordmenn virkelig bør øve på. Spesielt når det kommer til butikk og varer, er vi blitt vant med at om noe blir ødelagt, ja, da bare kjøper vi noe nytt. Sluttet telefonen din å virke etter 1 år sier du? Jaja, den nye iPhonen kom jo nettopp, så du kan heller bare kjøpe den istedet…

Istedet for å konfrontere selgeren, istedet for å si ifra, tar vi den enkle, den feige, veien; Vi kjøper nytt.

Vi er så redde for å være den griske grinebitteren, at vi heller velger å gjemmer halen mellom benene og bruke mer penger enn å faktisk bare sende en mail eller ta en telefon.

Et opplagt spørsmål vi burde stilt oss er dette: Hvem hjelper dette egentlig?

Vi ender opp med å måtte betale mer, den er jo grei nok. En enda viktigere ting er at når produsenter og butikker ikke får tilbakemelding, kan de faktisk ikke bli bedre. For at en butikk skal kunne ta sjangsen på å ta inn en vare, må de ha etterspørsel, og for at en produsent skal kunne forbedre produktet sitt, må det faktisk litt klager til, slik at en vet hva en kan forbedre.

Så klag litt mer folkens. Si litt mer ifra. Når du f.eks. lurer på om kremmerhusets te er økologisk (noe den forøvrig ikke er, jeg kom deg nemlig i forkjøpet der) eller hva tid de eventuelt får inn, send en mail til dem og spør. Syns du økologisk mat er for dyrt, ring inn til kiwi og si at hadde de satt ned prisen hadde du gladelig gått for det. Gi et lite pip!

Som lovd, her er et lite utdrag fra mailen jeg fikk i svar. Forhåpentligvis menes det blir blir skrevet her. Uansett oppfordrer jeg andre elever også til å si ifra, selv om det kanskje gjør at det blir mindre fiskpanetter til middag.

Uansett vil vi ta med oss dine innspill i våre vurderinger rundt diett, sunn mat mm som du tar opp. Ellers er for eksempel fattigdomsproblematikken og bærekraftig utvikling i global forstand en stor utfordring som vi gjerne skulle ha løftet mer fram.

Jeg vil takke for innspill og ditt engasjement.


Hva er et dyr?

For mange er verden delt inn i dyr, så fugl, insekt og fisk. Hvis du er enig i dette, må du lese det som kommer nå veldig nøye: alle de nevnte gruppene er faktisk dyr! Sommerfugler, kuer, snegler og duer, ja, til og med fluer, de er alle å rekne for dyr.

Helt siden Aristoteles’ tid (300 år f.kr.) har den organiske (levende) verden blitt delt inn i to riker: plante- og dyreriket. Det er veldig lett å avvise fisk fra å være dyr. Mange ser på fisker som primitive og dumme, organismer som ikke engang føler smerte (selv om vi faktisk vet bedre i dag). Spesielt nå når vi vet at vi selv også er en form for dyr, vil vi gjerne dytte bort de vesener vi ser på som laverestående.

Enda mindre har vi lyst til å inkludere insekter i samme ggruppe som resten av oss. Vel, kanskje bortsett fra sommerfuglen, for den er jo så fin der den danser rundt fra blomst til blomst.

Likevel, når vi ser nærmere på saken, med vitenskapens objektive forstørrelsesglass, blir det ikke gjort noe distinkt skille mellom fiske og pattedyr, insekter og krypdyr, når vi skal bruke ordet «Dyr». Det er ikke før vi kommer til små organismer med bare få celler, kanskje bare en, at det begynner å bli vanskelig å skille mellom hva som er dyr og hva som ikke er det.

Kilde: SNL


Priskutt på økologisk mat

Sist uke kunne Fremtiden i våre hender melde at Rema 1000 skal kutte prisene på økologisk mat med 10-30 prosent. Dette kunne jo ikke de andre butikkjedene bare sitte og se på, så nå følger Kiwi og Ica etter. Coop er også litt med på leken, og kutter prisene på økologisk barnemat og mat for allergikere. Sistnevnte betyr selvsagt også soyaprodukter, som er mye mer miljøvennlig (det er vel snakk om 10 ganger mindre bruk av ressurser), og en trenger verken være laktoseintolerant eller veganer for å erstatte kumelken med soyamelk nå og da.

Jeg vet ikke hvor lang tid det tar før disse endringene setter inn de fullt. Rema 1000 kommer nemlig først til å sette ned prisene på økologiske produkter i en prøveperiode kun i Oslo. I resten av Norge vil de sette ned prisene på økologisk barnemat, mat for allergikere og soyaprodukter som er merket ‘melkefritt’.

Uansett er dette utrolig gode nyheter! Nå kan vi faktisk nyte god, økologisk mat uten at det går utover lommeboken! Ingen trenger lenger bruke unnskyldningen ‘Men økologisk mat er så dyyyyrt’. For meg er dette et stort skritt nærmere ett mye grønnere Norge, og det viser virkelig at bare vi sier ifra, kan det faktisk gjøre en forskjell.


Årets store gavebytte

Nå er snart julen her, og det er selvsagt tiden for familie og venner… ops, det var litt feil. Julen handler om adventstilbud, penger, ting, stress, pakkehenting, vasking, bestilling, amazon.com, pakkepapir… listen er lang.

Hvor gikk alt galt?

I desember kommer vi nordmenn til å handle for 48,8 milliarder kroner. Mye av det kommer til å være unødvendig ting som havner bakerst i skapet. Ting vi bytter inn så snart butikkene får åpnet igjen. En ting kan jeg garantere deg: det finnes mennesker som trenger disse pengene mer enn deg.

Jeg vet mange sikkert allerede har kjøpt flere av gavene de skal gi bort i år. Likevel, du mangler sikkert noen. Hva med å, istedet for å bare kjøpe noe du fant til halv pris, prøve å være litt mer kreativ og personlig?

Dette er en av de tingene jeg husker best at jeg fikk i fjor. En anonym gave, adressert til meg, med et enkelt lite bibelvers i, og en slikkepinne.

La oss ta julen tilbake!

Slutt å kjøpe gaver på nille, bare fordi du trenger noe å gi, og der finner du det billig. Her er noen fine tips til julen:

– Konsert- eller kinobiletter
– En middag på din regning (la den være ekstra ekslusiv ved å lage den selv)
– Gi en spiselig gave, som hjemmelaget marsipan, sjokolade, brente mandler, julekake o.l.
– Gi-en-tjeneste-gavekort, som å rydde for, vaske, måke (kan lages her)
– Kan du ta bilder, spander en photoshoot, inkludert etterbehandling av bildene
– Lag en sang, og gi den i form av hjemmelagde biletter til intimkonsert hvor du fremfører den
– Gavekort på filmkveld! Lei en film og la god mat!
– Hva med et kurs på noe du vet personen vil kunne?
Glove Love eller en Saved-t-skjorte!
– Et betalt medlemskap for Natur og Ungdom, WWF eller lignende
– Røde kors’ diplom på at vedkommende har vært et snilt barn
– Fjernadopter et dyr til dem via dyrebeskyttelsen
– Kjøp gaver med mening fra regnskogfondet. (tips fra Anne)

Det finnes utrolig mange andre ting å gi, og dere må gjerne med enda flere tips i kommentarfeltet.


Flere dimensjoner, for dummies

De fleste mennesker vet at vi har tre dimensjoner, spesielt nå når 3D-TV’er er blitt såpass populært. Noen har kanskje fått med seg at vi har fire, og at den fjerde da er tid. Likevel, innen fysikken i dag, er det altså snakk om at vi har mange flere dimensjoner enn dette, ihvertfall så mange som ti!

Dette kan være veldig vanskelig å forstå, spesielt for oss som bare har hjerner som er vant med å ta hensyn til de tre romdimensjoner og en tidsdimensjon. Derfor er det veldig kjekt når en stumpler over en video som virkelig forklarer det så lett som det går ann. Jeg har sett mange videoer og lest en del om akkurat dette temaet, men dette her er virkelig, etter min erfaring, så enkelt som en kan få det.

I present to you, Brian Greene


Min mail til skolens rektor

Dere som leser bloggen min fast vet sikkert at jeg går på en internatskole. Dette betyr at jeg bor på skolen min, ihvertfall i ukedagene mine. Desverre, siden jeg er vegetarianer, får jeg ikke noe mat. Skolen min har nemlig bestemt seg for at det er bare folk med legeerklæring som får spesielt tilrettelagt kosthold. Siden det er slik at om en fjerner kjøttet og fisken fra menyen her, så sitter en igjen met potet, har dette ført til at jeg rett og slett har sluttet å betale for maten. Nå har jeg et kjøleskap på det ørlille rommet mitt, og halve klesskapet mitt er fult med mat, siden det ikke kan stå på kjøkkenet på internatet (da hadde folk «lånt» det)

For at dette ikke skal være det første som kommer opp når noen googler skolen min (det er nemlig ellers en ganske grei skole) har jeg erstattet navnet med {skolen} og fjernet rektor navn. Ellers er mailen akkurat slik jeg sendte den. Grunnen til at jeg legger ut denne mailen er 1. fordi jeg brukte lang tid på den, og jeg håper jeg fikk frem noen gode poeng andre kan ta lærdom av (spesielt de på min egen skole), 2. fordi jeg håper andre skoler som kanskje er i samme situasjon som meg vil ta det opp med deres rektore.

Her begynner mailen:

Hei {rektor}

Jeg er vegetarianer, og jeg har funnet ut at jeg ikke kan spise måltidene jeg blir servert her på {skolen}. Dere har, som du vet, for ikke veldig lenge siden, bestemt dere for å bare gi egen egen mat til de med legeerklæring. Siden dere hovedsakelig serverer fisk og kjøtt med poteter som tilbehør, er det umulig for oss litt mer bevisste kostholdet vårt å ha en sunn, vegetarisk diett.

Dette syns jeg at er litt merkelig. Ikke bare er vegetarmat sunt, det er også nødvendig for planeten vår.

Som en kristen skole burde jo {skolen} absolutt gå for å ta hensyn til bærekraftig utvikling, og ta bevisste valg når det kommer til mat, slik at det ikke skal gå utover de fattigste av de fattigste, slik det gjør nå. Det er tross alt ingen tvil om hva bibelen har å si om fattigdom:

Vi måtte bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre. (Galeterne, 2,10)

For jeg kjenner de mange overtredelser og de tallrike synder dere har gjort, dere som forfølger uskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort fra retten. (Amos 5,12)


Sæl er den som har omsorg for de hjelpeløse; på ulykkesdagen frir Herren ham ut. (Salmene 41,2)

Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud. (Ordspråkene 14,3)

Den som da virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og lever i bønn og påkallelse natt og dag. Men den som bare vil nyte livet, hun er levende død. (1. Timoteus 5,5-6)

Dette passer altså ikke helt inn med hva vi vet om husdyrbestand (hentet fra en rapport utført for Food and Agriculture Organization of the United Nations, kan leses i sin helhet her, gitt ut i 2006):

As we have seen, the livestock sector is a major stressor on many ecosystems and on the planet as whole. Globally it is one of the largest sources of greenhouse gasses and one of the leading casual factors in the loss of biodiversity, while in developed and emerging countries it is perhaps the leading source of water pollution.

Senere har FN sett seg nødt å be folk være så vennlige å bytte til en vegetarisk, helst vegansk diett. Ifølge the Guardian er «

 

A global shift towards a vegan diet is vital to save the world from hunger, fuel poverty and the worst impacts of climate change.

Som du sikkert vet er forurensning av vann et viktig tema innen diskusjonen angående bærekraftig utvikling, spesielt i u-land. Det har lenge vært et stort problem at mange mennesker ikke har tilgang på rent vann (du kan se den stigende statistikken her, ved «Mennesker uten tilgang til rent drikkevann»), og det har altså vist seg at kjøttproduksjon står ansvarlig for veldig mye av forurensningen. Når vi nå er blitt over 7 milliarder mennesker, kommer både mangel på mat og rent vann til å bli et enda større problem, og da har vi rett og slett ikke ressurser nok til å lage kjøtt. Ikke om vi vil ta hensyn til den fattige delen av verden. Det kan brukes så mye som 16 kg korn for å produsere 1 kg kjøtt, noe som sier seg selv at er sløsing med ressurser, spesielt hvis en begynner å legge til hvor mye energi, metanutslipp o.l.

Hva sunnhet angår, er jeg fult klar over at veldig mange ikke er opplyste når det gjelder vegetarmat. De tror gjerne at et vegetarisk kosthold mangler både det ene og det andre, og da spesielt proteiner. Likevel, om en ser på matportalen.no, er det tydelig at:

[e]t balansert sammensatt lakto-vegetarisk kosthold er […] sunt fordi det inneholder masse fiber, vitaminer og mineraler»

 

(legg merke til at et kosthold skal uansett være balansert, også for mennesker som spiser kjøtt, så dette er ikke noe som gjelder bare for vegetarianere).

Matportalen er, som du sikkert vet, et smarbeid mellom flere offentlige og falige instanser, blant annet Mattilsynet, Helsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Veterinærinstituttet, Bioforsk osv.

Det er ikke noe anderledes når en kommer til Amerika:

It is the position of the American Dietetic Association that appropriately planned vegetarian diets, including total vegetarian or vegan diets, are healthful, nutritionally adequate, and may provide health benefits in the prevention and treatment of certain diseases.

Nå er jeg kommet til det jeg vil frem til. Jeg regner ikke med at {skolen} kommer til å gå over til å servere kun vegetarmat. Likevel foreslår jeg at dere går frem som et godt eksempel. Det virker som om det er veldig lite snakk om global oppvarming og bærekraftig utvikling, og hvilken påvirkning dette har for oss og for u-land. Jesus snakket tross alt ikke om global oppvarming da han var her. Likevel, om en ser på hva Jesus sa for 2000 år siden, og så prøver å gjøre hva han sa da aktuelt for vår tid, ville han nok sagt en ting og to om hvordan de vestliges livsstil skaper og opprettholder fattigdom i andre. Jeg vet at jeg ikke er alene om å mene dette. Etter at jeg la ut et innlegg på bloggen min angående dette, havnet det ganske fort på VG’s forside, som førte til en god del responser, blant annet fra gatepresten (dette er bare et utdrag, hele kommentaren kan du lese under innlegget mitt her):

Jeg tror som deg at Jesus i dag ville vært opptatt av globale spørsmål. Urettferdige globale strukturer, menneskers egoisme og politiske begrensninger skaper og opprettholder fattigdom i verden i dag. Det er vanskelig å se for seg at Jesus, som i Lukasevangeliet proklamerer at han vil “sette undertrykte fri” og forkynne “et god budskap for fattige”, ikke ville hatt meninger om dette.

Hva med å begynne i det små, å kanskje ha noen vegetariske måltid nå og da (som ikke er pannekaker)? Dette er ofte mye billigere enn mat som inneholder kjøtt, sa da sparer dere penger også. Dere kan jo for eksempel støtte oppunder kjøttfri mandag, et utrolig bra prosjekt presentert av «Fremtiden i våre hender» og «Grønn hverdag». Om dere ikke vil noe annet, kan dere ihvertfall gjøre det enklere (les: mulig) å være vegetarianer på {skolen}, uten å måtte invistere i eget kjøleskap.

Til slutt vil jeg bare nevne for deg at det har vært veldig vanskelig for både meg og en annen vegetarianer på denne skolen, å få til en ordning for at vi skal kunne spise vegetrmat. Vi føler oss litt urettferdig behandlet og lite respektert når vi har prøvd å forhandle med dine ansatte. Vi har opplevd veldig lite sammarbeidsvillighet, og det er hele tiden vi som har måttet ta tak for å prøve å finne en løsning. Det har ikke vært noen forsøk på å finne en fornuftig løsning på problemet (vi kunne for eksempel ha fått brødmåltidene, siden det da er veldig lett å spise vegetarisk). Som du sikkert er klar over har vi endt opp med å få 1000kr rabatt på det som regningen sier at burde være 2700kr, for at vi da ikke skal få noen måltider fra skolen.

Vi er temmelig sikre på at om vi hadde sagt at å ikke spise kjøtt var en del av vår religion, hadde saken gått mye enklere.

Hilsen Helene Fosse


Lokavore? Det er så 2007!

…og med det mener jeg selvsagt at lokavore (locavore) ble, i det gylne 2007, kåret til årets ord i Oxford American Dictionary. Hva betyr det egentlig?

Om du kan engelsk, så sier det nesten seg selv: En som spiser «lokal mat», altså mat som helst er dyrket så nærme hjemme som mulig. Lokavorer er en voksende bevegelse, spesielt nå når bærekraftig og øko-vennlige livsstiler blir mer og mer vanlige. Ved å spise lokalt, vil det sapres mye CO2 på at en slipper å frakte maten vår langveisfra.

Jeg må innrømme at jeg elsker ideen. Du føler liksom at salaten din er litt mer friskende om den ikke er pakket ned, fraktet, kjørt på, flyttet, flydd, flyttet, kjørt på, i klamme, små bokser (dette siste er det jeg forestiller meg) på en måte som slipper ut utrolig mye forurensning. Det jeg har lyst til å se for meg når jeg spiser maten min er grønne enger, fugler som flyr, blå himmel og alt som er godt. Istedet blir detaltfor ofte forurensende fly, oppkastsyke biler og sprayemiddel.

Tenk å kunne kjøpe maten sin her!

Problemet med å være en lokavore er… det går ikke ann. Ikke her i Norge ihvertfall. Ihvertfall ikke når en har lyst til å leve på noe annet enn poteter. Likevel, vi har absolutt noe å lære. Ved å kjøpe lokalt sparer vi miljøet, grønnsakene kan ligge lenger (siden de ikke har brukt mye tid på transport) og du støtter oppunder lokalmiljøet. Enda bedre blir det jo, for både smaksløkene, helsen og miljøet, om du kjøper økologisk.

Siden det kan være ganske vanskelig å finne ut hvor produktene dine kommer fra, hjelper det kanskje å se etter «Nyt Norge»-merket, så lenge du holder deg unna kjøttet. Ops, sa jeg det? Vel, Nyt Norge får bare komme å saksøke meg, slik de gjorde med Christoffer Biong da han kritiserte merkeordningen med b.l.a. disse bildene:


Vi slipper fremdeles ut mer

Finanskrisen satte sine spor på utslipp av CO2, men nå er vi tilbake på rett (kremt) spor igjen. I 2010 slapp vi ut mer enn noengang! Er du ikke stolt?

Heldigvis gjør ikke dette noe, for om vi bare står sammen, er det fremdeles håp. Planeten vår kan fremdeles reddes (og med planeten mener jeg vi).

Nå når det er vinter bruker veldig mange veldig mye strøm på å varme opp huset til sydentemperatur, slik a de skal kunne gå rundt i T-skjorte og shorts. Hva med å spare både penger og miljøet, og rett og slett kle på deg litt mer?

Bilde fra Kypros. Hver kveld kunne vi se en tykk, grå stripe langs horisonten, også kalt forurensning, som desverre ikke kan sees på dette bildet.

Kilde: Cicero


Endre måten du tenker på alt

Denne lille snutten (varer cirka i halvannet minutt) har jeg sett så mange ganger nå at jeg nesten kan den utenatt. Likevel overasker og inspirerer den meg like mye hver gang jeg setter den på.

Hvor mange liter vann tror du det skal til for å lage en kopp latte? Svaret er faktisk så mye som 200 liter! Tror du meg ikke? Nei, da er det bare til å trykke på play: