Monthly Archives: oktober 2010

Fantastisk kjærestebursdag? Check!

Jeg og Fredrik hadde en veldig, veldig fin kjærestebursdag i går! Vi for først på Egon hvor vi spiste en nachos-thingie på deling. Så spiste jeg bakt potet mens han hadde en hel pizza. Begge to ble stappmette, så vi bestemte oss for å komme tilbake senere for desserten. Derfor gikk vi istedet til senteret. Av en eller annen grunn gjorde det ingenting at det regnet noe helt enormt og at jeg ikke hadde regnjakke på.

Kjærestebursdag

Desverre fant vi ikke mye interessant på Markedet. Eller, Fredrik fant en eller annen random bok han hadde ganske lyst på, så derfor kjøpte han den. Dermed gikk vi fra Markedet for å finne en eller annen el-butikk, slik at Fredrik kunne få seg mobil med en batteri som varte i mer enn noen timer før det måtte lades igjen. Plutselig merket jeg at mobilen min var borte vekk.

PANIKK!

Vi gikk videre nedover gågaten, men ingen el-butikk var å finne (de gjemte seg sikkert under trappen). Dermed gikk vi tilbake til Egon for å spise dessert. Og for å finne telefonen min. Heldigvis var den der. Derfor var alt perfekt igjen.

Senere var vi og så Trolljegeren. Har alltid hatt en mistanke om at det var noe trolljeger-ish med Otto Jespersen, og denne dokumentaren bekreftet mistankene mine. Geniale filmen.

Alt sammen spanderte selvsagt Fredrik på meg, som den gentlemanen han er. Snille superheltkjæresten min.

Tusen takk for en fantasisk kjærestebursdag Fredrik! Håper vi klarer å få en like bra ettårskjærestebursdag.


Bloggflytting er gøy!

Jeg har, som du antagelig har skjønt, sånn siden du er her, flyttet bloggen over her på det uberkule domenet mitt. Jeg kommer ikke til å slette den gamle bloggen min, sånn siden jeg har fått så mange kjekke kommentarer der. Likevel, ove den kommende uken, sånn siden jeg ikke egentlig kommer til å ha tid til å blogge da (skal nemlig på Frontline sammen med klassen og ha ansvar for storskjermproduskjonen), så kan det hende jeg kommer til å resirkulere de beste innleggene.

Sånn btw så har jeg registrert meg på Bloggurat og på Bloglovin (Følg meg der).

[x]


Et halvt år med kjærestehelten min

I dag er det et halvt år siden jeg og Fredrik ble ilag. Jeg antar du skjønner at Fredrik da er kjæresten min, eller? Ikke fult så smart du der bak kanskje?

Anyways, Fredrik er ikke bare en helt vanlig kjæreste, nei. Han er nemlig en kjærestesuperhelt. Han er der når en mest trenger ham (selv om han er litt vims av og til og ikke vet helt hva tid det var han skulle være hvor). Og når han først kommer, så vet han hordan han skal få alt til å bli mye bedre. Ofte er bare en god, varm klem nok til at jeg føler dopaminlevelet øke i kroppen (Du bak på bakerset rad der, ja. Dopamin er lykkehormonet, så vet du det).Sånn ellers er kjærestehelten min også veldig smart. Hvis han vil. Det er jeg veldig glad for, for hvis jeg hadde endt opp med en som på bakerste rad der så hadde jeg slått opp for lengst.

Meg og kjærestehelten på avslutningsfesten
rett før sommeren

Du skjønner, jeg og kjærestehelten min og jeg har ganske så forskjellige meninger om alt fra politikk til (det ikkeeksisterende) livet etter døden. Dette kunne kanskje ført til vanskeligheter i forholdet, men neide, det gjør det ikke. Vi har det kjempekjekt vi når vi diskuterer homofilt ekteskap til langt på natt! Det er egentlig veldig godt å føle at vi begge tørr å vise at vi kan bli litt småirriterte av hverandre av og til, uten å måtte maske det opp med ett sukkertoppsøtt «Du har selvsagt rett vennen min».Istedet kommer begge to med killerargument på killerargument til vi ikke gidder lenger. Da kan vi bare legge oss ned og holder rundt hverandre, samtidig som vi forteller hverandre hvor fantastiske den andre er.

Fødselsdagkortet Fredrik fikk av meg til
18-årsdagen sin, 23.oktober

Sånn ellers skal kjærestehelten min blir jagerflypilot. For de litt smartere i forsamlingen så er de sikkert fullt klar over at dette er det ganske så vanskelig å bli. Det er veldig få som faktisk kommer igjennom nåløyet og kan fortelle om det etterpå. Likevell, dette er noe jeg har tro på at kjærestesuperhelten min kan klare. an har nemlig både bein å falkeblikket og nesa til tusen (eller var det motsatt kanskje?)

I dag skal jeg og kjærestefredriken min feire halvårsbursdagen vår i Haugesund. Der skal vi forhåpentlig kjøpe ny telefon til ham slik at jeg kan begynne å få tak ham igjen. Vi skal også på Dolly Dimples, sånn siden jeg nettopp fant ut at de serverer helt vegetarisk vegetarpizza med vegetarost. Nammenam!

Gleder meg kjempemasse!


Wtf? Vegetarisk ost?!

Det er ganske mange som er sånn passe forvirret rundt dette her med vegetarianere. Noen vegetarianere sie de spiser fisk, noen drikker ikke melk, andre igjen gjør det, noen dropper også egg, kanskje med mindre de er frittgående.Og nå begynner jeg å snakke om vegetarisk ost! Er det rart du blir forvirret, eller?

Vel, nå skal jeg forklare deg dette her… La oss ta utgangspunkt i at jeg er en lakto-ovo-vegetarianer (for jeg er jo faktisk det). Jeg, som lakto-ovo-vegetarianer, kan ikke spise noen form for kjøtt (bortsett fra fruktkjøtt da, selvfølgelig), men jeg kan spise både egg og drikke melk. Så hvor kommer dette med osten inn? Hvis jeg kan drikke melk er det jo logisk at jeg også kan spise ost, ikke sant?

FEIL!!!

Du skjønner, disse kreative folkene som lager ost bestemte seg nemlig for å stappe noe gørr de presser ut av slaktede dyrs magesekker oppi, du vet, for smakens skyld (eller for latskapens?). For å få tak i dette gørret må det kniv, blod og død til. Denne gørren blir kalt for animalsk løpe.

Heldigvis er det noen som har skjønt at det går fint ann å lage ost uten at det må mord til. Hvis du ser etter på ingrediensene på osten så er det det som blir kalt «Mikrobiell løpe» (på «vanlig» ost står det bare løpe).

Her har du en fin liten liste over de ostene som ikke inneholder animalsk løpe:

– Norbo (hvitost, Norvegia-lignende – men det er ganske få matbutikker som har denne)
– X-tra revet ost (Selges på coop-butikker)
– Arla mozzarella
– Norsk Chevre
– Snøfrisk
– Tine Kremost
– Sans Kesam (som er ost, selv om det ligner mer på… rømme?)
– Tine Pultost
– Tine Gamalost


Er du fortsatt vegetarianer?

Ja, det er jeg! Det er flere i det siste som har lurt på det. Svaret er JA, jeg er fortsatt veggis! Når jeg valgte å bli vegetarianer var planen å være det for resten av livet mitt. Hvis ikke hadde jeg ikke egentlig vært en skikkelig vegetarianer.

Når jeg tenker meg om så er det faktisk flere som lurte på dette når de fant ut at jeg var det også. «Ja, hvor lenge er det du… du ikke skal spise kjøtt da?» «Skal du liksom bare ete grønnsaker resten av livet?!». Ja, jeg skal være vegetarianer for resten av livet. De aller fleste som velger å bli veggis av moralske grunner velger å være det for resten av livet.

Jeg kan selvsagt ikke snakke på vegne av alle vegetarianere, men det sier på en måte seg selv. Mennesker slutter som regel ikke å spise kjøtt sånn bare for morroskyld. I dagens samfunn er det faktisk veldig vanskelig å være helt 100% vegetarianer. Visste du for eksempel at som vegetarianer kan du egentlig ikke spise hvit- og brunost? Eller at de fleste tyggegummier ikke er vegetariske (unntak; Wrigley’s tyggegummier er alltid vegetariske)?

Hva her inneholder ikke noen form for animalsk kjøtt/innvoller etc og er derfor
ikke 100% vegetarisk? Svare nederst i innlegget.

Noen vegetarianere syns det blir for mye å måtte bry seg om å sjekke at absolutt alt er 100% vegetarisk (jeg er en av dem). Hvis noen først velger å legge så mye arbeid i å ikke spise noe, så er det som regel noen sterke meninger og holdninger som ligger bak.

Så med mindre personen som har valgt å bli vegetarianer har planer om å slutte å bry seg om dyrenes rettigheter og miljøet, så kommer nok hun til å forsette å være vegetarianer resten av livet.

Del

(Svar: Shampooen og den desinfiserende tingen inneholder begge, så vidt jeg husker, glycerin, som ofte fremstilles av dyrefett. Tenk på det neste gang du gnir shampooen godt inn i hodebunnen.)


Who are you to say what is normal?

«Det finnes ikke et normalt menneske som har gjort en nyttig eller varig ting: Det var de normale som bygget slaveleirene både i Germania og Rossija.» – Jens Bjørneboe
Jeg blir helt forundret over samfunnet vårt i dag. Av en eller annen grunn er de fleste helt besatt av å være så normal som mulig. Det er av en eller annen grunn blitt en bragd å være som alle andre. Orginalmennesker blir sett på som irriterende avvik som ikke har skjønt hvordan det egentlig er en skal være.

Meg i 7. klasse tror jeg, kanskje 8.?

Helt fra mellomtrinnet har folk kalt meg rar. Jeg digger det! Jeg er ikke besatt av å være ulik alle andre, slik noen er, men jeg er stolt av at jeg tørr å være litt anderledes. Selvsagt, jeg var veldig mye mer anderledes før. Desverre, når jeg begynte her på Lundeneset fant jeg ut at hvis jeg hadde lyst til å ha venner, så måtte jeg rett og slett bli litt mer… kjedelig. I begynnelsen husker jeg at folk himlet med øynene når jeg snakket til dem. Senere, etter at de har blitt bedre kjent med meg, forsvant fordommene deres. Grunnen til at fordommene var der til å begynne med var det at jeg kledde meg visstnok i unormalt mye svart (wow, de skulle sett meg på ungdomsskolen! tenker jeg da).
Jeg syns virkelig det er irriterende hvordan folk ser på folk som deprimerte bare fordi de kler seg i svart. «Emo» er blitt et helt sinnsykt stygt skjelsord. Det er blitt slik at selv om toppen du har er kjempefin, så passer den inn i kategorien «emo». Bort med den! Jeg vet om mange folk som syns at emo/scene-stilen er kjempekul, men likevel fortsetter de å ha fordommer mot folk som kler seg slik!

Når jeg blir eldre har jeg virkelig lyst til å bo i en by. Grunnen er at det er her de fleste orginale og kreative menneskene bor. Der er det så mange mennesker at det at du skiller deg litt ut, det gjør ingenting. Da kan jeg virkelig finne kule folk å henge med (heldigvis er det plenty av rare mennesker her også). Jeg kan også tørre virkelig å være meg selv og utvikle de ferdighetene og evnene jeg selv syns er viktige.
Sånn ellers vil jeg bare også irritere meg litt over at denne «normalen» som alle egentlig vil være, ikke egentlig er helt normal heller. Den normalen alle streber etter er en slags «Supernormal». Et slags normalt idealt som er litt bedre enn alle andre, bare at disse tingene som dette superidealet er god på er sånne «normale» ting som å synge og bake. Det er ikke kult å være flink til å sjonglere eller å kunne et eller annet rart språk. Hvorfor kan ikke folk bare syns at det er gøy å være seg selv?
«Vi er alle sammen rare – det kommer bare an på om noen legger merke til det!» – Sigrid Undset
Er du rar?
Streber du etter å være normal?
Er det noe som er «bra normalt» og «dårlig normalt»?

Btw, for de som ikke har lagt merke til det så er det altså 20.10.2010. Tihi, morsom dato!


All søvn du trenger i et døgn på 2 timer

ADVARSEL: Det jeg skriver om i denne artikkelen er ikke noe jeg anbefaler. Å prøve på dette i virkeligheten er dumt og uansvarlig. Grunnen til at jeg skriver om dette er bare for at du skal lære noe interessant om hvordan kroppen fungerer.

Nå vil jeg at du skal sette deg ned et øyeblikk og tenke på all den tiden du bruker på å sove. Tenk om du istedet for bare å ligge å late deg, kunne brukt all denne tiden til noe fornuftig, som å spille kort med din egen skygge, eller kanskje lære å sjonglere? Vel, gjør deg selv klar. Nå skal jeg nemlig lære deg hvordan du skal gjøre slik at du føler deg uthvilt etter bare to timers søvn!

For å klare dette må du følge «the Uberman Sleep Schedule». Den går ut på at du sover 20-30 min seks ganger til dagen med fire timers mellomrom. Det beste er å bare begynne rett på ved å legge seg kl 20:00, sette alarmen på 20:30, stå opp, legge deg igjen kl 24:00, osv. Det anbefales sterkt å ha noe på et eller annet som spille et spill eller noe, hvor du er mer eller mindre aktiv.

Etter tre til fire dager kommer du til å føle deg helt elendig, men på dag 10 kommer kroppen din til å venne seg til den nye soveplanen din.

Grunnen til at dette funker er denne: Hver natt får du bare halvannen time med REM-søvn. Dette er den typen søvn som mest sannsynlig gjør at du føler deg uthvilt. De første dagene med the Uberman får ikke kroppen din noe av denne typen søvn. Heldigvis finner den etterhvert ut at det smarteste egentlig er å gå direkte inn i dette søvnstadiet med en gang du legger deg nedpå. På den måten den nemlig være sikker på at du ihvertfall får noe av det.

Derfor vil du etterhvert kunne klare deg med bare to timer søvn hver dag, og all denne søvnen blir da REM-søvn (Legg spesielt godt merke til at dette er en halv time mer REM enn det vi andre får!).

Jeg vet at dette høres veldig fristende ut, men jeg vil bare nevne at det ikke er gjort noen undersøkelser på hvilke mentale og fysiske skader denne livsstilen kan gi deg. Så før du bestemmer deg for å gjøre dette, anbefaler jeg å lese litt om hva forskning har å si om hvor viktig søvn er. Du kan begynne med denne artikkelen kalt «Livsviktig søvn».

Kilde: Cracked.com

Del


Trough the Looking Glass

Jeg bare anbefale dere denne bloggen:

Trough the Looking Glass (EDIT; Nye bloggen)

Jenny er en 19 år gammel jente. Hun er kjempekoselig og veldig lett å snakke med. Hun er også utrolig flink til å skrive. Derfor skriver hun om hverdagen sin som nok blir ganske påvirket av hennes Bipolare lidelse (manisk-depressiv sykdom). Hun er også veldig smart og har meninger jeg selv føler jeg er ganske så enige i.

Selv om arkivet hennes bare viser til Oktober 2010 betyr ikke det at hun bare nå nettopp har begynt å blogge. Hun hadde nemlig en tidligere også, som desverre ble slettet. Når jeg fant ut at hun hadde begynt å blogge igjen ble jeg kjempeglad!

Jeg anbefaler deg virkelig å ta turen innom bloggen hennes og å lese bare litt av det hun skriver. Du kommer nok ikke til å angre.

Klikk her for å komme til bloggen

Sånn forresten, beklager at det ikke har blitt noe særlig til blogging den siste uken. Jeg har hatt høstferie, så jeg bestemte meg for å rett og slett slappe litt av.


Fem røde roser

I dag har jeg hatt besøk av kjæresten. Han kom inn døren bak meg mens jeg og lillebror satt og spilte spore. Etterpå tok han meg med ned i gangen hvor han ga meg en nydelig bukett med fem røde roser. Jeg ble helt utrolig glad! Som du kan se på bildet, tross dårlig kvalitet, så er det ikke fem sånne små pingleroser. Du vet, slike du får som takk for å ha vært med på en teaterforestilling eller noe slik… Dette var virkelig fem kvalitetsroser!

Nå står rosene mine på bordet mitt og smiler til meg. Minner meg på at jeg ikke får sett ham, Fredrik, igjen før fredagen. Blæh! Slik er det vel å ha en travel kjæreste :)

Uansett, jeg er utrolig glad i ham. Han er den beste kjæresten det går ann å ha!


Tankelesemaskinen og lock-in

Du ligger der i sengen. Helt i ro. Rører ikke en muskel. Solen har netopp stått opp og har nå akkurat så vidt kikket inn vinduet. Solstrålene danser bortover vinduskarmen, bortover veggen og helt til dit hvor du ligger. Lyset skjærer i øynene dine. Det brenner. Du lukke øynene dine, men fremdeles klarer det irriterende lyset å komme seg forbi. Du prøver å løfte hånden for å skjerme deg fra de vonde solstrålene, men armen din vil ikke røre seg. Du prøver å snu hodet, rope om hjelp, hva som helst. Men uansett hva du gjør, uansett hvor høyt du skriker inni deg, rikker du deg ikke. Kroppen din er helt slapp. For en som ser på kunne du liksågodt ha sovet. Du er fanget. Fanget i din egen kropp. En skjebne verre enn dine verste mareritt. Dette er lock-in.

For en stund siden så jeg en fransk film med navn Dukkerklokken og sommerfuglen. Denne filmen handler om en fyr som har lock-in syndrom. En dag var han en helt normal fyr (vel, han var kjendis, men det er ikke viktig), og neste dag våkner han på sykehuset, uten å kunne røre en muskel. Filmen er basert på memoarene etter fyren filmen handler om. Hvordan han klarte å skrive en bok sier du? Han gjorde det rett og slett ved hjelp av blunking. En slags «pleier» satt ved sengen hans, sa bokstav etter bokstav, og når hun hadde kommet til den bokstaven han ville ha, blunket han. Det tok lang tid å skrive boken, men jeg er veldig glad han gjorde det. Jeg anbefaler deg virkelig å se den en gang!

Grunnen til at jeg kom på dette med lock-in syndrom er at jeg netopp leste om noen forskere som holder på å lage en «Tankelesemaskin» for folk med dette syndromet. For å si det slik at vi dummies forstår det; En snakkende datamaskin blir koblet til snakkesenteret i hjernen til en med lock-in. Med veldig mye trening skal det til slutt være mulig for den med lock-in å «snakke» igjennom denne datamaskinen. Ikke bare er dette et veldig kult science-fiction-sounding ekspriment; Det gjør også hverdagen til de mennesker med lock-in rett og slett levelig!

Forskerene som jobber med dette har allerede klart å koble denne maskinen til en ung gutt som havnet i lock-in når han var bare 16 år, og han holder nå på med å trene på å tenke på å uttale bokstavene på rett måte inni hodet sitt.

Sånn ellers har forskerene også klart å lage et musikkprogram. Det gjør at gutten med lock-in kan komponere rolig og avslappende musikk bare ved å tenke på de rette tonene. Disse forskerene pleier å høre på denne musikken i laboratoriumet sitt mens de arbeider.

Kilde: Forskning.no

Hva ville vært verst om du fikk lock-in syndrom?
Hva hadde du savnet mest?


Sider:12