Fornuft og følelser

Nei, jeg snakker ikke om Jane Austens utgivelse fra 1811. Vi havner alle i situasjoner hvor det er vanskelig å vite om vi bør lytte til følelsene våre, eller om vi ta det som høres fornuftig ut. Men hva bør vi lytte til?

Noen sa til meg en gang: «Det viktigste du har, Helene, er fornuften din. Hør alltid på den» Veldig vise ord, men det er vanskelig å vite helt hva det egentlig betyr. Skal jeg ekskludere følelsene mine helt og bare prøve å tenke logisk? Skal jeg ikke ta noe hensyn til om jeg blir glad eller ikke? For hva er egentlig følelser? Du vil jo hva som er best for deg, vil du ikke? Og det vil jo ofte fornuften din også? Både fornuften og følelsene dine forteller deg at du ikke vil bli spist opp av løven som er i ferd med å hoppe i fanget på deg. Eneste forskjellen i dette scenarioet er nok at følelsene, altså redselen din, vil få deg til å reagere veldig mye kjappere enn fornuften din. Du har sjelden tid til å sitte ned og begynne å drøfte akkurat hvor mye skade de sylskarpe tennene kommer til å gjøre på invollene dine. Da kan det faktisk være fornuftig å høre på følelsene dine.

Biologer mener at følelsene dine er underbevisstheten din som reagerer før du selv rekker å tenke over det. Den tar en lynrask beslutning før bevisstheten din i det hele tatt vet hva som virkelig skjer. Betyr det at vi bare bør lytte til følelsene kun når vi må tenke veldig fort? Kanskje? Ihvertfall om du skal bestemme hvilken tannkrem du skal kjøpe. De alle fleste vet nok at det er veldig lite forskjell på de forskjellige tannkremene, og at de billige alternativene ofte er akkurat like gode som de litt dyrere. Her kan følelsene dine fort kaste deg av sporet og fortelle deg at du skal ta den som lover deg dobbelt så hvite tenner etter bare to uker.

Likevel, i andre situasjoner, tror jeg det kan være smart å høre på følelsene dine. For hva vet egentlig underbevisstheten? Veldig mye faktisk. Den er proppfull av kunnskap når det kommer til hva du har opplevd tidligere og hvordan du hadde det og hva du følte. All denne kunnskapen hadde vært litt for mye for den lille bevisstheten din å klare å tenke på på en gang. Derfor gjemmer alle disse tidligere opplevelsene seg i underbevisstheten din, og hviskingen deres kommer kun til syne gjennom, spesielt, «magefølelsen» din. Hvis du kjenner på deg at noe er feil, eller at du gjør noe du ikke bør, kanskje du faktisk bør lytte til det?

Det er noen ganger du absolutt ikke bør høre på følelsene dine. Å kjøpe en litt dyrere tannkrem er ganske harmløst, men når det gjelder livssyn, er det litt viktigere å ikke gjøre feil. For kan en virkelig finne sannheten bare ved å høre på følelsene? Underbevissheten din forteller deg hva som er mest behagelig, men den bryr seg desverre sjeldent om noe annet. Er virkelig «men det må være noe mer, jeg føler det på meg» et argument? Eller er det bare en enkel måte å unngå å si «jeg vet ikke»?


One Comment

So, what do you think ?