Monthly Archives: september 2010

Litt om linfrø

Som jeg skrev i dette innlegget begynte jeg, etter å bli veggis, å eksprimentere litt enkelt med mat. Jeg har blant annet prøvd å finne litt ut om hvilke frø, nøtter og krydder som er smart å ha i maten, og det var slik jeg stumlet borti linfrø.

Siden jeg ikke spiser fisk er jeg litt ekstra obs på å få i meg nok Omega 3-fettsyrer gjennom annen mat. Her kommer linfrø inn. Linfrø har både høyt innhold av kostfiber og, enda viktigere, Omega 3. De er også veldig små og de smaker ikke noe særlig, så du trenger ikke være redd for at du kanskje ikke liker dem.

Til nå har jeg både hatt dem i pannekakerøren min og i risen, og begge deler er å anbefale. Det går nok ann å ha i masse annet også.

Eneste du må tenke på er at det også er å ikke spise for mye. Linfrø inneholder nemlig cyanid glykosider, så mattilsynet anbefaler folk å ikke spise mer enn 1-2 spiseskjeer.

Noen mener at en skal knuse frøene. Ikke gjør det. Seriøst. Det slipper løs mer HCN

Hvis du vil være på den sikre siden, anbefaler Matportalen deg å varmebehandle dem, knuste, i ovnen. Skru ovnen på 80-100 og la linfrøene ligge i ca 20 min.

Stekt jasminris med egg, 1 1/5 spiseskjeer linfrø, masse olivenolje, rosmarin, timian og
litt oregano.
Etterpå helte jeg på med masse soyasaus. Anbefales på det sterkeste!

Kilder: Wikipedia.no, matportalen.no

Divvy spoils t’ all ye mateys


Nå kan vi reise i tid!

Ok, kanskje det ikke er så store nyheter akkurat. Vi har jo faktisk gjort det lenge (og forsåvidt gjort de lenge også). Tror du ikke på meg? Nei vel da. La meg forklare.

Ifølge en studie som ble gjort i Colorado vil en person som er høy bli eldre fortere enn en som er lav. For meg som er lav er jo dette selvsagt litt kult, da. Selv om det bare er snakk om sånn… en milliarddel av et sekund. Disse folkene skulle jo egentlig bare teste Einsteins relativitetsteori. Den sier nemlig at tyngdekraften spiller inn på tid. Jo mer tyngdekraft, jo senere går tiden.

Hvis dette er nytt for deg høres det sikkert ut som science fiction.

Likevel, det er egentlig ikke noe større tvil om dette enn det er tvil om at jorden går rundt solen. Ikke bare det, men denne kunskapen blir blant annet brukt til å få GPS’er til å funke. For at GPS’en din skal funke må nemlig klokken din og klokken til satelittene være helt synkrone. Siden satelittene er så langt fra jordens overflate, går tiden fortere for satelittene, og derfor går også klokkene deres fortere.

Det vil egentlig si at om du sitter i annen etasje og venninnen din i første, så går egentlig tiden fortere for deg. Forskjellen her er jo selvsagt så liten at du ikke legger merke til det. Om du virkelig ville ha prøvd ut dette måtte du ha oppsøkt et svart hull. Et svart hull har nemlig så sterk tyngdekraft at ikke engang lyset slipper unna. Hvis du da hadde nærmet deg dette svarte hullet, og venninnen din hadde sett på deg fra romskipet sitt, så hadde det for venninnen din sett ut som om du frøs helt og sluttet å bevege deg. For deg hadde det sett ut som om tiden gikk kjempefort, og antagelig hadde du blitt sur fordi venninen din ikke giddet vente på deg i fem sekunder engang!

Det eneste problemet med et svart hull er jo det at når du først er fanget av det svarte hullets tyngdekraft er det helt umulig for deg å unnslippe. Derfor hadde du endt opp med å bli spaghettifisert og mest sannsynlig dødd.

Kilde: Forskning.no

Divvy spoils t’ all ye mateys


Hvorfor jeg halter

Jeg beklager dette innlegget på forhånd. Det er ikke slik som dette jeg har tenkt å bruke bloggen min til… Det er bare, jeg er litt lei av folk kommenterer at jeg går rart, så jeg tenkte jeg skulle gi en forklaring på dette.

Grunnen til at jeg går rart er fordi jeg halter med begge bena. Grunnen til at jeg halter med begge bena (som er utrolig vanskelig. Heldigvis veksler det litt av og til) er rett og slett har veldig vondt i hofter og knær. Jeg har hatt det i over to år nå, men det var ikke før rett etter nyttår jeg faktisk oppsøkte lege. Som de fleste andre tenkte jeg at dette kom til å gå over av seg selv… Men ihvertfall, da var jeg begynt å bli drittlei av å ha vondt og av å ikke kunne være skikkelig fysisk aktiv uten at det gjorde at jeg ikke kunne bevege meg etterpå.

Jeg gidder ikke gå innpå detaljer, så for å si det så enkelt som mulig; Rett etter nyttår en gang oppsøkte jeg lege. Legen sendte meg til fysioterapaut, fysioterapaut til lege, lege til røngten, røngten til lege, lege til MR, og MR var jeg på i går.

Egentlig så skulle jeg ha ventet i noen dager på å få svar, men siden jeg har en så kul lege så fikk jeg faktisk svar i går.

Jeg har, kanskje, antagelig, Calvé-Legg-Perthes.

Hva sier du? Vet du ikke hva det er? Jeg må ærlig innrømme at det visste ikke jeg heller før i går. Kanskje det ikke er så veldig rart, sånn siden det er en nokså sjelden sykdom som her i Norge bare rammer 50 nye barn hvert år.

Ihvertfall, CLP er en lidelse som vanligvis rammer barn i 3-12-årsalderen. Litt flaut for meg at kroppen min failet så når den valgte ut en passende sykdom å troturere meg med, men det får da bare være.

Dette er hentet fra NHI:

«Calvé-Legg-Perthes sykdom oppstår omkring vekstskiven i lårbenshodet. Vevet her får ikke den næring det trenger på grunn av lokalt nedsatt blodtilførsel, og beinvevet begynner å dø (osteonekrose). Sykdomsprosessen medfører smerter og økende stivhet i hofteleddet. Etter hvert kan leddhodet ødelegges og smuldre opp. I løpet av noen måneder vil blodforsyningen normalisere seg og nye beinceller kommer til. Disse vil gradvis erstatte det døde beinvevet over 2 til 3 år.»

Jeg må innrømme at jeg ble direkte kvalm og uvell (nei, jeg overdriver ikke, jeg ble virkelig kvalm) av å lese det med at ben i hoftene mine har/skal smuldre opp. Likevel, jeg er nesten overlykkelig for å ha fått denne diagnosen (har ikke egentlig fått den enda though). En stund trudde vi nemlig at jeg hadde grunne hofteskåler, og at plagene mine kom til å være permanente. Hvis jeg virkelig har CLP så er det mest sannsynlig maks mindre enn et år igjen med dette her, og så bare valser de av gårde. Risikoen for kroniske plager er visst tilstede, men så vidt jeg har forstått det er den ganske liten. Det som er litt kjipt er det at risiokoen for dette øker både ved alder og ved det at jeg er jente… Ops.

Det kan hende at hoftene mine ikke tåler like mye som andres hofter når jeg er ferdig med dette, og jeg burde ikke velge et yrke hvor jeg må stå veldig mye. Jeg må heller helst ikke ha en veldig aktiv livsstil med mye gåing og lignende. Yrke er ikke noe problem, men det med aktiv livsstil, det svir litt… Jeg er egentlig veldig glad i å gå lange turer i fjellet, og gjorde det en del i sommer (selv om jeg endte opp med å ikke kunne gå etterpå).

Uansett, alt i alt er jeg egentlig ganske glad i dag. Selv om jeg har ganske vondt her jeg sitter nå, så er jeg egentlig begynt å bli ganske vant til det. Når jeg i tilegg kan trøste meg med at det antagelig går over om ikke så altfor lenge så kan jeg jo ikke være annet enn lykkelig ^^

Kidler: NHI.no

Edit; Grunnen til at jeg skriver om dette til bloggen fremfor å si det til folk er fordi jeg rett og slett ikke liker å klage. Oppi mitt hode er det å skrive dette er helt logisk, for da slipper folk å lure på hvorfor jeg går rart, da slipper de å spør meg, og da slipper jeg å føle at jeg bare okker og ynker meg over ingenting.

Divvy spoils t’ all ye mateys


En uke som veggis!

Mandag, 20. september, erklærte jeg ovenfor meg selv at jeg skulle bli lakto-ovo-vegetarianer. Planen var egentlig å få en rolig overgang, men jeg har altså ikke spist kjøtt på over en uke. Det har bare rett og slett ikke fristet så mye. Ikke engang når vi hadde pizza på lørdagskvelden og jeg endte opp med å sitte å spise salat (jeg liker virkelig ikke salat sånn forresten. Det gjør meg kvalm). Maten har altså ikke vært så altfor stort problem.

Ok, jeg må innrømme det… at når jeg tenker på at jeg kan aldri mer spise en skikkelig burito eller at jeg aldri kommer til å få smake sushi med fisk (har alltid hatt lyst til å spise dette), så blir jeg litt trist.

Likevel, det er faktisk ikke et så stort problem som jeg trudde det kom til å bli.

Noe jeg ikke tenkte over når jeg bestemte meg for å bli vegetarianer, det var hva folk kom til å si. Så lenge jeg kan huske har jeg respektert vegetarianere. Det er en ting å si at en mener noe, det er en annen ting å la det forme så til de grader hvordan en lever livet sitt. Mange folk syns barnearbeid er feil (og med god grunn!), men det er få som prøver (eller prøvde for de saks skyld) å holde seg unna butikker som H&M selv om de i fjor ble anklaget for å ha brukt bomull som kan ha blitt plukket av barn.

Poenget er, når jeg, en sjelden gang, forteller folk at jeg er vegetarianer, lager de som regel en rar grimase. Noen virker nesten som om de tar det personlig at jeg ikke vil spise kjøtt! (Er det her jeg skal klage over at hvis jeg hadde kalt vegetarianisme min religion, så hadde folk antagelig vært greie?) På grunn av dette prøver jeg egentlig å la være å fortelle dette til folk. (Ironisk hva? At jeg skriver dette på bloggen?)

Selv om jeg ikke liker å måtte fortelle folk at nei takk, jeg spiser ikke kjøtt, så føler jeg meg både fysisk og psykisk bedre. Det jeg legger best merke til er det at jeg har mistet helt snopesuget. Før gikk jeg hele tiden rundt og hadde lyst på noe søtt. Jeg klarte nesten ikke å holde meg unna snopeskapet mitt! Men nå… jeg har en hel stor bærepose med snopp og chips som ikke bare ikke frister; tanken på å spise det gjør meg faktisk litt kvalm.

Jeg har også mye bedre samvittighet ovenfor min egen kropp. Når jeg spiser mindre kjøtt, ender jeg opp med å spise mer grønnsaker. Det frister faktisk mer også. Dessuten, nå når jeg ender opp med å måtte lage en del mat selv (for de som ikke vet det går jeg på internatskole), og jeg har mer lyst på sunn mat enn junkfood og snop, ender jeg opp med å finne nye måter å lage god og sunn mat enda bedre på en veldig enkel måte.det er ikke vanskelig. De fleste jeg kjenner er fullt klar over at jeg egentlig ikke er flink til å lage mat. Det eneste som trengs er den lille kreativiteten som absolutt alle har.

Fremmedordbok
Lakto-ovo-vegetarianer – En som ikke spiser kjøtt (ikke fisk heller), men både drikker melk og spiser egg.
Vegan – En som ikke spiser noe som helst som kommer fra dyr.
Pescotarianer – Blir ofte blandet med vegetarianere. Dette er folk som, når det gjelder kjøtt, bare spiser fisk og annen sjømat.

Hva hadde du gjort om noen fortalte deg at de var veggiser?


Hønen og egget

Hva kom først av hønen og egget? Det er enkelt. Egget såklart!

Hvorfor?

Fordi hønen var ikke alltid en høne. Hønen kom fra en lignende fugl, antagelig en som kunne fly. Denne lignende fuglen la et egg, og en mutasjon i DNA’et i dette eget gjorde at kyllingen som kom ut var en høne.

Selvsagt, det er jo en god del mer komplisert enn det, men du forstår poenget.

Sånn, da har jeg funnet svaret på et veldig enkelt paradoks for deg, så da trenger du ikke lure mer på det.

Er du enig med meg i at egget kom først?


Emily the strange skal bli film!

Plutselig følte jeg meg som en skrikende liten fjortis som så vidt fikk se Orlando Bloom. Seriøst, jeg kan ikke tro at Emily the Strange skal bli film! Det kan jo ikke bli annet enn kult!

Premieren er ifølge filmweb i 2013. Og vet du hvem som skal spille henne? Jo det er selveste Chloë Moretz som spilte hitgirl i filmen Kick-ass. Wow, seriøst, jeg kjenner jeg gleder meg noe helt enormt allerede! Dette blir jo Harry Potter bok nr 7 all over!Hitgirl var jo det beste (skulle til å si det eneste bra) med Kick-Ass, og det lille geniale jenta er jo bare… Genial!

Jeg beklager at jeg skriver så sinnsykt useriøst, men jeg er bare så veldig, veldig glad!Dette er noe jeg så absolutt ikke hadde forventet.

Jeg får vel bare håpe jeg overlever 21.12.2012 da, slik at jeg får sett den.

Ser vi en hvis likhet her eller? (Bilde fra Filmweb og EmilyStrange.com)

Hva? Vet du ikke hvem Emily the Strange er? En kan vel si at hun er et symbol på å… være rar. Hun begynte vel egentlig som et klesmerke, men nå er det både bøker og tegneserier om henne. Om du er glad i å skille deg litt ut fra mengden (eller om du bare gjør det sånn uten videre), så kommer du til å digger visdomsordene hennes.

Divvy spoils t’ all ye mateys


Vegetarianere er sunne

Etter forrige innlegg havnet jeg i en diskusjon med to venner av meg. De mente, ihvertfall han ene for å være fair, at alt sammen bare var bullshit. Greit nok, hvis han bare skal lese studier som støtter hans syn på verden så er det selvsagt greit for meg. Men når han nektet for at vegetarianere var sunnere enn kjøttetere, da må jeg innrømme at jeg syns det ble litt for dumt.

At vegetarianisme er bra for deg så jeg egentlig på som en allment kjent sannhet som i tillegg er støttet opp av fult i studier. Dette innlegget skriver jeg bare for å vise akkurat hvor sant dette er.

Joda, jeg vet, som fan av vitenskap burde jeg ikke snakke om at «dette er sant» og «Slik er det, punktum», så jeg beklager det.

Om du lever som vegetarianer er det 40% mindre sjangs for at du får kreft, ifølge the Physicians Committee for Responsible Medicine (PCRM). Animalske produkter inneholder mye mettet fett, kolesterol, dioxiner, hormoner, og antibiotika, og dette er vident kjent som ikke bra for helsen. PCRM sier også at vegetarianisme forhindrer hjertesykdommer,gir lavt blodtrykk, forhindrer og reverserer diabetes, forhindrer gallestein, nyrestein og osteoporose (benskjørhet).Dessuten befinner planter seg nederst på næringslisten og er derfor det disse som har minst miljøgifter. Dette er p.g.a. av noe som heter biomagnifikasjon og du kan lese mer om det her.

Alt som er skrevet av PCRM er basert på mange forskjellige studier. Se nederst på denne siden for en oversikt over hvilke studier det er basert på.

Når jeg har skrevet vegetarianer har så har jeg ment lakto-ovo-vegetarianere, rett og slett fordi dette er vanligeste formen for vegetarianere.


Redd verden – spis mindre kjøtt

Jeg husker da jeg var liten og for første gang så et stjerneskudd. Jeg lurte lenge på hva det var jeg skulle ønske meg, og til slutt fant jeg ut at jeg skulle ønske meg at alle barn i hele verden fikk nok mat og at det skulle bli fred i verden. Nå, som 17-åring, har jeg funnet en mye mer effektiv måte å la sultende barn i Afrika få mat på; Jeg har fjernet kjøtt fra menyen min.

Hvert år spiser en gjennomsnitlig person hele 70kg (!) kjøtt. Dyrene som skal til for at du skal få i deg alt dette kjøttet må jo faktisk selv ha fôr og ikke minst vann. For at en gris skal få 1kg grisekjøtt må det til hele 8,4kg mat og 1kg biff må ha 18 000 vann (jeg kan ha regnet feil her. Det sto a pound of beef needs around 9,000 litres). Tenk om all maten som blir prossesert av dyrene for å lage kjøtt, istedet gikk rett til oss? Da hadde vi antagelig endt opp med mer enn dobbelt så mye mat, og denne nye maten kunne heller gått til å mate underernærte mennesker i fattige deler av verden.

Kjøttspising kan også være årsaken til så mye som 50% (!) av all forurensingen som blir sluppet ut på grunn av mennesker. Det vil si at det også er veldig miljøvennlig å spise mindre kjøtt.

Heldigvis er det i verden i dag kanskje hele 5-6 % som ikke spiser noe kjøtt i det hele tatt, og flere millioner som bevisst kutter ut mer og mer kjøtt fra maten sin.

Spiser du mye kjøtt?
Kommer du til å slutte å spise like mye kjøtt etter å ha fått visst alt dette?

Kilde: The Guardian
Bilde: Neatorama


Den lille kunstneren

Det er så rart å tenke på. Dette bildet la jeg ut på Deviantart 4. august, 2007. Det betyr at jeg faktisk lærte meg photoshop for over tre år siden! Wow… Det føles nesten som i går at jeg satt hjemme og så rart på alle de knappene og vinduene som jeg ikke skjønte bæret av.

Men det var ikke det jeg skulle skrive om her! Jeg skulle faktisk skrive om dette bildet som jeg lagde. De fleste som ser det tror nok egentlig bare det er en sånn «Haha! Se hva jeg kan gjøre i photoshop!». Det er det altså ikke.

Dette bildet var noe som bare plutselig dukket opp i hodet mitt på vei hjem fra skolen eller noe. Det første jeg tenkte var «Det må jeg lage!». Likevel gikk det en god stund fra jeg kom på det til jeg faktisk lagde det.

Når jeg først tenkte på bildet hadde jeg egentlig bare en liten fornemelse av følelsen jeg ville bildet skulle representere. Det er faktisk nå, to-tre år etter det virkelig, VIRKELIG har fått betydning for meg. Plutselig, for ca 1 år siden grep den følelsen, den som jeg tidligere bare hadde forestilt meg, tak i meg. Det er en følelse jeg tror de fleste, om de ikke har hatt, så kommer de ihvertfall til å få den. Heldigvis har jeg kommet meg over det nå, men det er en følelse jeg virkelig ikke liker å ha.

Følelsen jeg snakker om er en følelse av å rett og slett være tom (bildet heter «Empty»), et slags hult skall som bare vandrer rundt uten mål og mening. Jeg tror mange får den samtidig som de lurer på som egentlig er meningen med livet, men det kan også være en følelse en får når en er trist og nedfor.

Jeg syns det er veldig kult å tenke på at det er så lenge siden jeg lagde det, og ikke minst at det kunne bety så mye for meg i ettertid. Takk mitt fortidlige selv!

Hva syns du om bildet?
Hva tenkte du med en gang du så det?


Black please. And some spaghetti too!

Jeg har egentlig ikke mye fornuftig å komme med akkurat nå, så jeg sier bare beklager på forhånd for alt fjaset som kommer nå.

For det første vil jeg meddele at i løpet av de neste dagene skal jeg meddele noe stort! Så følg med!

For det andre var jeg i butikken i dag. Jeg skulle ha bananer, piffikrydder og vitamintabletter. Dette er hva jeg kjøpte.

selvsagt klarte jeg å kjøpe alt utenom det jeg skulle ha… I mitt forsvar så glemte jeg egentlig ikke vitamintabletter… Var bare det at jeg ikke klarte å finne noen uten insektsekret eller lignende. Hvorfor må absolutt folk stakke insektdritt i pillene sine bare for å gi dem litt glans?!

For det tredje har jeg farget håret. Hah! Guess you didn’t expect that, or what? Jeg skulle egentlig farge det mørke mørkebrunt, men det endte opp med å bli mørke, mørke mørkebrun. Jeg liker det egentlig ganske godt, selv om jeg har litt problemer med å venne meg til det…


Sider:123