Monthly Archives: september 2011

Run for Mongolia

Russen på skolen min skal snart arrangere misjonsløp til inntekt for hjelpearbeid i Mongolia. I den forbindelse har jeg laget to plakater (som den likestillingskvinnen mente jeg selvsagt at det burde være en med hvert kjønn), og her kan du få se dem, med litt ekstra redigering og uten tekst. På grunn av den ekstra redigeringen er de faktisk også ulike, for variasjonens skyld.

(Egentlig så er det fordi jeg ikke giddet prøve å få dem like, og syns det var litt morsomt å prøve å se hvordan de kunne bli)

Takk til Linda og Jonas som var to helt fantisktisk flotte modeller. Ikke bare har de kjempeflotte kropper, men de var også veldig flinke til å jogge bort fra meg. 

 

(Stor versjon)

(Stor versjon)

Sånn ellers er bildene fra Mongolia (de fire forskjellige bildene er steiner i overgangen mellom gress og ørken, selve landskapet, ger/teltet og fuglen) lånt av Eiriks familie fra da de besøkte Mongolia igjen. Eirik har vært misjonærbarn og tilbrakte en del år der nede da han var liten og søt.

Jeg brukte halvannen dag på disse bildene, og mesteparten av tiden brukte jeg på å gjøre ting dere nesten ikke kan se. Så vet dere det.

Her kan dere se et veldig tidlig utkast av det øverste bildet.

Hva syns dere om bildene? 


Tynn og sunn

Ungdommer er blitt ordentlig flinke i dag. Det har blitt skikkelig trendy å være sunn, og jeg blir helt varm og fussy inni meg når jeg ser hvor flinke vi er blitt til å trene og være bevisst å spise sunt. Problemet er at altfor mange assosierer «sunn» med «tynn.»

Forskning.no har fått med seg noe vi ungdommer har visst lenge: det er ìn å være sunn. Mote- og ungdomsmagasiner har mange tips til hva du bør spise og hvordan du bør trene. Vegetarmat blir mer og mer normalt. Likevel, å tro at så lenge en person er tynn, så er han eller hun sunn, eller motsatt, er helt feil.

Jeg selv har alltid blitt kalt tynn. Likevel har jeg lenge være utrolig usunn, spist masser av sjokolade og chips og fett og ekle ting. Jeg kjenner mange mennesker som er så smått kraftige som er utrolig mye flinkere enn meg til å trene. Om en hadde satt meg og en av de andre to i et rom og en rosa, uvitende tenåring skulle ha gjette hvem av oss kom til å ende opp med diabetes eller lignende livsstilssykdommer, hadde de nok ikke pekt på meg, selv om det hadde vært helt feil. Blodårene mine ble polstret av sukker, og hjertet mitt lå i en vake av rett fett, det er jeg helt sikker på, selv om jeg fikk spørsmål om jeg hadde anoreksi. Det eneste som gjorde meg tynn er at jeg tydeligvis har en helt litt for ivrig forbrenning, mens de flotte jentene som gjorde alt rett, er litt annerledes genetisk anlagt.

Slik jeg så ut i 2008, og slik jeg burde ha sett ut som sunn betydde tynn. 

Dette med sunnhet burde ikke fokusere på at en bør være tynnest mulig eller at en skal ha den «perfekte kroppen.» Det bør være fokus på at en skal føle seg bra, at en skal være lykkelig, få bedre selvtillit og mer utstråling. At en får en finere kropp, om den er formfull eller bare veldig slank, burde bli sett på som en bonus. Jeg vet at dette er et vanskelig mål, siden det er mye enklere å holde motivasjonen oppe om en kan se for seg noe konkret, som en flott kropp.

Likevel, så lenge denne sunnhetsbølgen bare legger vekt på at vi skal være tynne, kan den fort føre med seg mer negativt, som fordommer og spiseforstyrrelser, enn positivt.

Kilde: Forskning.no


Ekte menn kan gå i rosa!

Gutter er så opptatt av å være mannemann. De skal være store og sterke og skumle, og de tror det er feigt å vise følelser. Av en eller annen grunn tror de at de blir oppfattet som mer maskuline om de oppfører seg som psykopater. Slike små klatter med manglende selvtillit gjør meg utrolig trist, og det er på tide at de lærer seg hva en ekte mann virkelig er.

Jeg syns det er viktig å lære gutter at ekte menn kan gå i rosa. Det finnes virkelig ikke noe flottere enn en rosa skjorte i en svart dress, og en fyr som vet det kler ham.


 Ok, jeg innrømmer det. Dette handler egentlig ikke først om farger og klær. Grunnen til at  det kan være utrolig tiltrekkende med gutter og menn i rosa skjorte, har egentlig ikke så mye å gjøre med om det faktisk kler dem. Det har å gjøre med selvtillit.

I mine øyne er de mest mandige mennene de som ikke har noe imot å si at de liker både Terminator Salvation, Die Hard OG Love Actually som er de ekte mennene. De mennene som er selverklærte feminister og som syns det er godt å være den beskyttende vennen som kan holde rundt en jente, uten noen baktanker. En ekte mann har såpass selvtillit at om noen kommenterer at noe han gjør er «jentete,» så bryr han seg ikke. Det handler faktisk om selvbilde, og om selvrespekt, og om å ha like mye respekt for andre.


Link til bilde

Å bruke «Homse» som et skjellsord, å stappe lippa full av snus eller å late som om en ikke bryr seg om noe som helst her i verden, annet enn øl og fotball, gjør deg ikke til en mann. Det gjør deg bare deg bare trist, og jeg kan love deg at det er absolutt ikke måten å få respekt på.

For å ta et eksempel fra virkeligheten: Her er et slags sammendrag/omskriving av to av kommentarene jeg fikk på dette innlegget om voldtekt. Jeg tror ikke det er noe tvil om at det er kommentar nummer to som er skrevet av en ordentlig mann:

1. Mye alkohol + lite tøy = en god blanding for sex. Noen damer er skikkelig “åja, la oss kose oss, wohoho”; så når det kommer til stykket “nei.. nei.. jeg vil ikke..” altså, hva faen? Ikke begynn å led inn på den stien en gang for så å trekke deg om du har litt respekt for andre, og for deg selv, dumme tøs.

2. Jeg har gått ganske langt med mange jenter, og selv om jeg syns det er dårlig gjort å fortelle at de vil gå hele veien, men så plutselig ombestemmer seg og vil bare ha litt kos, så respekterer jeg det. Et nei er et nei.

Hva mener du en ekte mann er?


Respekter andres åndsverk

Internett er fullt av vakre og meningsfylte bilder, og av og til må en bare vise dem frem på bloggen, kanskje sammen med noen andre en har funnet. Inspirasjonsinnlegg har blitt ganske vanlig hos en del bloggere. Det er forsåvidt greit, så lenge en linker.

Jeg regner meg selv som en… slags kunstner. Jeg legger ihvertfall ut bildene mine på galleriet mitt, og jeg har flere ganger opplevd at noen har brukt verkene mine uten lov, og uten å linke tilbake til galleriet mitt.

Det er forsåvidt greit at folk legger ut andres bilder på blogger, syns jeg, så lenge en respekterer kunstneren nok til å linke tilbake. 

Hva om en av leserene dine syns at dette var et veldig bra bilde og vil se mer? Hva om kunstneren, fordi du hadde linket til han eller henne, endte opp med å bli kontaktet av noen som ville kjøpe bildet, og at det var starten på en ny karriere? Hva om personen som har tatt bildet bare rett og slett trenger litt motivasjon, i form av folk som faktisk vil se på bildene deres?

Hvis du liker bildet deres så godt at du har lyst til å bruke, er det minste du kan gjøre å linke bildet. 

Det kan kanskje virke dumt å linke folk bort fra bloggen din, men jeg lover deg, hvis du bare linker bildene til siden du fant dem, kommer du til å fremstå som en mye mer generøs og proffesjonell blogger. Jeg vet at det ikke bare gjelder i mine øyne.

 

Mange ender opp med å lage watermarks
på bildene for at du ikke skal stjele dem. (Se hele bildet her)

Hvis du noengang ser en blogger som ikke linker til bilder til bilder de ikke har tatt, husk å kommenter det på en høflig måte. Ikke alle har tenkt over at det er respektløst å ikke linke tilbake til opphavsmennesket til bildene de bruker, og om du er frekk kommer de ikke til å bry seg om hva du sier uansett.

Du kan finne hele åndsverksloven her.


Du må ikke bli voldtatt

Pass på jenter, dere må ikke kle dere i miniskjørt og stilfulle topper med utringing. Dere må ikke flørte, og for all del, ikke nærm dere alkohol. Da er det din egen feil om du blir voldtatt. Det er i hvert fall det 50% av alle norske menn mener.

Er det ikke noe bakvendt med dette? Hvordan kan det ha seg at vi lever i et samfunn hvor i stedet for å lære gutter at de ikke skal voldta, er det jenter som må lære at de ikke skal bli voldtatt? I stedet for å fortelle gutter at et nei er et nei, forteller vi jenter at om du flørter med en gutt, så er det ikke hans feil om han tar det som at du vil ha sex? Hvordan kan det ha seg at om en jente skal på byen, kan hun ikke kle seg sexy, for da kan ikke menn noe for det om de tar seg til rette? Hvis en jente vil at guttene skal legge merke til kroppen hennes, må hun også forvente at de forsyner seg av henne.

Hvor mange ganger har du ikke hørt ”Er ikke rart hun ble voldtatt da…” eller ”Hun kunne ha forhindret det om hun ville.” Er det ingen som forstår at INGEN ber om å bli voldtatt. INGEN ønsker at noen skal bryte seg inn i en uten lov. Sex uten samtykke, det er det som er definisjonen på voldtekt. Det står ingenting i ordboken at hun sier ja om hun har miniskjørt.

Om vi skal begynne å leve etter ”Ikke bli voldtatt”-logikken, burde vi ikke også bruke den samme andre plasser? Hva med om butikknaskere kunne komme unna med å stjele sjokolade ”Fordi papiret fristet så!” Hva med om innbruddstyver kunne unnskylde seg i retten med at ”Men det var så lett å bare dirke opp låsen. De burde jo hatt alarm også!” Og hva med om pedofile kunne fortelle ”Den lille jenten knovde og klemte på meg. Hun kunne ikke forvente noe annet…” Kanskje det er å sette det på spissen, men egentlig burde en jente kunne strippe til undertøyet og kysse og kline og være så full hun vil, uten at noen utnytter seg av det. Det er menn som fører til voldtekt, ikke alkohol og mangel på tøy.

At jenten trakk seg i siste liten, betyr ikke at du har retten til å fortsette. Hun skylder deg ingenting, selv om du kanskje føler deg snytt. Og om du ser at en jente er full, burde du ha vett til å holde deg unna. Kom igjen gutter, nå burde dere ta ansvar og slutte å skylde på at dere ”Kan ikke noe for det.” Dere er ikke så dumme som dere skal ha det til, og det er ikke vanskelig å se på en jente om hun vil eller ikke. Om hun ikke tørr å si nei med ord, burde tårene og det unnvikende blikket fortelle deg at dette er noe hun ikke ønsker.

Det må gjøres noe med måten vi tenker på voldtekt, og det må gjøres nå! En voldtekt varer livet ut. Det er en skygge som følger en uansett hvor en går, uansett hva en gjør. Kan sex noen gang bli det samme? Kan noen holde rundt deg igjen uten at en tenker på hvordan han holdt deg da han kjørte på, og du lå der helt forsvarsløs? En jente glemmer ikke at hun har blitt voldtatt, og da hjelper ikke skyldfølelsen over at det var hennes ansvar å passe på at ingen kunne utnytte seg av henne.

Jeg syns du skal starte i dag. Gjør en forskjell. Neste gang du får lyst til å si ”Er det rart da, slik hun var kledd?”, tenk på dette: Menn blir voldtatt. Barn blir voldtatt. Hadde de også for stor utringing?

Kilde: VG.no (Basert på studie gjort av Amnesty)

(Overskriften er forresten en referanse til «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland og skal leses litt sånn «Du må ikke bli voldtatt«)


Smerte er smerte er smerte

«Men Helene, det er faktisk forskjell på dyr og mennesker» får jeg ofte høre når jeg og andre snakker om vegetarisme og dyremishandling. Og jo, jeg er faktisk enig i det (hvis en ser bort fra at mennesker per definisjon er en type dyr).

Hvis jeg måtte ha reddet enten et menneske eller et annet dyr, så hadde jeg reddet mennesket, det kan jeg bare ikke nekte for. Men det er en ting alle dyr og mennesker har til felles: Vi kan føle smerte.

Selv om vi er smartere enn alle andre dyr vi kjenner til, så har ikke det noe å si når det kommer til mishandling. Burde legene, ved for eksempel mangel på smertestillende, ha gitt mer til Albert Einstein enn til noen andre, fordi han var smartere, og derfor var hans smerte «Mer gyldig»? Er ikke noe av det såreste som finnes, å høre et lite spedbarn gråte, selv om babyer strengt tatt er ganske dumme?


«Studier utført av veterinærer har vist at sel risikerer å flås levende.» 

Vi har absolutt ingen unnskyldning for å påføre dyr lidelser, uansett hvilke argument vi bruker. Selv om et dyr kanskje ikke kan forstå at pinslene som kommer fra magen er en kule skutt av mannen som står med gevær rett foran deg snart kommer til å føre til at du dør, uten at du har fått utrettet noe stort i livet, betyr ikke det at det er noe mindre smertefullt.

Kilde: Noah


10 grunner til å slutte med plastposer

Slutte å bruke plastposer er den enkleste måten å bli litt mer miljøvennlig på, så her har du 10 grunner for å motivere deg til å slutte å bruke dem.

1. Hvert å bruker nordmenn tilsammen 1 milliard plastposer! Det gjennomsnittlig 200 poser per person

2. En plastpose kan ta opptil 100 år før ned brytes ned.

3. Du sparer penger. Tenk på det, hvis en pose koster 80 øre (pris på Bunnpris), og en bruker omtrent 200 poser i året, sparer du 160 kroner på å la være å kjøpe dem. Etter ti år har du spart 1600 kr.

4. Du ser mye bedre ut med et av disse slengt over skulderen:


Kan kjøpes her for 94,- (når innlegget skrives)

5. Du får sjangsen til å gi pengene du bruker til noe godt. Hvis du istedet for å gi Bunnpris eller Rema 1000 penger som de kan du bruke på enda flere plastposer, hva med å kjøpe handlenett hos Røde Kors eller WWF som kan bruke pengene på å gjøre verden til et bedre sted?

6. Du trenger ikke alle posene! Dette gjelder spesielt når du er på shopping og ender opp med en pose til en DVD fra platekompaniet, en til en mascara fra The Body Shop, en til to T-skjorer fra Lindex og en fra Narvesen på muffinsen du kjøpte fordi du var sulten. Du kan umulig påstå at det er nødvendig å bære rundt på 4 poser når du egentlig bare trenger et kult handlenett fra H&M.

7. Det er energisparende. Posene skal både produseres og transporteres til butikkene.

8. Kina, Sør-Afrika, Italia, Bangladesh, Taiwan har allerede forbudt plastposer. Gruppepress ftw!

9. «Men jeg glemmer alltid handlenettet» er ikke noe argument. Handlenettet kan du ha i jakkelomme, i bilen, på sykkelen, på knaggen, hvor som helst egentlig. Hvis du bare prøver, og bruker kunnskapen du har om deg selv og dine vaner, vil du etterhvert klare å huske handlenettet (eller eventuelt sekken).

10. Du kan være et forbilde! Jo flere som går med handlenett, jo flere vil begynne å bruke de. Så ikke bare vil du spare penger, spare miljøet og se bedre ut med et handlenett; Du vil også kunne gjøre en forskjell og påvirke andre til å være bedre mennesker de også.

Kilder: Framtiden.no


Lag det selv – En drømmeprins

Å lage en drømmeprins er krevende og tar lang tid, men med en haug med tålmodighet og en ordentlig stekepanne skal du nok klare det. Du må bare vite hvordan du gjør det.

Begynn med å ha en god del selvtillit i bakebollen. Pass på at det er kvalitetsselvtillit, ikke den du kan kjøpe på Seisson og Moods of Norway. Da vil du ende opp med et skuffende resultat som står en time forann speilet hver morgen for å få håret til å se akkurat passe caretryne ut. Nei, kjøp heller selvtillit på JC eller H&M. Ha gjerne i et øye for klær, slik at han automatisk kan plukke noen plagg som ser bra ut sammen. Hvis du har i to vil han kanskje til og med kunne legge frem klær han mener du passer? Rett og slett en personlig stylist.

Etter klesstil og selvtillit er det attraktivitetens tur. Her kan du jo bare øse på med sixpack og fint hår, men vær forsiktig. For mye, og dere vil ende opp som skjønnheten og udyret. Det vil du vel ikke ha noe av? Se for deg at du går ned kirkegangen seende ut som en kloakklump ved siden av en menneskelig reinkarnasjon av Langfossen med regnbue på. Derfor, hold litt tilbake på nydeligheten og ha bare i litt mer enn det du selv har.

Nå kommer den vanskeligste delen. Personligheten. Gutten skal kunne snakke for seg, men det er alltid en fordel om du selv er litt mer velltalende. Han må kunne spille instrument, men du vil ikke ende opp med å ende opp som erstatningsmoren til en 40 år-gammel ”Jeg skal bli rockestjerne når jeg blir stor!” og som spiller metal-sanger så høyt at naboen ringer politiet fordi de frykter at 3. verdenskrig er her, og at den blir ledet av en tonedøv og midlertidig sinnsforvirret Michael Zombie-Jackson.

Hva med andre kunsteriske evner? Skal han være flink til å male? Tegne? Lage dinosaurer i plastelina? Dette kommer jo selvsagt litt ann på dine interesser. Hvis du selv liker å fotografere, er det kjekkest om han er flinkere til noe annet. Egoisten i deg vil takke deg senere. Likevel, så er det jo kjekt å leke modell også, og om du har i nok fotograf, vil han kunne få deg til å se ut som Jessica Alba, Smurfine eller kanskje Jude Law. Det er nå du må finne ut hva du skal ofre. En fordel er jo å gjøre ham skikkelig flink til noe du selv ikke har noe talent for, men kanskje skulle ønske du hadde.

Hva med omsorg? Empati? Barnetekket? Du vil selvsagt at mannen din skal være snill, men her må du også tilpasse hans med din egen. Han kan nemlig ende opp som en eneste stor evigvarende moralpreken som får deg til å føle deg som en mutantblanding av Hufsa og Voldemort med kviser på, og det er jo ikke ønskelig. Barnetekket ville jeg hatt omtrent to spiseskjeer av, kanskje litt mer, men om du tar for mye sitter du plutselig med den rødhårede sjefen over alle sjefer, og det er ikke noe du vil tilbringe resten av livet med. For mye barnslighet og det vil rett og slett gå utover ansvarsligheten, og mannen vil ikke gjøre annet enn å steke vafler med syltetøysmil mens du må betale alle regninger og andre… voksenting.

IQ er det bare til å pøse på med. Eller kanskje ikke? Å ha en for smart ektemann kan føre til at han vinner alle diskusjoner på walkover, rett og slett fordi du vet du aldri kan slå hans argument. Og hva som han blir så smart at han finner opp en maskin i søvne som ødelegger all sjokolade i verden? Vil du virkelig være sammen med han som sendte jordens befolkning ut i en kollektiv depresjon?

Når du har blandet alt dette sammen, hell det i en valgfri form, alt etter hva du foretrekker (Den vanlige fitness-formen, eller kanskje du er mer glad i Lots to love?). Topp alt sammen med hans avhengighet for deg. Hvis du trenger mye egopleie kan det være smart å ha et tykt lag av dette på toppen. Hvis du har gjort alt rett, vil du nå sitte med et stykk drømmestud forann deg som du kan leve lykkelig med alle dine dager.


Kjente veggiser og veganere

Vegetarianere blir ofte sett på som rare fordi vi er så få. Derfor får dere her en liste over mange kjente veganere og vegetarianere, så skjønner dere kanskje at «Wow, det er visst ikke så sjeldne allikevel!»

Jeg har prøvd å korte ned listene så godt jeg kunne, så her finner du bare navn jeg faktisk kjente igjen. Om du vil se fulle lister, sjekk kildene. Der finner du blant annet vegetariske atleter.

Understrekede navn er de som er avbildet.

Skuespillere:
Natalie Portman
Ellen DeGeneres
Omar Epps
Richard Gere
Ian McKellen (eller, kind of…)
Katie Holmes
Pamela Anderson
Kirk Cameron
Cameron Diaz
Dustin Hoffman
Jude Law
Kate Winslet

Musikere
Bob Dylan
Kirk Hammett (Metallica)
Whitney Houston
Andy Hurley (Fall Out Boy)
Frank Iero (My Chemical Romance)
John Lennon
Billy Martin (guitarist Good Charlotte)
Paul McCartney
Larry Muller Jr (U2 Founder & Drummer)
Prince
Ringo Starr
Sting
Jared Leto

Historiske personer
Vincent Van Gogh
Immanuel Kant
Leonardo Da Vinci
Ralph Waldo Emerson
John Wesley
Plato
Pythagoras
Sir Isaac Newton
Siddharta Gautama (aka Buddha)
Mahatma Gandhi
Socrates
Nikola Tesla (oppfinner)
Albert Einstein

Andre
Steven Jobs
Mark Twain
Voltaire
Hitler

Kilder: About, Viva, PETA
Bilder: Klikk på bildene, McCartney, Jude Law

 


Hva skal jeg ha på meg?

Et lite kåseri jeg skrev til en skoleoppgave. Ikke veldig bra, jeg vet, men tenkte jeg skule dele den med dere likevel.

Bluse, topp, skjorte, tunika. Gjennom tusenvis av år har mennesker måtte velge hva de skulle ha på seg. I starten var det greit nok. Med mangl på andre moteikon enn Wilma Flinstone, som gikk i samme kjole i hver episode, var det nok ikke store variasjonen hos de fleste neandertalerkvinnene. Noe vanskeligere ble den ikke akkurat når en kom til antikken, og en trengte for å være in, var en laken over skulderen og noe hyssing rundt magen.

Det er ikke før i vikingtiden og middelalderen de første ordentlige motekrisene dukker opp. Ta for eksempel vikinghjelmene. Jeg kan tenke meg at mennene ble strengt kommandert inn i garderoben igjen av hustruen mer enn en gang. For små horn i hjelmen og vikingene ville bare sett ut som en veldig femy bambi. For store og en ville bare endt opp som en mannlig Lady Gaga som forsøkte å overkompensere for noe.

Likevel, uansett hvilke utfordringer fortidens motekriser første med seg, er det ingenting i forhold til hva dagens ungdommer står ovenfor hver morgen. Tilgangen på ”inspirasjon” fra anorektiske kjendiser og bortskjemte rosabloggere har økt forventningspresset dramatisk.

Nå er det ikke nok å bare prøve å kle seg finest mulig, eller å ha størst mulige puffarmer. For det første skal en kle seg etter anledningen. Et nytt uttrykk som har dukket opp er ”Første skoledag-outfiten.” For mange gutter og jenter er det denne dagen som er avgjørende for hvordan resten av året kommer til å bli. Kommer en til å få kjæreste? Bli en av de populære? Alt avhenger av hvor stilfull, sexy, og likevel casual en er på akkurat denne dagen.

En må også ha sin egen stil. Bare vær deg selv! sier toppbloggerne mens de gnir trynet fult av brunkrem. Det beste rådet en kan gi til en rådvill tenåring som lurer på hvorfor han eller hun er den eneste i verden som ikke kom med en tykk manual som kunne forklart akkurat hva det er meningen en skal gjøre på dette rare stedet kalt jorden. Når en er så usikker som de fleste tenåringer er, er det kanskje mye enklere å i stedet for å høre på når verden forteller en hvor lat og bortskjemt en er, og se på armer bli revet av av bomber og barn sulte i hjel på TV, bare å snu ryggen til og plukke opp et motemagasin. Alt blir veldig mye enklere når den største utfordringen en står ovenfor hver morgen, er hvilke tøystykker en skal dekke til kroppen med i dag.


Sider:12