Monthly Archives: mai 2011

Why me?

Hva syns du om bildet? Ja, det er en fotomanipulasjon, jeg er ikke egentlig skallet.



Toget.

Du har et tog. Neida, jeg vet du ikke har det, det er en måte å snakke på. Poenget er at det står et tog på jernbanen foran deg.

Dette toget kjører kjempefort, og det er helt umulig å stoppe det. Toget må enten kjøre til høyre eller til venstre. På venstre side ligger en person, på høyre ligger fire mennesker.

Du har en spak foran deg, og må velge: Skal toget kjøre til høyre, eller skal det kjøre til venstre?

Ok, den var ganske enkel: Det etiske korrekte her er nesten selvsagt å la toget kjøre til venstre, siden det er verre at fire personer dør, enn at en gjør det.

Dette er en veldig enkel set-up med uendelige muligheter for å skape vanskelige, etiske situasjoner. For hva om denne ene personen er Mozart? Eller favorittartisten din? Eller søsteren din? Eller hva om de fire personene er narkomane med AIDS, mens personen til venstre er Bill Gates, på vei til en eller annen veldedighetsorganisasjon for å gi bort noen millioner?

Som du skjønner, uendelige muligheter.

Men det er en sammenligning jeg syns er veldig mye mer interessant enn de andre.

Hva om disse fire personene trenger hvert sitt organ, og den ene personen, som vi i tog-scenarioet ble enige om at måtte ende opp med å ofre livet, sitter på venterommet med en brukket tå? De fire personene kommer til å dø om de ikke får hvert sitt organ, og denne brukket-tå-personen er helt perfekt for denne oppgaven, med rett blodtype og greier.

Akkurat som i stad, så vil dette og ende opp med at personen til venstre dør, og de fire lever. Ingenting er endret.

Så hvorfor virker dette veldig mye mer feil?


Hvorfor bryr jeg meg om homofile?

Det er egentlig nesten litt rart, hvor utrolig opptatt jeg er av å spre budskapet. «Det er ingenting galt med å være homofili.» og «Det handler om kjærlighet.»

Så vidt jeg vet, kjenner jeg ingen homofile eller lesbiske, og jeg har aldri lurt skikkelig på om jeg selv var lebisk eller bifil. Likevel ligger denne saken så utrolig nærme hjertet mitt. Det er en av de viktigaste tingene jeg står for. Jeg kjenner jeg mister helt respekten for folk når de bruker «homse» som skjellsord. Er vi ikke kommet noe lenger?

Jeg tror kanskje det er det som gjør det. At det er derfor jeg bryr meg så veldig. Vi tror vi er så smarte, hele bunsjen, som har funnet opp lyspæren, varmeteppet og tørketrommelen, at vi har demokrati og alle har stemmerett, at vi er helt blinde for denne utrolig ignorante holdningen vi fremdeles har ovenfor andre mennesker.

At vi kan mislike andre mennesker på grunn av hvem de elsker… det er noe så intenst feil med det.

Av og til, når jeg sitter og snakker med folk om dette, så føler jeg at jeg har blitt kastet tilbake et århundre eller to og må sitte å forklare slavehandlere at svarte folk er også mennesker, og at de også fortjener å bli behandlet med respekt og medfølelse.

Jeg tror det er derfor jeg bryr meg sånn. Det er derfor jeg nesten tar det personlig. Det er så utrolig urettferdig, og jeg takler bare ikke når ting er så åpenbart urettferdig, uten at alle klarer å se det.


Jorden er helt perfekt for oss!

Jeg hører folk snakke om det hele tiden, hvordan jorden er laget helt prefekt for oss. Ikke for kald, ikke for varm. Akkurat passe med mat. Masser av vann, bare for oss, og bare det at landskapet rundt oss er så behagelig for oss å se på… Det er jo helt utrolig! Hadde gress vært en annen farge, foreksempel lilla og gult, og himmelen rød med grønne striper. Vi hadde jo gått rundt og kastet opp.

Tenk om jorden så ut slik som dette?
DET hadde du ikke likt, hadde du vel!??

Jeg syns det er så rart når folks snakker slik, om hvordan jorden er helt perfekt skapt for oss. Har det ikke noengang falt dem inn at det kanskje er vi som er perfekt tilpasset. Kanskje det er vi som har vendt oss til å like maten som er her, temperaturen som her, ja, til og med fargen på gresset og himmelen?

Imagine a puddle waking up one morning and thinking, «This is an interesting world I find myself in — an interesting hole I find myself in — fits me rather neatly, doesn’t it? In fact it fits me staggeringly well, must have been made to have me in it!»

– Duglas Adams

Det er veldig lett å tro at verden er slik, og det virker ganske harmløst. Det kan jo ikke skade noen andre dette her, eller? Kan ikke folk få ha den troen de vil?

Problemet med den troen er at det går faktisk utover andre. Når jeg folk snakke om hvor «dumme dyr er, de er skapt for at vi skal spise dem» og hvordan naturen er laget for oss, da ender vi opp med å strippe moder jord for alt hun har av ressurser. Vi tar oss til rette, og skader både planter og dyr i prosessen.

Problemet er egentlig det at det er egentlig ikke moder jord som har det vondt. Hun har ikke feber engang. Moder ord har vært mye, mye varmere uten at hun har brydd seg noe særlig om det. Som George Carlin sa, «Humans are like a virus. Earth will shake us off like a bad cold and continue on its path.» Det er vi som sliter folkens. Trudde vi virkelig at vi kunne ødelegge for en gigantisk steinklump?

Folk må komme seg ut av sølepytt-mentaliteten og forstå at verden er ikke her for å glede oss. Vi er bare noe som kom litt tilfeldig, men som bestemte oss for å klamre oss fast. Om vi vil overleve kan vi ikke slippe taket.

Fortsettelse på Douglas Adams-quoten ovenfor:

This is such a powerful idea that as the sun rises in the sky and the air heats up and as, gradually, the puddle gets smaller and smaller, it’s still frantically hanging on to the notion that everything’s going to be alright, because this world was meant to have him in it, was built to have him in it; so the moment he disappears catches him rather by surprise. I think this may be something we need to be on the watch out for.


Hvor går grensen ved misjonering?

Jeg er en av de ateistene i denne verden som mener at jo, kristne (og andre religiøse mennesker) BØR misjonere. Ihvertfall hvis de virkelig tror på det de selv sier. Å ikke fortelle folk om Jesus blir som å la være å fortelle noen at det ikke er vann i bassenget de er i ferd med å stupe i; ikke veldig snilt altså. For å si det på en annen måte: Hvor mye må en hate en person for å la ham/henne brenne og tortureres i all evighet?

Men hvor går egentlig grensen for når og hvor mye det er greit å misjonere? Når burde kristne bare holde kjeft og la være og spre det gode ord?

La oss ta et eksempel: Grunnen til at jeg har hatt dette i tankene i det siste, er fordi jeg har prøvd å sortere litt i vennene mine for å finne ut hvem jeg føler jeg kan gå til om jeg trenger å få hevet noen mursteiner ut av sekken. Hvem klarer å forstå at akkurat nå orker jeg ikke høre noe Jesus-snakk, når alt jeg trenger er en god venn jeg kan snakke sammen med? Hva om en av foreldrene mine døde? Jeg må ærlig talt innrømme at om noen hadde begynt å snakke om «et bedre sted» eller «ved Guds side» til meg, så hadde jeg blitt helt rabiat og prøvd å stikke tomlene så langt inn i skallen deres som mulig.

Er det noe jeg ikke takler, så er det nemlig folk som prøver å utnytte sarte og triste sjeler, enten det er kristne, synske eller hvite kaniner.

Noen vil kanskje tenke at å utnytte noen i en slik situasjon er bedre enn å la dem dø ufrelst og alt det der, slik som de amerikanerene som ikke har noe imot å skremme vannet av små barn for å hindre dem i å «drepe små barn» (og med det mener de abort, sånn for dere som ikke har hørt på de flotte argumentene til mange såkalte «pro-life»-aktivistene)

Hva syns du?
Hvor bør grensen gå?
Når er det moralsk rett og galt å misjonere?


A Cyborgs Dream

Kan roboter ha drømmer og håp?

Ikke stjel bildet! Det er mitt, og jeg har brukt rundt 20 timer på å lage det!


Hva skjer med kunstnerene våre?

Jeg syns det er ganske trist å tenke på, men jeg har en følelse av at vi går mye glipp av masse flott kunst. Jeg går selv media og kommunikasjon og kommer derfor i kontakt med mange flott kreative mennesker, men ingen av dem har ambisjoner om å bli kunstnere. For hvilket fremtid er det som blir tegnet opp for slipe spirende mennesker i dag? Jo, reklamebransjen.

Men jeg vil ikke at reklamebransjen skal få taket på alle de talentfulle folkene. Jeg vil ha dem for meg selv!

Joda, reklame kan faktisk være kjekt å se på, men det blir som regel som en av de superkule filmene med masse effekter men minimalt med historie. Joda, kjekt å se på der og da. Filmorgasm. Men neppe minneverdig.

Jeg vil se kunstverk, jeg vil se bilder med mening.

Slik som dette:

Rache-engel @ dA – Yndlingskunstneren min, rett og slett fordi han introduserte meg for fotomanipulasjon som kunst. Han har nå sluttet helt å legge ut ting på deviantART, og jeg mistenker det er fordi han er opptatt innen promo-bransjen.

Og ja, jeg er en av de som akkurat nå ser ut som at kommer til å ende opp i reklamebransjen. Nå tviler jeg sterkt på at jeg kunne blitt noen veldig flink kunstner, men problemet mitt er at her på media, når vi lærer å lage alt mulig flott, så er det ingenting som tilsier at vi kan lage noe for oss selv. «Målgruppe, målgruppe, målgruppe» Det er alt som teller. Det vi lager skal jo tross alt bare selges til klienter som vil få solgt produktene sine.


Lær å «speile»

Som jeg skrev om i forrige innlegg, så har du kanskje av og til opplevd å sitte likt som den personen du snakker med. Dette skjer som regel med de du kjenner best, kanskje en bestevenn eller din egen mor. Om du gjør dette, som kalles speiling, bevisst, vil du mye enklere kunne få folk til å like deg og gjøre pratingen mye lettere.

Speiling – At en kopierer kroppspråket til et annet menneske for å prøve å få personen til å like en bedre (dvs skape rapport)

Nå skal dere få en liste over tips, slik at dere også kan begynne å bruke dette.

* Begynn med å bare kopiere deler av sittestilling til personen som sitter ovenfor deg.

* Selv om du skal være et slags «speilbilde», betyr ikke det at du skal sitte nøyaktig likt, med hver minste lille detalj. Det er viktig at du også ser ut som du sitter behagelig og naturlig.

* Husk at «speil»-delen er veldig viktig. Hvis personen sitter ovenfor deg og har venstre hånd på bordet, skal du gjøre det samme med høyre. Hvis personen er ved siden av deg kan du egentlig velge

* Hvis personen du prøver å skape rapport med tar en slurk fra glasset sitt eller endrer sittestilling, vent rundt 30 sekund før du gjør det samme.

Rapport – Hvis en har god rapport med noen vil det ganske enkelt bety at dere tenker likt/har sansen for hverandre.

* Øv deg! Du må gjerne begynne i det små ved bare ta hensyn til bena, hendene, holdningen eller glassdrikkingen.

* Ikke kopier de negative tingene. Dårlig holdning og rett og slett negativt kroppspråk må du helst holde deg under, eventuelt kopiere i veldig liten grad.

For å vite om du har klart å skape rapport med noen, kan du prøve å se om personen følger deg. Det kan jeg fortelle dere mer om i neste innlegg (eventuelt det etter neste) om dere vil (stem i pollen til høyre)?


Få folk til å like deg

Å få folk til  like en kan være ganske vanskelig, men her er en uvurderlig metode som ikke bare gjør at mennesker rundt deg kommer til å like deg bedre, men det vil også gjøre at du får en bedre forståelse for hvordan de har det og hva de tenker!

Har du noen gang vært hos en venn, sittet i sofaen og snakket, for så å legge merke til at dere sitter faktisk helt likt? De fleste blir litt pinlig berørt og endrer stilling til et eller annet helt annet.

Vel, det burde du ikke.

Du skjønner, dette kalles å speile noen, av den enkle grunn at du er som et speil for personen du er sammen med. Det er en bra ting, og tyder på at dere tenker likt og er i omtrent samme sinnsstemning.

Problemet er at dette gjør du som regel bare med de du allerede er gode venner med. Men hva om du kunne fremskynde denne prosessen? Hva om du kunne gjøre at dere begge to forsto hverandre, føle med hverandre, forstå hverandres tanker?

Da er det egentlig ganske enkelt å begynne å speile bevisst. Det vil si, om du sitter rett ovenfor noen du vil få bedre kontakt med, prøv å sitte i omtrent samme positur, uten at du føler det var ubehagelig og unaturlig.

Dette vil føles flaut og rart til å begynne med, for du tror sikkert at det er utrolig opplagt at du sitter og «hermer» etter alt personen gjør. Likevel, stol på meg, folk er ikke så oppmerksomme som de selv vil ha det til, og med mindre du er veldig nervøs, og bytter positur alt for fort, kommer de ikke til å legge merke til det.

I neste innlegg skal dere få en litt bedre oppskrift på akkurat hva du skal gjøre for å kunne bruke denne metoden, men som en del av researchen råder jeg deg til å gå rundt og kikke på folk og legge merke til hvordan de sitter. Spesielt eldre ektepar er svært fascinerende når det kommer til å sitte likt og å speile.

Jeg vil avslutte dette innlegget med å påpeke at jeg veldig sjelden bruker denne metoden bevisst blant vennene mine, sånn siden jeg vet at flere av dere kommer til å lese dette innlegget.